Hosea 10:9

Norsk lingvistic Aug 2025

Fra Gibeadagene har du syndet, Israel; der ble de stående. Skal ikke krigen nå innhente dem i Gibea, mot urettens sønner?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hos 9:9 : 9 De har sunket dypt i fordervelse som i Gibeas dager; han skal huske deres skyld, han skal straffe deres synder.
  • Sef 3:6-7 : 6 Jeg har utryddet folkeslag, deres hjørnetårn er lagt øde. Jeg har lagt deres gater øde uten noen som går der. Deres byer er ødelagt, uten mennesker, uten noen som bor der. 7 Jeg sa: Bare du ville frykte meg, ta imot tukt! Da skulle ikke hennes bolig bli utryddet, alt det jeg hadde fastsatt over henne. Sannelig, de sto tidlig opp og fordervet alle sine gjerninger.
  • Matt 23:31-32 : 31 Slik vitner dere mot dere selv at dere er sønner av dem som drepte profetene. 32 Så fyll da opp målet for fedrene deres!
  • 1 Mos 6:5 : 5 Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tanker og planer i hjertene deres bare var onde hele tiden.
  • 1 Mos 8:21 : 21 Herren kjente den gode duften og sa i sitt hjerte: Jeg vil ikke lenger forbanne jorden på grunn av mennesket, for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av. Jeg vil heller ikke lenger slå alt levende i hjel slik jeg har gjort.
  • Dom 19:22-30 : 22 Mens de gjorde seg det godt, kom byens menn – noen lovløse menn – og omringet huset. De banket på døren og sa til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha samleie med ham. 23 Huseieren gikk ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne nedrige gjerningen. 24 Se, her er min datter, jomfruen, og hans medhustru. La meg føre dem ut. Dere kan vanære dem og gjøre med dem det som synes godt i deres øyne. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre denne nedrige gjerningen. 25 Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen tak i medhustruen sin og førte henne ut til dem. De hadde samleie med henne og mishandlet henne hele natten til det ble morgen. Ved daggry lot de henne gå. 26 Ved morgengry kom kvinnen og falt om ved inngangen til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst. 27 Om morgenen sto hennes herre opp, åpnet husets dører og gikk ut for å dra sin vei. Se, der lå hans medhustru ved husets inngang, med hendene på terskelen. 28 Han sa til henne: Reis deg, så går vi! Men det kom ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet. Mannen reiste seg og dro hjem. 29 Da han kom til huset sitt, tok han kniven, grep medhustruen sin og skar henne opp, lem for lem, i tolv stykker. Så sendte han delene rundt i hele Israels område. 30 Alle som så det, sa: Slikt har aldri hendt og aldri vært sett fra den dagen israelittene dro opp fra Egypt til denne dag. Ta dere dette til hjertet, rådslå dere og tal!
  • Dom 20:5 : 5 Da reiste mennene i Gibea seg mot meg, de omringet huset om natten. De tenkte å drepe meg, men min medhustru forgrep de seg på, og hun døde.
  • Dom 20:13-14 : 13 Gi nå ut mennene, de lovløse, som er i Gibea, så vil vi drepe dem og rydde ondskapen bort fra Israel! Men Benjamins sønner ville ikke høre på sine brødre, israelittene. 14 Da samlet Benjamins sønner seg fra byene til Gibea for å dra ut i krig mot Israels sønner.
  • Dom 20:17-48 : 17 Israels menn, uten Benjamin, ble mønstret til sammen 400 000 menn som dro sverd; alle disse var krigere. 18 Israels sønner brøt opp, dro opp til Betel og spurte Gud: Hvem av oss skal gå først i kamp mot Benjamins sønner? Herren svarte: Juda først. 19 Israels sønner sto opp tidlig neste morgen og slo leir mot Gibea. 20 Israels menn gikk ut i kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte seg i slagorden mot dem ved Gibea. 21 Da dro Benjamins sønner ut fra Gibea og felte den dagen 22 000 mann av Israel. 22 Men folket, Israels menn, tok mot til seg og stilte opp igjen til kamp på det stedet hvor de hadde stilt seg opp den første dagen. 23 Israels sønner dro opp og gråt for Herren til kvelden. De spurte Herren: Skal jeg igjen rykke ut til kamp mot min bror Benjamin? Herren svarte: Gå opp mot ham! 24 Så rykket Israels sønner fram mot Benjamins sønner den andre dagen. 25 Benjamin dro ut mot dem fra Gibea den andre dagen og felte igjen 18 000 menn blant Israels sønner, alle som dro sverd. 26 Da dro alle Israels sønner og hele folket opp og kom til Betel. De gråt og ble sittende der for Herrens ansikt. De fastet den dagen til kvelden og bar fram brennoffer og fredsoffer for Herren. 27 Israels sønner spurte Herren – og Guds paktkiste sto der i de dagene – 28 og Pinehas, sønn av Elasar, sønn av Aron, sto og gjorde tjeneste der i de dagene. De sa: Skal jeg igjen gå ut i krig mot min bror Benjamins sønner, eller skal jeg la være? Herren svarte: Dra opp! For i morgen vil jeg gi ham i din hånd. 29 Så la Israel menn i bakhold rundt Gibea. 30 Israels sønner dro opp mot Benjamins sønner den tredje dagen og stilte seg opp mot Gibea som de hadde gjort før. 31 Benjamins sønner dro ut for å møte folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å slå ned noen blant folket, som før, på veiene, den ene som går opp til Betel og den andre til Gibea over marken, omkring tretti mann av Israel. 32 Da sa Benjamins sønner: De blir slått foran oss som første gang. Men Israels sønner sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene. 33 Da reiste alle Israels menn seg fra sine steder og stilte seg opp ved Baal-Tamar, og Israels bakhold brøt fram fra sitt sted, fra Maare-Geba. 34 Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom rett imot Gibea; kampen ble hard, og de visste ikke at ulykken var i ferd med å nå dem. 35 Herren slo Benjamin foran Israel. Israels sønner felte den dagen 25 100 mann i Benjamin, alle som dro sverd. 36 Da innså Benjamins sønner at de var slått. Israels menn ga Benjamin rom, for de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea. 37 Bakholdet skyndte seg, rykket fram mot Gibea, gikk inn i byen og slo hele byen med sverdets egg. 38 Det var avtalt tegn mellom Israels menn og bakholdet: Når de sendte opp en røyksøyle fra byen, 39 og israelittene vendte om i kampen, begynte Benjamin å felle omkring tretti mann blant israelittene. De sa: Ja, han er slått foran oss, som i den første kampen. 40 Men da røyksøylen begynte å stige fra byen som en søyle, vendte Benjamin seg og så – hele byen steg i røyk opp mot himmelen. 41 Da vendte Israels menn om, og Benjamin ble forferdet, for han så at ulykken var kommet over ham. 42 De vendte seg fra Israels menn mot veien til ørkenen, men kampen innhentet dem, og de som kom fra byene, hogg dem ned midt iblant dem. 43 De omringet Benjamin, forfulgte ham og trengte ham uten stans, helt til rett foran Gibea, mot soloppgangen. 44 Det falt 18 000 menn av Benjamin; alle var tapre krigere. 45 De vendte seg og flyktet ut i ørkenen mot Rimmon-klippen. På veiene felte de 5 000 mann, de forfulgte dem helt til Gidom og slo ytterligere 2 000 mann. 46 Slik var tallet på dem som falt av Benjamin den dagen: 25 000 menn som dro sverd; alle disse var tapre menn. 47 Men 600 menn vendte seg og flyktet ut i ørkenen til Rimmon-klippen. Der ble de på Rimmon-klippen i fire måneder. 48 Israels menn vendte tilbake mot Benjamins sønner og slo dem med sverdets egg – fra byene, både mennesker og dyr, alt som ble funnet. Også alle byene de fant, satte de i brann.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    9De har sunket dypt i fordervelse som i Gibeas dager; han skal huske deres skyld, han skal straffe deres synder.

