Dommernes bok 19:30
Alle som så det, sa: Slikt har aldri hendt og aldri vært sett fra den dagen israelittene dro opp fra Egypt til denne dag. Ta dere dette til hjertet, rådslå dere og tal!
Alle som så det, sa: Slikt har aldri hendt og aldri vært sett fra den dagen israelittene dro opp fra Egypt til denne dag. Ta dere dette til hjertet, rådslå dere og tal!
Alle som så det, sa: Slikt er aldri gjort eller sett fra den dagen da Israels barn dro opp fra landet Egypt til denne dag. Tenk over det, rådslå dere og si hva dere mener.
Alle som så det, sa: Slikt er aldri hendt eller sett fra den dagen israelittene dro opp fra Egypts land og til denne dag. Legg dere dette på sinne, rådslå dere og tal om det.
Og alle som så det, sa: Slikt har aldri hendt eller vært sett fra den dagen Israels barn drog opp fra Egypts land til denne dag. Tenk over det, ta det til råds og tal!
Alle som så dette, sa: 'Slik har ikke skjedd eller blitt sett siden Israels folk kom ut av Egypt. Tenk over dette, søk råd, og tal!'
Og alle som så det, sa: «Slikt har ikke skjedd eller blitt sett fra den dagen Israels barn kom opp fra landet Egypt til denne dag. Betrakt dette, rådfør dere og tal ut.»
Og det var slik at alle som så det, sa: "Det har ikke vært noe slikt verk hverken gjort eller sett siden den dagen da Israels barn kom opp fra Egyptens land til denne dag: tenk over det, ta råd og del deres meninger."
Og alle som så det, sa: 'Noe slikt har verken skjedd eller blitt sett fra den dagen Israels barn dro opp fra Egypts land til i dag. Tenk nøye over dette, gi råd og tal.'
Alle som så det, sa: "Ingen slik ting har skjedd eller blitt sett siden den dagen Israels barn dro opp fra Egypts land til i dag. Tenk over dette, rådslå og tal."
Alle som så det sa: 'Slik er det aldri blitt gjort eller sett siden den dagen Israels barn kom opp fra Egypts land til denne dag. Overvei det, gi råd, og tal ut hva dere mener.'
Og det skjedde at alle som så dette, sa: «En slik handling har verken blitt gjort eller sett siden Israels barn kom ut av Egypt og fram til i dag. Vurder dette, ta det til etterretning og tal ut dine tanker.»
Alle som så det sa: 'Slik er det aldri blitt gjort eller sett siden den dagen Israels barn kom opp fra Egypts land til denne dag. Overvei det, gi råd, og tal ut hva dere mener.'
Alle som så det, sa: «Slikt har aldri skjedd eller vært sett fra den dagen Israel dro opp fra Egyptens land til i dag. Tenk på dette, rådslå, og ta avgjørelse!»
Everyone who saw it said, "Nothing like this has ever happened or been seen since the day the Israelites came up from the land of Egypt until now. Think it over, take counsel, and speak up!"
Alle som så det, sa: ‘Slikt har aldri hendt eller blitt sett fra den dagen Israels barn dro opp fra landet Egypt til i dag. Tenk over det, rådfør dere og tal.’
Og det skede, hver den, som det saae, han sagde: Saadant er ikke skeet eller seet fra den Dag, Israels Børn droge op af Ægypti Land, indtil denne Dag; tager dette til Hjerte, giver Raad og siger frem.
And it was so, that all that saw it said, There was no such deed done nor seen from the day that the children of Israel came up out of the land of Egypt unto this day: consider of it, take advice, and speak your minds.
Og det var slik at alle som så det, sa: 'Det har aldri skjedd eller blitt sett noe slikt fra den dagen Israels barn kom opp fra Egyptens land til denne dagen. Overvei dette, ta råd og gi ditt bifall.'
And so it was that all who saw it said, "Such a deed has not been done or seen from the day that the children of Israel came up from the land of Egypt until this day. Consider it, take counsel, and speak your minds."
And it was so, that all that saw it said, There was no such deed done nor seen from the day that the children of Israel came up out of the land of Egypt unto this day: consider of it, take advice, and speak your minds.
Alle som så det, sa: «Det har aldri skjedd eller vært sett en slik gjerning fra den dagen Israels barn dro opp fra Egyptens land til denne dag. Gå til rette, ta råd, og tal.»
