Dommernes bok 10:17

Norsk lingvistic Aug 2025

Ammonittene ble kalt sammen og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 11:29 : 29 Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro videre gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.
  • 1 Mos 31:49 : 49 og Mispa, for han sa: «Må Herren holde vakt mellom meg og deg når vi ikke ser hverandre.»
  • Dom 11:11 : 11 Jefta gikk med Gileads eldste, og folket satte ham over seg til hode og til anfører. Jefta la frem alle sine ord for Herren i Mispa.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Da dro alle Israels sønner ut, og hele menigheten samlet seg som én mann, fra Dan til Beersjeba og fra Gileads land, for Herren i Mispa.

  • 80%

    7Da flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han gav dem i hendene på filisterne og ammonittene.

    8I atten år knuste og mishandlet de israelittene, alle israelittene på den andre siden av Jordan, i amorittenes land, i Gilead.

    9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus. Da kom Israel i stor nød.

  • 18Folket, Gileads ledere, sa til hverandre: Hvem er den mannen som begynner å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder for alle som bor i Gilead.

  • 78%

    4Etter en tid gikk ammonittene til krig mot Israel.

    5Da ammonittene førte krig mot Israel, gikk Gileads eldste av sted for å hente Jefta fra landet Tob.

    6De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så vil vi kjempe mot ammonittene.

  • 17Samuel kalte folket sammen for Herren i Mispa.

  • 76%

    5Samuel sa: «Samle hele Israel i Mispa, så vil jeg be til Herren for dere.»

    6De samlet seg i Mispa, hentet vann og helte det ut for Herren. Den dagen fastet de og sa der: «Vi har syndet mot Herren.» Og Samuel dømte israelittene i Mispa.

    7Da filisterne fikk høre at israelittene hadde samlet seg i Mispa, dro filisterfyrstene opp mot Israel. Da israelittene hørte det, ble de redde for filisterne.

  • 12Da israelittene hørte det, samlet hele Israels menighet seg i Sjilo for å dra opp mot dem til krig.

  • 14Da samlet Benjamins sønner seg fra byene til Gibea for å dra ut i krig mot Israels sønner.

  • 75%

    11Jefta gikk med Gileads eldste, og folket satte ham over seg til hode og til anfører. Jefta la frem alle sine ord for Herren i Mispa.

    12Deretter sendte Jefta sendebud til ammonittenes konge og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, siden du er kommet mot meg for å kjempe i mitt land?

    13Ammonittenes konge sa til Jeftas sendebud: Da Israel kom opp fra Egypt, tok de mitt land fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi det nå tilbake i fred.

    14Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge

    15og sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene.

  • 19Israels sønner sto opp tidlig neste morgen og slo leir mot Gibea.

  • 33Hele Midjan og Amalek og folkene fra Østen samlet seg; de krysset over og slo leir i Jisre’eldalen.

  • 8Ammonittene rykket ut og stilte seg i slagorden ved porten, mens arameerne fra Soba og Rehob og mennene i Tob og i Maaka stod for seg ute på marken.

  • 9Ammonittene dro ut og stilte seg til kamp ved byporten, og kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.

  • 8Så kom Amalek og gikk til angrep på Israel i Refidim.

  • 1Nahasj, ammonitten, dro opp og beleiret Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: Slutt en avtale med oss, så skal vi tjene deg.

  • 32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.

  • 11Alle Israels menn samlet seg til byen, som én mann, forenet.

  • 29Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro videre gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.

  • 26Israel og Absalom slo leir i Gilead.

  • 27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg ondt ved å føre krig mot meg. Må Herren, dommeren, dømme i dag mellom israelittene og ammonittene.

  • 23Israels menn fra Naftali, fra Asjer og fra hele Manasse ble kalt ut, og de forfulgte Midjan.

  • 8Gileads eldste sa til Jefta: Derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Gå med oss, så skal du kjempe mot ammonittene og være vårt hode over alle som bor i Gilead.

  • 2Jefta sa til dem: Jeg og folket mitt var i hard strid med ammonittene. Jeg ropte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.

  • 16Så fjernet de de fremmede gudene fra seg og dyrket Herren. Da orket han ikke lenger å se Israels nød.

  • 15De kom til Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasses stamme i Gileads land og talte med dem. De sa:

  • 4Jefta samlet alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gilead-mennene slo Efraim, for de hadde sagt: Dere Gileaditter er Efraims flyktninger – Gilead ligger mellom Efraim og Manasse!

  • 6Da ammonittene skjønte at de hadde gjort seg motbydelige for David, sendte de folk og leide arameerne fra Bet-Rehob og fra Soba, tjue tusen fotsoldater, dessuten kongen i Maaka med tusen mann og mennene i Tob, tolv tusen mann.

  • 8De sa: Hvem av Israels stammer kom ikke opp til Herren i Mispa? Og se, fra Jabesj i Gilead kom det ingen til leiren, til forsamlingen.

  • 2slo de seg sammen for å kjempe mot Josva og Israel, som én.

  • 30Israels sønner dro opp mot Benjamins sønner den tredje dagen og stilte seg opp mot Gibea som de hadde gjort før.

  • 1Så brøt israelittene opp og slo leir på Moabs sletter, på den andre siden av Jordan, rett imot Jeriko.

  • 23Israels sønner dro opp og gråt for Herren til kvelden. De spurte Herren: Skal jeg igjen rykke ut til kamp mot min bror Benjamin? Herren svarte: Gå opp mot ham!

  • 3Benjamin fikk høre at Israels sønner hadde dratt opp til Mispa. Da sa Israels sønner: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen hende?

  • 21Da svarte Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasses stamme og talte til overhodene for Israels tusener:

  • 1Etter dette kom moabittene, ammonittene og noen av meunittene for å føre krig mot Josjafat.

  • 1Hele Israels menighet samlet seg i Sjilo, og der satte de opp telthelligdommen. Landet var lagt under dem.

  • 11Resten av folket overlot han i hendene på Abisjai, broren hans, og de stilte seg opp mot ammonittene.

  • 14Da ammonittene så at arameerne hadde flyktet, flyktet også de for Abisjai og gikk inn i byen. Joab vendte tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem.

  • 9Fra Gibeadagene har du syndet, Israel; der ble de stående. Skal ikke krigen nå innhente dem i Gibea, mot urettens sønner?