    10Som druer i ørkenen fant jeg Israel; som en tidlig fiken på fikentreet når det først bærer, så jeg fedrene deres. Men de kom til Baal-Peor og viet seg til skammen; de ble avskyelige som det de elsket.

  • 8Offerhaugene i Aven, Israels synd, skal legges øde; torn og tistel skal skyte opp på altrene deres. De skal si til fjellene: Dekk oss! og til haugene: Fall over oss!

  • 75%

    12Israels stammer sendte menn gjennom alle Benjamins stammer og sa: Hva er denne ondskapen som er skjedd hos dere?

    13Gi nå ut mennene, de lovløse, som er i Gibea, så vil vi drepe dem og rydde ondskapen bort fra Israel! Men Benjamins sønner ville ikke høre på sine brødre, israelittene.

    14Da samlet Benjamins sønner seg fra byene til Gibea for å dra ut i krig mot Israels sønner.

  • 75%

    19Israels sønner sto opp tidlig neste morgen og slo leir mot Gibea.

    20Israels menn gikk ut i kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte seg i slagorden mot dem ved Gibea.

  • 34Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom rett imot Gibea; kampen ble hard, og de visste ikke at ulykken var i ferd med å nå dem.

  • 10Når jeg vil, skal jeg tukte dem; folkeslag skal samles mot dem når jeg binder dem for deres to misgjerninger.

  • 74%

    29Så la Israel menn i bakhold rundt Gibea.

    30Israels sønner dro opp mot Benjamins sønner den tredje dagen og stilte seg opp mot Gibea som de hadde gjort før.

    31Benjamins sønner dro ut for å møte folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å slå ned noen blant folket, som før, på veiene, den ene som går opp til Betel og den andre til Gibea over marken, omkring tretti mann av Israel.

  • 5Israels stolthet vitner mot dem; Israel og Efraim snubler i sin skyld, også Juda snubler sammen med dem.

