Dommernes bok 21:1
Israels menn sverget i Mispa og sa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
Israels menn sverget i Mispa og sa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
Israels menn hadde avlagt ed i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til kone.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til ekte med en mann fra Benjamin.
Israelittene sverget i Mispa og sa: 'Ingen av oss skal gi våre døtre til benjaminittene som koner.'
Folkene i Israel hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til hustru.
Mennene i Israel hadde sverget i Mizpeh og sagt: Ingen av oss skal gi vår datter til Benjamin til ektefelle.
Israels menn hadde sverget i Mispa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamins stamme som hustru.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamins stamme for å bli deres hustru.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.
Nå hadde israelittene sverget i Mizpeh og sagt: Ingen av oss skal la sin datter gifte seg med Benjamin.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sa: Ingen av oss skal gi sin datter til benjaminittene til ekte.
The men of Israel had sworn at Mizpah, saying, 'None of us will give his daughter in marriage to Benjamin.'
Mennene i Israel hadde sverget i Mispa og sagt: 'Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamins stamme som kone.'
Og Israels Mænd havde svoret i Mizpa og sagt: Der skal Ingen af os give Benjamin sin Datter til Hustru.
Now the men of Israel had sworn in Mizpeh, saying, There shall not any of us give his daughter unto Benjamin to wife.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til en benjaminitisk mann.
Now the men of Israel had sworn in Mizpeh, saying, None of us shall give his daughter to Benjamin as a wife.
Now the men of Israel had sworn in Mizpeh, saying, There shall not any of us give his daughter unto Benjamin to wife.
Nå hadde Israels menn sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til kone.
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: «Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.»
Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
Nå hadde Israels menn avlagt en ed i Mispa, og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.
The men of Israel had swore at Mispa, and sayde: Noman shal geue his doughter to the BenIamites to wife.
Moreouer, the men of Israel sware in Mizpeh, saying, None of vs shall giue his daughter vnto the Beniamites to wyfe.
And the men of Israel sware in Mispah, saying: Ther shal none of vs geue his daughter vnto any of Beniamin to wife.
¶ Now the men of Israel had sworn in Mizpeh, saying, There shall not any of us give his daughter unto Benjamin to wife.
Now the men of Israel had sworn in Mizpah, saying, There shall not any of us give his daughter to Benjamin as wife.
And the men of Israel have sworn in Mizpeh, saying, `None of us doth give his daughter to Benjamin for a wife.'
Now the men of Israel had sworn in Mizpah, saying, There shall not any of us give his daughter unto Benjamin to wife.
Now the men of Israel had sworn in Mizpah, saying, There shall not any of us give his daughter unto Benjamin to wife.
Now the men of Israel had taken an oath in Mizpah, saying, Not one of us will give his daughter as a wife to Benjamin.
Now the men of Israel had sworn in Mizpah, saying, "There shall not any of us give his daughter to Benjamin as wife."
600 Brides for 600 Brothers The Israelites had taken an oath in Mizpah, saying,“Not one of us will allow his daughter to marry a Benjaminite.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12De fant blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fire hundre unge kvinner, jomfruer, som ikke hadde ligget med noen mann. Dem førte de til leiren i Sjilo, som ligger i Kanaans land.
13Hele forsamlingen sendte bud og talte til benjaminittene som var på Rimmon-klippen, og de bød dem fred.
14Benjamin kom tilbake på den tiden, og de gav dem de kvinnene som de hadde latt leve av kvinnene fra Jabesj i Gilead; men det var ikke nok for dem.
15Folket hadde medynk med Benjamin, for Herren hadde skapt en brist i Israels stammer.
16Da sa forsamlingens eldste: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får kvinner? For kvinner er blitt utryddet i Benjamin.
17En arvedel må sikres for de overlevende i Benjamin, så en stamme ikke blir utslettet fra Israel.
18Men vi kan ikke gi dem kvinner av døtrene våre, for Israels sønner har sverget: Forbannet er den som gir en kvinne til Benjamin.
19De sa: Se, det er en høytid for Herren i Sjilo fra år til år, den som ligger nord for Betel, øst for veien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Levbona.
20De gav benjaminittene dette påbudet: Gå og legg dere på lur i vingårdene.
21Hold utkikk: Når Sjilos døtre kommer ut for å danse i runddansene, skal dere komme fram fra vingårdene og hver av dere gripe en av Sjilos døtre til kone og dra til Benjamins land.
22Når fedrene deres eller brødrene deres kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær barmhjertige mot dem! For vi tok ikke en kone til hver av dem i krigen; dessuten var det ikke dere som gav dem til dem. Hadde dere gjort det, ville dere nå vært skyldige.
