1 Samuelsbok 7:15
Samuel dømte Israel hele sitt liv.
Samuel dømte Israel hele sitt liv.
Samuel dømte Israel alle dagene i sitt liv.
Samuel dømte Israel alle sine levedager.
Samuel var dommer i Israel alle sine levedager.
Samuel dømte Israel i alle sine dager.
Og Samuel dømte Israel alle hans livs dager.
Og Samuel dømte Israel hele sitt liv.
Samuel dømte Israel gjennom hele sitt liv.
Samuel dømte Israel hele sitt liv.
Og Samuel dømte Israel alle livets dager.
Og Samuel dømte Israel gjennom hele sitt liv.
Og Samuel dømte Israel alle livets dager.
Samuel dømte Israel alle sitt livs dager.
Samuel continued to judge Israel all the days of his life.
Samuel dømte Israel så lenge han levde.
Og Samuel dømte Israel alle sit Livs Dage.
And Samuel judged Israel all the days of his life.
Samuel dømte Israel alle sitt livs dager.
And Samuel judged Israel all the days of his life.
And Samuel judged Israel all the days of his life.
Samuel dømte Israel alle sine dager.
Og Samuel dømte Israel alle dager i sitt liv.
Samuel dømte Israel alle sine dager.
Samuel var dommer over Israel alle sine dager.
Samuel iudged Israel as loge as he liued,
And Samuel iudged Israel all the dayes of his life,
Samuel iudged Israel all the dayes of his life:
And Samuel judged Israel all the days of his life.
Samuel judged Israel all the days of his life.
And Samuel judgeth Israel all the days of his life,
And Samuel judged Israel all the days of his life.
And Samuel judged Israel all the days of his life.
And Samuel was judge of Israel all the days of his life.
Samuel judged Israel all the days of his life.
So Samuel led Israel all the days of his life.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Hvert år reiste han rundt til Betel, Gilgal og Mispa og dømte Israel på alle disse stedene.
17Så vendte han tilbake til Rama, for der bodde han. Der dømte han Israel, og der bygde han et alter for Herren.
12Samuel tok en stein og satte den mellom Mispa og Sjen. Han kalte den Eben-Eser og sa: «Hittil har Herren hjulpet oss.»
13Slik ble filisterne ydmyket, og de kom ikke mer inn i Israels område. Herrens hånd var mot filisterne alle Samuels dager.
14Byene som filisterne hadde tatt fra Israel, kom tilbake til Israel, fra Ekron og helt til Gat. Israel fridde også området deres ut av filisternes hånd. Det var fred mellom Israel og amorittene.
1Da Samuel ble gammel, satte han sønnene sine til dommere i Israel.
20Han dømte Israel i filisternes dager i tjue år.
20Og etter dette gav han dem dommere i omkring fire hundre og femti år, fram til profeten Samuel.
21Deretter ba de om en konge, og Gud gav dem Saul, sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme, i førti år.
5Samuel sa: «Samle hele Israel i Mispa, så vil jeg be til Herren for dere.»
6De samlet seg i Mispa, hentet vann og helte det ut for Herren. Den dagen fastet de og sa der: «Vi har syndet mot Herren.» Og Samuel dømte israelittene i Mispa.
7Da filisterne fikk høre at israelittene hadde samlet seg i Mispa, dro filisterfyrstene opp mot Israel. Da israelittene hørte det, ble de redde for filisterne.
8Israelittene sa til Samuel: «Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han frelser oss fra filisternes hånd.»
9Samuel tok et melkefødt lam og ofret det som brennoffer, helt og fullt, til Herren. Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham.
10Mens Samuel ofret brennofferet, rykket filisterne fram for å føre krig mot Israel. Men Herren tordnet med veldig drønn den dagen over filisterne, brakte dem i forvirring, og de led nederlag for Israel.
18Da fortalte Samuel ham alt og skjulte ikke noe for ham. Eli sa: «Han er Herren. Han får gjøre det som er godt i hans øyne.»
19Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ikke ett eneste av hans ord falle til jorden.
20Da forsto hele Israel fra Dan til Beersjeba at Samuel var stadfestet som profet for Herren.
1Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har hørt på dere i alt dere sa til meg, og jeg har satt en konge over dere.
4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.
5De sa til ham: Se, du er blitt gammel, og sønnene dine går ikke på dine veier. Sett nå en konge over oss til å dømme oss, som hos alle de andre folkene.
6Da de sa: «Gi oss en konge som kan dømme oss», syntes Samuel det var ille, og Samuel ba til Herren.
1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over sitt folk Israel. Lytt nå til Herrens ord.
15David regjerte over hele Israel, og David gjorde rett og rettferd mot hele sitt folk.
15Herren hadde åpenbart dette for Samuel en dag før Saul kom:
15Samuel brøt opp og dro fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul mønstret folket som var hos ham, omkring seks hundre mann.
10Herrens ord kom til Samuel:
11Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke holdt mine ord. Da ble Samuel opprørt, og han ropte til Herren hele natten.
12Samuel sto tidlig opp for å møte Saul om morgenen. Da fikk han høre: Saul har kommet til Karmel, og se, han har reist seg et minnesmerke. Så vendte han seg og dro ned til Gilgal.
15Samuel ble liggende til morgenen. Da åpnet han dørene til Herrens hus. Men Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.
34Så gikk Samuel til Rama, og Saul dro opp til sitt hus i Gibea, Sauls by.
35Samuel så ikke mer Saul før den dagen han døde, men Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
21Samuel hørte alle folkets ord og la dem fram for Herren.
17Samuel kalte folket sammen for Herren i Mispa.
31Da kom brødrene hans og hele hans fars hus ned, tok ham med seg, bar ham opp og gravla ham mellom Sora og Esjtaol, i graven til faren hans, Manoa. Han hadde dømt Israel i tjue år.
17Samuel sa: Selv om du er liten i dine egne øyne, er du ikke hodet for Israels stammer? Herren salvet deg til konge over Israel.
3Samuel sa til hele Israels hus: «Hvis dere vender om til Herren av hele deres hjerte, så få bort de fremmede gudene og Astartene fra dere. Rett hjertene deres mot Herren og tjen ham alene, så skal han fri dere fra filisternes hånd.»
13Da sa Samuel til Saul: «Du har handlet uforstandig. Du holdt ikke det budet fra Herren din Gud som han ga deg. Ellers ville Herren nå ha stadfestet ditt kongedømme over Israel til evig tid.
14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine og lyden av storfe som jeg hører?
10Samuel sa alle Herrens ord til folket som ba ham om en konge.
7Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble gravlagt i en av Gileads byer.
8Etter ham dømte Ibzan fra Betlehem Israel.
3Samuel var død, og hele Israel hadde holdt sørgehøytid for ham og begravd ham i Rama, i hans egen by. Saul hadde fjernet åndemanerne og spåmennene fra landet.
11Da sendte Herren Jerubaal, Barak, Jefta og Samuel; han fridde dere ut fra fiendene rundt omkring, og dere bodde trygt.
14David regjerte over hele Israel, og han holdt rett og rettferd for hele sitt folk.
3Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron. David sluttet pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel etter Herrens ord ved Samuels hånd.
14Samuel sa til folket: «Kom, la oss dra til Gilgal og fornye kongedømmet der.»
25Samuel forklarte folket rettene for kongedømmet. Han skrev dem i en bokrull og la den fram for Herren. Så sendte Samuel hele folket hjem, hver mann til sitt hus.
26Gutten Samuel fortsatte å vokse og ble vel ansett både hos Herren og hos mennesker.