  • 1Samaria må bære sin skyld, for hun har gjort opprør mot sin Gud. De skal falle for sverdet; småbarna deres blir knust, og gravide kvinner blir skåret opp.

  • 29De krysser vadestedet; Geba blir vår nattely. Rama skjelver, Sauls by Gibea flykter.

  • 11Israel har syndet; de har også brutt min pakt som jeg bød dem. De har tatt av det som var bannlyst, de har til og med stjålet, de har løyet og lagt det blant sine eiendeler.

  • 5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene. Men landet deres er fylt av skyld mot Israels Hellige.

  • 73%

    9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus. Da kom Israel i stor nød.

    10Da ropte israelittene til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og dyrket Ba'al-gudene.

  • 1Når jeg vil lege Israel, blir Efraims skyld og Samarias ondskap avslørt. For de bedriver falskhet: Tyven bryter inn, en røverbande plyndrer ute på gaten.

  • 15Om du driver hor, Israel, må ikke Juda gjøre seg skyldig. Kom ikke til Gilgal, gå ikke opp til Bet-Aven, og sverg ikke: «Så sant Herren lever!»

  • 10Vi tar ut ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket. Når de kommer til Gibea i Benjamin, skal de gjøre med byen etter all den nedrighet som er gjort i Israel.

  • 15Slik skal Betel gjøre med dere for deres store ondskap. Ved daggry blir Israels konge fullstendig utslettet.

  • 9Israels barn gjorde i skjul det som ikke var rett mot Herren, sin Gud. De bygde seg offerhauger i alle sine byer, fra vakttårn til befestet by.

  • 11Jeg har talt til profetene, jeg har gitt mange syner; ved profetene taler jeg i lignelser.

  • 19Din pryd, Israel, ligger drept på dine høyder. Hvordan er heltene falt!

  • 72%

    36Da innså Benjamins sønner at de var slått. Israels menn ga Benjamin rom, for de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.

    37Bakholdet skyndte seg, rykket fram mot Gibea, gikk inn i byen og slo hele byen med sverdets egg.

  • 3Benjamin fikk høre at Israels sønner hadde dratt opp til Mispa. Da sa Israels sønner: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen hende?

  • 7Hvordan skulle jeg kunne tilgi deg for dette? Barna dine har forlatt meg og sverger ved ikke‑guder. Jeg gav dem alt de trengte, men de drev hor; de strømmet til horehus.

  • 5Alt dette på grunn av Jakobs brudd og Israels hus synder. Hva er Jakobs brudd? Er det ikke Samaria? Hva er høydene i Juda? Er det ikke Jerusalem?

  • 8Gilead er en by med ugjerningsmenn, full av blodspor.

  • 7Dette skjedde fordi israelittene hadde syndet mot Herren, sin Gud, han som hadde ført dem opp fra Egypt, bort fra faraos, kongen i Egypt, hånd. De fryktet andre guder

  • 1Filisterne førte krig mot Israel. Israelittene flyktet for filisterne, og mange falt og døde på fjellet Gilboa.

  • 10I Israels hus har jeg sett en grufull ting: Der driver Efraim med hor; Israel er blitt urent.

  • 22Israels barn fortsatte i alle de syndene som Jeroboam gjorde; de vendte ikke fra dem.

  • 9Du går til grunne, Israel, for du vender deg mot meg, mot din hjelper.

  • 21En røst høres på de bare haugene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.

  • 13Dere har pløyd ondskap, urett har dere høstet; dere har spist løgnens frukt – fordi du satte din lit til din vei, til mengden av dine helter.

  • 15All deres ondskap er i Gilgal; der hatet jeg dem. For deres onde gjerningers skyld vil jeg drive dem ut av mitt hus. Jeg vil ikke lenger elske dem; alle deres fyrster er trassige.

  • 3Israel har forkastet det gode; en fiende skal jage ham.

  • 6Israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. De dyrket Ba'al-gudene og Astarte-bildene og gudene i Aram, i Sidon og i Moab, gudene hos ammonittene og hos filisterne. De forlot Herren og dyrket ham ikke.

  • 34Israels barn husket ikke Herren, sin Gud, som hadde berget dem fra hånden til alle fiendene rundt omkring.

  • 10Israels hovmod vitner mot dem; likevel vender de ikke tilbake til Herren, sin Gud, og i alt dette søker de ham ikke.

  • 7Det som var gjort, var ondt i Guds øyne, og han slo Israel.

  • 1Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren ga dem i hendene på Midjan i sju år.

  • 9Han sa til meg: «Skylden til Israels hus og Juda er stor, svært, svært stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser ikke.»

  • 10Med sverd skal alle synderne i mitt folk dø, de som sier: Ulykken skal ikke nå oss eller komme over oss.

  • 3Jeg kjenner Efraim, Israel er ikke skjult for meg; for nå har du drevet hor, Efraim, Israel er blitt uren.