Jeremia 3:21
En røst høres på de bare haugene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En røst høres på de bare haugene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En røst ble hørt på høydene: gråt og ydmyke bønner fra Israels barn, fordi de har forvrengt sin vei og glemt Herren sin Gud.
En røst høres på de nakne høydene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei; de har glemt Herren sin Gud.
En røst høres på de nakne høydene, Israels barns gråt og bønn, for de har forvrengt sin vei og glemt HERREN sin Gud.
En stemme høres fra høydene, gråt og inderlige bønner fra Israels barn, fordi de har vridd sine veier og glemt Herren sin Gud.
En røst ble hørt på høydene, gråt og bønnfalling fra Israels barn, fordi de har fordreid sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En stemme ble hørt på de høye steder, gråt og bønn fra Israels barn, for de har vridd om sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
En røst høres på de høye stedene, Israels barns gråt av ydmyke bønnfallinger; for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En lyd høres på høydene, gråt og bønn fra Israels barn, fordi de gjorde sin vei krokete og glemte Herren sin Gud.
En røst ble hørt på høydene, gråt og bønner fra Israels barn; for de har ødelagt sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
En stemme ble hørt fra de høye stedene – gråt og bønner fra Israels barn – for de har forvridd sin vei og glemt HERREN sin Gud.
En røst ble hørt på høydene, gråt og bønner fra Israels barn; for de har ødelagt sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
På de bare høyder høres en stemme: gråt og bønn fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
A voice is heard on the barren heights: the weeping and pleading of the people of Israel, because they have perverted their ways and have forgotten the LORD their God.
En røst høres på høydedragene, gråt og bønner fra Israels barn, fordi de har vridd seg bort fra sine veier og glemt Herren sin Gud.
Der er hørt en Røst paa de høie Steder, Israels Børns ydmyge Begjæringers Graad; thi de have forvendt deres Vei, de have forglemt Herren deres Gud.
A voice was heard upon the high places, weeping and supplications of the children of Israel: for they have perverted their way, and they have forgotten the LORD their God.
En stemme ble hørt på høydene, gråten og bønnene fra Israels barn: for de har fordreid sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
A voice was heard upon the high places, weeping and supplications of the children of Israel: for they have perverted their way, and they have forgotten the LORD their God.
A voice was heard upon the high places, weeping and supplications of the children of Israel: for they have perverted their way, and they have forgotten the LORD their God.
En stemme høres på de bare høydene, gråt og bønner fra Israels barn; fordi de har forvrengt sin vei, har de glemt Herren sin Gud.
En stemme høres på høydene, gråt og bønn fra Israels barn, for de har fordreid sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En stemme høres på de nakne høyder, gråt og forbønnene til Israels barn; fordi de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En stemme høres på de åpne høydene, gråt og bønner fra Israels barn; fordi deres vei er forvrengt, har de ikke holdt Herren deres Gud i tankene.
And therfore the voyce of the children of Israel was herde on euery side, wepinge and waylinge: for they haue defyled their waye, and forgotten God their LORDE.
A voice was heard vpon the hie places, weeping and supplications of the children of Israel: for they haue peruerted their way, and forgotten the Lord their God.
The voyce of the children of Israel was hearde on hye, weepyng and waylyng: for that they haue defiled their way, and forgotten God their Lorde.
A voice was heard upon the high places, weeping [and] supplications of the children of Israel: for they have perverted their way, [and] they have forgotten the LORD their God.
A voice is heard on the bare heights, the weeping [and] the petitions of the children of Israel; because they have perverted their way, they have forgotten Yahweh their God.
A voice on high places is heard -- weeping, Supplications of the sons of Israel, For they have made perverse their way, They have forgotten Jehovah their God.
A voice is heard upon the bare heights, the weeping `and' the supplications of the children of Israel; because they have perverted their way, they have forgotten Jehovah their God.
A voice is heard upon the bare heights, the weeping [and] the supplications of the children of Israel; because they have perverted their way, they have forgotten Jehovah their God.