Alle som så det sa: "Det har aldri skjedd noe slikt, heller ikke vært sett, siden den dagen Israels barn dro opp fra Egypt til denne dag; tenk på dette, ta råd, og tal ut om det."
Alle som så det sa: Slik en handling har aldri vært gjort eller sett fra den dagen Israels barn kom opp fra Egypt til denne dag. Tenk over det, ta råd, og tal.
Og han ga beskjed til mennene han sendte, og sa: Dette skal dere si til alle Israels menn, Har noen gang en slik handling blitt gjort fra den dagen da Israels barn dro ut av Egypt til i dag? Tenk på det, gransk det, og gi deres mening om det.
Who so euer sawe it, sayde: Soch a thinge hath not bene done ner sene, sence the tyme that ye children of Israel departed out of the londe of Egipte, vnto this daye. Now as concernynge this, take youre advysement, and geue yor councell, and shew it forth.
And all that saw it, said, There was no such thing done or seene since the time that the children of Israel came vp from the lande of Egypt vnto this day: consider the matter, consult and giue sentence.
And all that sawe it, sayde: There was no suche deede done or seene sence the childre of Israel came out of Egypt vnto this day. Consider the matter, take aduisement, and say your myndes.
And it was so, that all that saw it said, There was no such deed done nor seen from the day that the children of Israel came up out of the land of Egypt unto this day: consider of it, take advice, and speak [your minds].
It was so, that all who saw it said, There was no such deed done nor seen from the day that the children of Israel came up out of the land of Egypt to this day: consider it, take counsel, and speak.
And it hath come to pass, every one who seeth hath said, `There hath not been -- yea, there hath not been seen like this, from the day of the coming up of the sons of Israel out of the land of Egypt till this day; set your `heart' upon it, take counsel, and speak.'
And it was so, that all that saw it said, There was no such deed done nor seen from the day that the children of Israel came up out of the land of Egypt unto this day: consider it, take counsel, and speak.
And it was so, that all that saw it said, There was no such deed done nor seen from the day that the children of Israel came up out of the land of Egypt unto this day: consider it, take counsel, and speak.
And he gave orders to the men whom he sent, saying, This is what you are to say to all the men of Israel, Has ever an act like this been done from the day when the children of Israel came out of Egypt to this day? Give thought to it, turning it over in your minds, and give your opinion of it.
It was so, that all who saw it said, "There was no such deed done nor seen from the day that the children of Israel came up out of the land of Egypt to this day! Consider it, take counsel, and speak."
Everyone who saw the sight said,“Nothing like this has happened or been witnessed during the entire time since the Israelites left the land of Egypt! Take careful note of it! Discuss it and speak!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Mens de gjorde seg det godt, kom byens menn – noen lovløse menn – og omringet huset. De banket på døren og sa til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha samleie med ham.
23Huseieren gikk ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne nedrige gjerningen.
24Se, her er min datter, jomfruen, og hans medhustru. La meg føre dem ut. Dere kan vanære dem og gjøre med dem det som synes godt i deres øyne. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre denne nedrige gjerningen.
25Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen tak i medhustruen sin og førte henne ut til dem. De hadde samleie med henne og mishandlet henne hele natten til det ble morgen. Ved daggry lot de henne gå.
26Ved morgengry kom kvinnen og falt om ved inngangen til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.
27Om morgenen sto hennes herre opp, åpnet husets dører og gikk ut for å dra sin vei. Se, der lå hans medhustru ved husets inngang, med hendene på terskelen.
28Han sa til henne: Reis deg, så går vi! Men det kom ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet. Mannen reiste seg og dro hjem.
29Da han kom til huset sitt, tok han kniven, grep medhustruen sin og skar henne opp, lem for lem, i tolv stykker. Så sendte han delene rundt i hele Israels område.
3Benjamin fikk høre at Israels sønner hadde dratt opp til Mispa. Da sa Israels sønner: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen hende?
4Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte og sa: Til Gibea, som hører Benjamin til, kom jeg, jeg og medhustruen min, for å ta inn for natten.
5Da reiste mennene i Gibea seg mot meg, de omringet huset om natten. De tenkte å drepe meg, men min medhustru forgrep de seg på, og hun døde.
6Da tok jeg min medhustru, skar henne i stykker og sendte delene i hele Israels arveland, for de har gjort en skammelig nedrighet i Israel.
7Se, dere alle er Israels sønner. Legg nå fram deres ord og råd her.
8Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til sitt telt, og ingen vender hjem til sitt hus.
