Dommernes bok 12:7

Norsk lingvistic Aug 2025

Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble gravlagt i en av Gileads byer.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 76%

    2Han var dommer i Israel i tjuetre år. Så døde han og ble gravlagt i Sjamir.

    3Etter ham stod gileaditten Jair fram; han var dommer i Israel i tjueto år.

    4Han hadde tretti sønner som red på tretti eselfoler; de hadde tretti byer. De kalles Jairs-landsbyene den dag i dag og ligger i Gilead.

    5Jair døde og ble gravlagt i Kamon.

  • 74%

    1Efraim-mennene ble kalt sammen; de dro nordover og sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Nå vil vi brenne huset ditt ned over deg.

    2Jefta sa til dem: Jeg og folket mitt var i hard strid med ammonittene. Jeg ropte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.

    3Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, jeg dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?

    4Jefta samlet alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gilead-mennene slo Efraim, for de hadde sagt: Dere Gileaditter er Efraims flyktninger – Gilead ligger mellom Efraim og Manasse!

    5Gilead tok vadestedene ved Jordan mot Efraim. Når en av Efraims flyktninger sa: La meg få gå over!, spurte Gileads menn ham: Er du en efraimit? Svarte han: Nei,

    6da sa de til ham: Si Sjibbolet! Men han sa: Sibbolet – han klarte ikke å uttale det riktig. Da grep de ham og drepte ham ved Jordans vadesteder. Den gangen falt det førtito tusen av Efraim.

  • 74%

    1Jefta gileaditten var en tapper kriger. Han var sønn av en prostituert; Gilead ble far til Jefta.

    2Gileads kone fødte ham sønner. Da sønnene til kvinnen ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke få arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.

    3Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Løse menn samlet seg om Jefta og dro ut sammen med ham.

    4Etter en tid gikk ammonittene til krig mot Israel.

    5Da ammonittene førte krig mot Israel, gikk Gileads eldste av sted for å hente Jefta fra landet Tob.

    6De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så vil vi kjempe mot ammonittene.

    7Men Jefta sa til Gileads eldste: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?

    8Gileads eldste sa til Jefta: Derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Gå med oss, så skal du kjempe mot ammonittene og være vårt hode over alle som bor i Gilead.

    9Jefta sa til Gileads eldste: Dersom dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, da blir jeg deres hode.

    10Da sa Gileads eldste til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss: Vi vil gjøre som du har sagt.

    11Jefta gikk med Gileads eldste, og folket satte ham over seg til hode og til anfører. Jefta la frem alle sine ord for Herren i Mispa.

  • 32Gideon, Joas’ sønn, døde i høy alder. Han ble gravlagt i sin far Joas’ grav i Ofra, som tilhørte Abieser-slekten.

  • 73%

    28Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.

    29Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro videre gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.

    30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Dersom du virkelig gir ammonittene i min hånd,

    31da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.

    32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.

  • 72%

    8Etter ham dømte Ibzan fra Betlehem Israel.

    9Han hadde tretti sønner og tretti døtre; døtrene sendte han bort og giftet bort utenfor slekten, og for sønnene sine hentet han tretti døtre utenfra. Han dømte Israel i sju år.

    10Så døde Ibzan og ble gravlagt i Betlehem.

    11Etter ham dømte Elon, sebulonitten, Israel. Han dømte Israel i ti år.

    12Så døde Elon, sebulonitten, og ble gravlagt i Ajalon i Sebulons land.

  • 72%

    39Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far. Han gjorde med henne etter løftet han hadde gitt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel.

    40År etter år pleide Israels døtre å gå for å minnes Jeftas datter, gileaditten, fire dager i året.

  • 9De gravla ham i området som han hadde fått til arv, i Timnat-Heres i Efraims fjell, nord for Gaasfjellet.

  • 31Da kom brødrene hans og hele hans fars hus ned, tok ham med seg, bar ham opp og gravla ham mellom Sora og Esjtaol, i graven til faren hans, Manoa. Han hadde dømt Israel i tjue år.

  • 70%

    14Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge

    15og sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene.

  • 30De begravde ham på hans arvelodd i Timnat-Serah, som ligger i Efraims fjell, nord for Gaasj-fjellet.

  • 69%

    14Han hadde førti sønner og tretti sønnesønner. De red på sytti eselfoler. Han dømte Israel i åtte år.

    15Så døde Abdon, Hillels sønn, piratonitten, og ble gravlagt i Piraton i Efraims land, i amalekittenes fjellområde.

  • 69%

    15Samuel dømte Israel hele sitt liv.

    16Hvert år reiste han rundt til Betel, Gilgal og Mispa og dømte Israel på alle disse stedene.

  • 20Han dømte Israel i filisternes dager i tjue år.