Israel er en frodig vinranke som bærer frukt for seg selv; jo mer frukt han fikk, desto flere altere bygde han. Jo bedre landet hans ble, desto vakrere steinstøtter reiste de.

Israel er en frodig vinranke som bærer frukt for seg selv. Jo mer frukt han fikk, desto flere altere bygde han; jo bedre det gikk i landet, desto mer prydet de steinstøttene.

Deres hjerte er delt; nå skal de stå skyldige. Han skal bryte ned altrene deres og ødelegge steinstøttene deres.

Hjertet deres er delt; nå må de bære sin skyld. Han skal rive ned deres altere og ødelegge deres steinstøtter.

For nå skal de si: Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Og hva kan vel en konge gjøre for oss?

For nå skal de si: «Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Og hva kan kongen gjøre for oss?»

De taler ord, sverger falske eder, slutter pakt; derfor skyter dommen opp som giftig ugress i furemarken.

De taler tomme ord, sverger falske eder og slutter pakt; derfor skyter dommen opp som en gifturt i furer på marken.

Innbyggerne i Samaria skjelver for kalvene i Bet-Aven. Ja, folket sørger over den, og dets avgudsprester klager over den – over dens herlighet – fordi den er tatt bort fra den.

Samarias innbyggere skal skjelve for kalven i Bet-Aven. Folket sørger over den, og dens avgudsprester jamrer over dens herlighet, for den er tatt bort.

Også den skal føres til Assur som gave til kong Jareb. Efraim skal få skam, og Israel skal skamme seg over sitt råd.

Også den skal bli ført til Assyria som en gave til kong Jareb. Efraim blir grepet av skam, og Israel skal skamme seg over sitt råd.

Samaria: Hennes konge er borte, som skum på vannflaten.

Samaria blir ødelagt, hennes konge blir som skum på vannflaten.

Offerhaugene i Aven, Israels synd, skal legges øde; torn og tistel skal skyte opp på altrene deres. De skal si til fjellene: Dekk oss! og til haugene: Fall over oss!

Ondskapens offerhauger, Israels synd, skal bli utslettet; torne og tistel skal gro over deres altere. Da skal de si til fjellene: «Skjul oss!» og til haugene: «Fall over oss!»

Fra Gibeadagene har du syndet, Israel; der ble de stående. Skal ikke krigen nå innhente dem i Gibea, mot urettens sønner?

Fra Gibeas dager har du syndet, Israel; der ble de stående. Skal ikke krigen nå dem i Gibea, mot ondskapens sønner?

Når jeg vil, skal jeg tukte dem; folkeslag skal samles mot dem når jeg binder dem for deres to misgjerninger.

Når det passer meg, vil jeg tukte dem; folkeslag skal samles mot dem når de blir bundet for sine to misgjerninger.

Efraim var en opplært kvige som elsket å treske; jeg skånet den vakre nakken hennes. Men jeg vil legge åk på Efraim; Juda skal pløye, Jakob skal harve for seg.

Efraim er en trenet kvige som elsker å treske; men jeg la åk over den vakre nakken. Jeg vil spenne Efraim for plogen; Juda skal pløye, Jakob skal harve.

Så for dere med rettferd, høst etter miskunn! Bryt ny jord for dere! For det er tid for å søke Herren, til han kommer og lar rettferd regne over dere.

Så for dere etter rettferd, høst etter kjærlighet! Bryt opp ny jord for dere! Det er tid til å søke Herren, til han kommer og lar rettferd regne over dere.

Dere har pløyd ondskap, urett har dere høstet; dere har spist løgnens frukt – fordi du satte din lit til din vei, til mengden av dine helter.

Dere har pløyd ondskap, dere har høstet urett og spist frukten av løgn, for du har satt din lit til din vei, til mengden av dine krigere.

Derfor skal det reise seg en larm blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli ødelagt – som da Shalman la Bet-Arbel i grus på krigens dag; mor med barn ble knust.

Derfor skal det bli larm i ditt folk, og alle dine festninger blir ødelagt, som da Sjalman ødela Bet-Arbel på krigens dag; mor ble knust sammen med barna.

Slik skal Betel gjøre med dere for deres store ondskap. Ved daggry blir Israels konge fullstendig utslettet.

Slik skal Betel gjøre med dere på grunn av deres onde ondskap. Ved daggry blir Israels konge fullstendig utryddet.