9Dette er det vi vil gjøre mot Gibea: Vi går mot den ved loddtrekning.
10Vi tar ut ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket. Når de kommer til Gibea i Benjamin, skal de gjøre med byen etter all den nedrighet som er gjort i Israel.
12Israels stammer sendte menn gjennom alle Benjamins stammer og sa: Hva er denne ondskapen som er skjedd hos dere?
13Gi nå ut mennene, de lovløse, som er i Gibea, så vil vi drepe dem og rydde ondskapen bort fra Israel! Men Benjamins sønner ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
1I de dagene var det ingen konge i Israel. En levitt, som bodde som fremmed i utkanten av Efraims fjellland, tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
2Men medhustruen hans ble sint på ham og gikk fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda. Der ble hun i fire måneder.
9Da mannen, med medhustruen og tjeneren, reiste seg for å gå, sa svigerfaren, jentas far, til ham: Se, dagen heller mot kveld; bli her i natt! Se, dagen går mot slutten; bli her, så kan du være ved godt mot. I morgen tidlig kan dere stå opp og dra videre, og du kan gå hjem til ditt bosted.
10Men mannen ville ikke bli natten over. Han sto opp og dro av sted og kom frem til Jebus – det er Jerusalem. Med ham var et par sadlede esler, og hans medhustru var med ham.
11Da de var nær Jebus, var dagen gått langt ned. Tjeneren sa til sin herre: Kom, la oss ta av og gå inn i denne jebusittiske byen og overnatte der.
11Du skal steine ham til døde, for han forsøkte å lokke deg bort fra Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, ut av slavehuset.
4da skal det bli meldt deg, og du skal høre om det og undersøke saken nøye. Og se, det er sant, saken er fastslått: denne avskyelige handlingen er gjort i Israel.
29De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? Da de undersøkte og lettet, sa de: Gideon, Joasjs sønn, har gjort dette.
31Benjamins sønner dro ut for å møte folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å slå ned noen blant folket, som før, på veiene, den ene som går opp til Betel og den andre til Gibea over marken, omkring tretti mann av Israel.
14Da tok de fem mennene som hadde vært og speidet landet Lajisj, til orde og sa til sine brødre: «Vet dere at det i disse husene finnes en efod og terafim og både et utskåret og et støpt bilde? Nå vet dere hva dere skal gjøre.»
19skal dere gjøre med ham slik han hadde tenkt å gjøre mot sin bror. Du skal rydde det onde bort fra din midte.
20De andre skal høre det og frykte, og de skal ikke lenger gjøre noe slikt ondt i din midte.
21Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han har latt bli igjen for å ta vare på huset. Da vil hele Israel høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og da vil motet styrkes hos alle som er med deg.
22Så slo de opp et telt for Absalom på taket. Og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i hele Israels påsyn.
10De avdekket hennes nakenhet; hennes sønner og døtre tok de, og henne slo de i hjel med sverd. Hun ble et skrekkens eksempel for kvinnene, og de fullbyrdet dommen over henne.
13Derfor sier Herren: Spør, ja, spør blant folkene: Hvem har hørt maken til dette? En grufull gjerning har jomfruen Israel gjort, og det i høy grad.
14Så dro de videre, og solen gikk ned da de var nær Gibea, som hører til Benjamin.
15De tok av dit for å gå inn og overnatte i Gibea. Da han kom dit, satte han seg på byens torg. Men det var ingen som tok dem inn i sitt hus for natten.
16Se, da kom en gammel mann fra sitt arbeid på marken om kvelden. Han var fra Efraims fjellland og bodde som tilflytter i Gibea, men mennene på stedet var benjaminitter.
11Dette er det dere skal gjøre: Alle menn og hver kvinne som har ligget med en mann, skal dere utrydde.
14noen lovløse menn har gått ut fra din midte og har forført innbyggerne i byen sin og sagt: «La oss gå og dyrke andre guder» – guder som dere ikke kjenner.
25I de dager var det ingen konge i Israel. Hver gjorde som han selv fant rett.
36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg som det har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
37De tok den og slo den med sverdets egg, både kongen, alle byene dens og alle som var der. Han lot ikke en eneste overlevende bli igjen, slik han hadde gjort med Eglon. Han viet den og alle som var der, til utryddelse.
6I de dagene var det ingen konge i Israel; hver gjorde det som var rett i sine egne øyne.
6Israels sønner hadde medynk med Benjamin, sin bror, og sa: I dag er én stamme av Israel blitt avskåret.