A voice is sounding on the open hilltops, the weeping and the prayers of the children of Israel; because their way is twisted, they have not kept the Lord their God in mind.
A voice is heard on the bare heights, the weeping [and] the petitions of the children of Israel; because they have perverted their way, they have forgotten Yahweh their God.
“A noise is heard on the hilltops. It is the sound of the people of Israel crying and pleading to their gods. Indeed they have followed sinful ways; they have forgotten to be true to the LORD their God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Vend tilbake, frafalne barn! Jeg vil lege deres frafall. «Se, her er vi, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.»
23Sannelig, det er bare løgn med haugene, larm fra fjellene. Sannelig, hos Herren vår Gud er Israels frelse.
20Sannelig, som en kvinne er troløs mot sin mann, slik har dere vært troløse mot meg, Israels hus, sier Herren.
11Herren sa til meg: Frafalne Israel har vist seg mer rettferdig enn den troløse Juda.
12Gå og rop disse ordene mot nord og si: Vend tilbake, frafalne Israel, sier Herren. Jeg vil ikke se strengt på dere, for jeg er barmhjertig, sier Herren; jeg holder ikke vrede for alltid.
13Bare erkjenn din skyld: at du har trosset Herren din Gud, at du spredte dine veier for fremmede under hvert grønt tre; men min røst hørte dere ikke, sier Herren.
14Vend tilbake, frafalne barn, sier Herren. For jeg er herre over dere. Jeg vil ta dere, én fra en by og to fra en slekt, og føre dere til Sion.
1Samaria må bære sin skyld, for hun har gjort opprør mot sin Gud. De skal falle for sverdet; småbarna deres blir knust, og gravide kvinner blir skåret opp.
10Da ropte israelittene til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og dyrket Ba'al-gudene.
7Hvordan skulle jeg kunne tilgi deg for dette? Barna dine har forlatt meg og sverger ved ikke‑guder. Jeg gav dem alt de trengte, men de drev hor; de strømmet til horehus.
6Vend om til ham som dere i dyp troløshet har vendt dere bort fra, Israels barn!
4Ve, syndig folk, et folk tynget av skyld, avkom av ugjerningsmenn, sønner som ødelegger! De har forlatt Herren, de har foraktet Israels Hellige, de har vendt seg bort.
7Mitt folk er bundet til frafall fra meg; selv om de roper til Den Høyeste, reiser han dem ikke opp.
19Hør, kvinner, Herrens ord, og la øret ta imot ordet fra hans munn! Lær døtrene deres klagesang, og hver kvinne sin venninne en sørgesang.
31Dere slekter, hør Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et land av dypeste mørke? Hvorfor sier mitt folk: «Vi vandrer fritt, vi kommer ikke mer til deg»?
10De er vendt tilbake til fedrenes synder, de første, de som nektet å høre mine ord. De gikk etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg sluttet med deres fedre.
4I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen. Gråtende skal de gå, og de skal søke Herren, sin Gud.
19Din ondskap tukter deg, dine frafall refser deg. Forstå og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at du ikke har frykt for meg, sier Herren, Allhærs Gud.
17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så folkeslag får herske over dem! Hvorfor skal det sies blant folkene: Hvor er deres Gud?’
15For mitt folk har glemt meg; de brenner røkelse til det som er tomt. De har fått dem til å snuble fra sine veier, fra de eldgamle stiene, så de går på stier, en vei som ikke er bygd opp.
7Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne; de glemte Herren, sin Gud, og de tjente Ba’alene og Asjera-stolpene.
13Ve dem, for de har flyktet fra meg! Ødeleggelse over dem, for de har gjort opprør mot meg! Jeg vil løse dem ut, men de taler løgn mot meg.
14De roper ikke til meg av hjertet, men hyler på sine senger. For korn og ny vin skjærer de seg; de vender seg bort fra meg.
6Mitt folk er bortkomne sauer; deres gjetere har ført dem vill. De har ført dem fra fjell til ås, de har glemt sitt hvilested.