23Benjaminittene gjorde slik. De tok seg kvinner etter tallet på dem blant de dansende som de hadde røvet, dro av sted, vendte tilbake til sin arvelodd, bygde opp byene og bosatte seg der.
24På den tiden dro Israels menn derfra, hver til sin stamme og sin familie. De brøt opp derfra, hver til sin arvelodd.
5Israels sønner sa: Hvem av alle Israels stammer kom ikke opp i forsamlingen for Herren? For den store eden var: Den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skal straffes med døden.
6Israels sønner hadde medynk med Benjamin, sin bror, og sa: I dag er én stamme av Israel blitt avskåret.
7Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får koner? Vi har jo sverget ved Herren ikke å gi dem noen av våre døtre til koner.
8De sa: Hvem av Israels stammer kom ikke opp til Herren i Mispa? Og se, fra Jabesj i Gilead kom det ingen til leiren, til forsamlingen.
2Folket kom til Betel og ble der til kvelden for Guds ansikt. De løftet røsten og gråt høyt.
3Benjamin fikk høre at Israels sønner hadde dratt opp til Mispa. Da sa Israels sønner: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen hende?
10Vi tar ut ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket. Når de kommer til Gibea i Benjamin, skal de gjøre med byen etter all den nedrighet som er gjort i Israel.
11Alle Israels menn samlet seg til byen, som én mann, forenet.
12Israels stammer sendte menn gjennom alle Benjamins stammer og sa: Hva er denne ondskapen som er skjedd hos dere?
13Gi nå ut mennene, de lovløse, som er i Gibea, så vil vi drepe dem og rydde ondskapen bort fra Israel! Men Benjamins sønner ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
14Da samlet Benjamins sønner seg fra byene til Gibea for å dra ut i krig mot Israels sønner.
30Vi sluttet oss til våre brødre, våre stormenn, og bandt oss med ed og forbannelse til å vandre etter Guds lov, den som ble gitt ved Moses, Guds tjener, og til å holde og gjøre alle budene fra Herren, vår Herre, hans dommer og forskrifter.
25Jeg gikk i rette med dem og forbannet dem, jeg slo noen av mennene og rev dem i håret. Jeg tok dem i ed ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til sønnene deres, og dere skal ikke ta deres døtre til sønnene deres eller for dere selv.
37Min herre lot meg sverge og sa: ‘Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne i landet hvor jeg bor.
19Israels sønner sto opp tidlig neste morgen og slo leir mot Gibea.
20Israels menn gikk ut i kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte seg i slagorden mot dem ved Gibea.
21Da dro Benjamins sønner ut fra Gibea og felte den dagen 22 000 mann av Israel.
1Da dro alle Israels sønner ut, og hele menigheten samlet seg som én mann, fra Dan til Beersjeba og fra Gileads land, for Herren i Mispa.
18Men israelittene slo dem ikke, for menighetens ledere hadde sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Da knurret hele menigheten mot lederne.
19Da sa alle lederne til hele menigheten: Vi har sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi ikke røre dem.
3og jeg lar deg sverge ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne som jeg bor blant.
8Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til sitt telt, og ingen vender hjem til sitt hus.
23Israels sønner dro opp og gråt for Herren til kvelden. De spurte Herren: Skal jeg igjen rykke ut til kamp mot min bror Benjamin? Herren svarte: Gå opp mot ham!
24Så rykket Israels sønner fram mot Benjamins sønner den andre dagen.
25Benjamin dro ut mot dem fra Gibea den andre dagen og felte igjen 18 000 menn blant Israels sønner, alle som dro sverd.
17Ammonittene ble kalt sammen og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.
50«Dersom du mishandler døtrene mine eller tar andre koner i tillegg til døtrene mine – ingen er med oss; se, Gud er vitne mellom meg og deg.»
31Benjamins sønner dro ut for å møte folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å slå ned noen blant folket, som før, på veiene, den ene som går opp til Betel og den andre til Gibea over marken, omkring tretti mann av Israel.
32Da sa Benjamins sønner: De blir slått foran oss som første gang. Men Israels sønner sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.
39og israelittene vendte om i kampen, begynte Benjamin å felle omkring tretti mann blant israelittene. De sa: Ja, han er slått foran oss, som i den første kampen.
17Israels menn, uten Benjamin, ble mønstret til sammen 400 000 menn som dro sverd; alle disse var krigere.
17Mennene sa til henne: «Vi blir fri for den eden som du har latt oss sverge,
16«Da vil vi gi dere døtrene våre, og deres døtre vil vi ta til oss. Vi vil bo hos dere, og vi blir ett folk.»
21Da svarte Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasses stamme og talte til overhodene for Israels tusener:
8Hver datter som arver eiendom fra en av israelittenes stammer, skal gifte seg med en mann fra slekten i sin fars stamme, for at israelittene skal beholde hver sin fedrearv.