Dommernes bok 11:32
Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
Så dro Jefta over mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd.
Så drog Jefta over til Ammons barn for å stride mot dem, og HERREN ga dem i hans hånd.
Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe, og Herren ga dem i hans hender.
Så dro Jefta til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.
Da skal det skje at hva som helst som kommer ut av dørene til mitt hus for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer."
Jefta dro mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
Så gikk Jefta i kamp mot ammonittene, og Herren lot dem falle i hans hender.
Så dro Jefta til Ammon-folket for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd.
Slik dro Jefta for å kjempe mot ammonittene, og Herren overga dem i hans hender.
Så dro Jefta til Ammon-folket for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd.
Jefta dro så mot ammonittene og kjempet mot dem. Herren gav dem i hans hånd.
Then Jephthah crossed over to fight the Ammonites, and the Lord gave them into his hands.
Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.
Saa drog Jephthah over til Ammons Børn for at stride imod dem, og Herren gav dem i hans Haand.
So Jephthah passed over unto the children of Ammon to fight against them; and the LORD delivered them into his hands.
Så dro Jefta til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.
So Jephthah advanced towards the children of Ammon to fight against them; and the LORD delivered them into his hands.
So Jephthah passed over unto the children of Ammon to fight against them; and the LORD delivered them into his hands.
Så dro Jefta til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overga dem i hans hånd.
Jefta dro så ut for å kjempe mot ammonittene, og Herren ga dem i hans hender.
Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.
Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem; og Herren ga dem i hans hånd.
So Iephthae wente vpon the children of Ammon, to fighte against them. And ye LORDE gaue them in to his hande,
And so Iphtah went vnto the children of Ammon to fight against them, and the Lord deliuered them into his handes.
And so Iephthah went vnto the children of Ammon to fight agaynst them, and the Lorde deliuered them into his handes.
So Jephthah passed over unto the children of Ammon to fight against them; and the LORD delivered them into his hands.
So Jephthah passed over to the children of Ammon to fight against them; and Yahweh delivered them into his hand.
And Jephthah passeth over unto the Bene-Ammon to fight against them, and Jehovah giveth them into his hand,
So Jephthah passed over unto the children of Ammon to fight against them; and Jehovah delivered them into his hand.
So Jephthah passed over unto the children of Ammon to fight against them; and Jehovah delivered them into his hand.
So Jephthah went over to the children of Ammon to make war on them; and the Lord gave them into his hands.
So Jephthah passed over to the children of Ammon to fight against them; and Yahweh delivered them into his hand.
Jephthah approached the Ammonites to fight with them, and the LORD handed them over to him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg ondt ved å føre krig mot meg. Må Herren, dommeren, dømme i dag mellom israelittene og ammonittene.
28Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.
29Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro videre gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Dersom du virkelig gir ammonittene i min hånd,
31da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.
1Efraim-mennene ble kalt sammen; de dro nordover og sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Nå vil vi brenne huset ditt ned over deg.
2Jefta sa til dem: Jeg og folket mitt var i hard strid med ammonittene. Jeg ropte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.
3Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, jeg dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?
4Jefta samlet alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gilead-mennene slo Efraim, for de hadde sagt: Dere Gileaditter er Efraims flyktninger – Gilead ligger mellom Efraim og Manasse!
1Jefta gileaditten var en tapper kriger. Han var sønn av en prostituert; Gilead ble far til Jefta.
2Gileads kone fødte ham sønner. Da sønnene til kvinnen ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke få arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.
3Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Løse menn samlet seg om Jefta og dro ut sammen med ham.
4Etter en tid gikk ammonittene til krig mot Israel.
5Da ammonittene førte krig mot Israel, gikk Gileads eldste av sted for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så vil vi kjempe mot ammonittene.
8Gileads eldste sa til Jefta: Derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Gå med oss, så skal du kjempe mot ammonittene og være vårt hode over alle som bor i Gilead.
9Jefta sa til Gileads eldste: Dersom dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, da blir jeg deres hode.
10Da sa Gileads eldste til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss: Vi vil gjøre som du har sagt.
11Jefta gikk med Gileads eldste, og folket satte ham over seg til hode og til anfører. Jefta la frem alle sine ord for Herren i Mispa.
12Deretter sendte Jefta sendebud til ammonittenes konge og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, siden du er kommet mot meg for å kjempe i mitt land?
13Ammonittenes konge sa til Jeftas sendebud: Da Israel kom opp fra Egypt, tok de mitt land fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi det nå tilbake i fred.
14Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge
15og sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene.
33Han slo dem fra Aroer og helt til man kommer til Minnit – tjue byer – og til Avel-Keramim, et meget stort nederlag. Slik ble ammonittene ydmyket under israelittene.
34Da Jefta kom hjem til Mispa, til sitt hus, se, da kom hans datter ut for å møte ham med tamburiner og dans; hun var hans eneste barn. Han hadde verken sønn eller datter uten henne.
35Da han så henne, rev han klærne sine og sa: Å, min datter! Du har knust meg, du har brakt meg i ulykke. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.
36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg som det har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus. Da kom Israel i stor nød.
8Herren ga dem i Israels hånd. De slo dem og forfulgte dem helt til Store Sidon, til Misrefot-Majim og østover til Mispa-dalen. De slo dem til det ikke var noen overlevende igjen.
24Men Israel slo ham med sverd og tok landet hans i eie fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittene, for ammonittenes grense var befestet.
16Israels menn flyktet for Juda, og Gud gav dem i deres hånd.
21Da ga Herren, Israels Gud, Sihon og hele hans folk i Israels hånd, og de slo dem. Israel tok hele landet til amorittene som bodde i det landet.
28Han sa til dem: Følg etter meg! For Herren har gitt deres fiender, moabittene, i deres hånd. De dro ned etter ham, tok Jordans vadesteder mot Moab og lot ingen komme over.
11Dere gikk over Jordan og kom til Jeriko. Jerikos borgere kjempet mot dere, likeså amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasjittene, hivittene og jebusittene. Men jeg ga dem i deres hånd.
17Ammonittene ble kalt sammen og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.
11Herren sa til israelittene: Var det ikke jeg som frelste dere fra Egypt, fra amorittene, fra ammonittene og fra filisterne?
7Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble gravlagt i en av Gileads byer.
48Han handlet tappert, han slo Amalek og berget Israel fra den som plyndret dem.
33Herren vår Gud gav ham i vår hånd, og vi slo ham, hans sønner og hele hans folk.
11Da sendte Herren Jerubaal, Barak, Jefta og Samuel; han fridde dere ut fra fiendene rundt omkring, og dere bodde trygt.
8Så kom Amalek og gikk til angrep på Israel i Refidim.
4Herren skal gjøre med dem slik han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, og med landet deres, som han utryddet.
1Nahasj, ammonitten, dro opp og beleiret Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: Slutt en avtale med oss, så skal vi tjene deg.
33Hele Midjan og Amalek og folkene fra Østen samlet seg; de krysset over og slo leir i Jisre’eldalen.
13Og Josva slo Amalek og hans folk med sverd.