2Til meg roper de: "Min Gud, vi kjenner deg – vi, Israel."
1Hør dette ordet, den klagesangen jeg løfter opp over dere, Israels hus.
6I kong Josjias dager sa Herren til meg: Har du sett hva frafalne Israel har gjort? Hun gikk opp på hver høy ås og under hvert grønt tre og drev hor der.
7Jeg sa: Etter at hun har gjort alt dette, skal hun vende tilbake til meg. Men hun vendte ikke tilbake. Det så hennes troløse søster Juda.
6For våre fedre har vært troløse og gjort det som er ondt i Herren vår Guds øyne. De forlot ham, vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og vendte ham ryggen.
13De fulgte stivheten i sitt hjerte og Baalene, som fedrene deres lærte dem.
47og de tar det til hjertet i landet der de er bortført, og de vender om og bønnfaller deg i landet til dem som førte dem bort, og sier: Vi har syndet og gjort urett, vi har handlet gudløst,
1Hør Herrens ord, Israels barn! For Herren har sak mot dem som bor i landet: Det finnes ikke troskap, ikke kjærlighet og ingen kunnskap om Gud i landet.
10Israels hovmod vitner mot dem; likevel vender de ikke tilbake til Herren, sin Gud, og i alt dette søker de ham ikke.
6Med småfeet og storfeet sitt går de for å søke Herren, men de finner ham ikke; han har trukket seg bort fra dem.
25La oss legge oss ned i vår skam, og la vår vanære dekke oss. For vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag, og vi har ikke lyttet til Herren vår Guds røst.
13Dette gjør dere for det andre: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klage, fordi han ikke lenger vender seg til offergaven og tar imot den med velvilje fra deres hånd.
1Om du vender om, Israel, sier Herren, til meg skal du vende om. Om du tar bort styggedommene dine fra mitt ansikt og ikke flakker omkring,
10Da ropte de til Herren og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og dyrket ba'alene og astartene. Men frels oss nå fra våre fienders hånd, så vil vi tjene deg.
2Hør, himmel, og lytt, jord, for Herren har talt: Barn har jeg fostret og opphøyd, men de har gjort opprør mot meg.
12Men også nå, sier Herren: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.
6Du har forlatt meg, sier Herren; du går baklengs. Derfor rakte jeg ut hånden mot deg og ødela deg; jeg er trett av å vise medynk.
11For både Israels hus og Judas hus har vært troløse mot meg, sier Herren.
1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, israelittene, mot hele slekten som jeg førte opp fra Egypt:
1De sier: Hvis en mann sender sin kone bort, og hun går fra ham og blir en annen manns, kan han da vende tilbake til henne igjen? Ville ikke det landet da bli sterkt vanhelliget? Du har drevet hor med mange elskere – og nå vil du vende tilbake til meg? sier Herren.
2Løft blikket mot de bare haugene og se! Hvor er det du ikke har ligget? Langs veiene satt du og ventet på dem, som en araber i ørkenen. Du vanhelliget landet med din hor og din ondskap.
4Deres gjerninger tillater dem ikke å vende om til sin Gud; for en ånd av hor er i deres indre, og de kjenner ikke Herren.
37og de kommer til seg selv i landet hvor de er bortført, og de vender om og bønnfaller deg i landet der de holdes fanget og sier: Vi har syndet, vi har gjort urett og vi har handlet ondt,
20Vi vet, HERRE, vår ondskap, våre fedres skyld; for vi har syndet mot deg.
21Sett deg veimerker, reis deg veiskilt! Legg hjertet til veien, den veien du gikk. Vend tilbake, jomfru Israel, vend tilbake til disse byene dine.
7Siden fedrenes dager har dere veket av fra mine forskrifter og ikke holdt dem. Vend om til meg, så vil jeg vende meg til dere, sier Herren, Allhærs Gud. Men dere sier: «Hvordan skal vi vende om?»