1 Samuelsbok 3:15

Norsk lingvistic Aug 2025

Samuel ble liggende til morgenen. Da åpnet han dørene til Herrens hus. Men Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 1:6-8 : 6 Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Se, jeg kan ikke tale, for jeg er for ung. 7 Men Herren sa til meg: Si ikke: «Jeg er ung.» For dit jeg sender deg, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du tale. 8 Vær ikke redd for dem, for jeg er med deg for å redde deg, sier Herren.
  • Mal 1:10 : 10 Om bare det fantes en blant dere som ville stenge dørene, så dere ikke tente ilden på mitt alter for ingenting! Jeg har ingen glede i dere, sier Herren, Allhærs Gud, og en offergave vil jeg ikke ta imot fra deres hånd.
  • 1 Kor 16:10-11 : 10 Når Timoteus kommer, så se til at han kan være hos dere uten frykt; for han gjør Herrens arbeid, slik også jeg. 11 La derfor ingen forakte ham. Send ham derimot av sted i fred, så han kan komme til meg; for jeg venter ham sammen med brødrene.
  • 1 Sam 1:9 : 9 Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Eli, presten, satt på setet ved dørstolpen til Herrens tempel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    1Gutten Samuel tjente Herren under Elis tilsyn. I de dagene var Herrens ord sjeldent; det var ikke mange syner.

    2En dag lå Eli på sin plass; øynene hans hadde begynt å bli svake, så han ikke kunne se.

    3Guds lampe var ennå ikke sluknet, og Samuel lå i Herrens tempel, der Guds ark sto.

    4Da ropte Herren på Samuel, og han svarte: «Her er jeg!»

    5Han løp til Eli og sa: «Her er jeg, du ropte på meg.» Men Eli sa: «Jeg har ikke ropt. Gå og legg deg igjen.» Så gikk han og la seg.

    6Herren ropte igjen: «Samuel!» Samuel sto opp, gikk til Eli og sa: «Her er jeg, du ropte på meg.» Han sa: «Jeg har ikke ropt, sønnen min. Gå og legg deg igjen.»

    7Samuel kjente ennå ikke Herren; Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.

    8Herren ropte på Samuel for tredje gang. Han sto opp, gikk til Eli og sa: «Her er jeg, du ropte på meg.» Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten.

    9Eli sa til Samuel: «Gå og legg deg. Og skulle han rope til deg, skal du si: ‘Tal, Herre, for din tjener hører.’» Så gikk Samuel og la seg på plassen sin.

    10Da kom Herren, stilte seg fram og ropte som de andre gangene: «Samuel, Samuel!» Og Samuel sa: «Tal, for din tjener hører.»

    11Da sa Herren til Samuel: «Se, jeg vil gjøre en gjerning i Israel; da skal det ringe i ørene på alle som hører om det.»

    12Den dagen vil jeg la alt det jeg har sagt om hans hus, komme over Eli – fra begynnelse til slutt.

  • 82%

    16Da ropte Eli på Samuel og sa: «Samuel, min sønn!» Han svarte: «Her er jeg!»

    17Han sa: «Hva var ordet han talte til deg? Vær så snill, skjul det ikke for meg. Må Gud gjøre med deg både nå og siden hvis du skjuler for meg noe av alt det han har sagt til deg!»

    18Da fortalte Samuel ham alt og skjulte ikke noe for ham. Eli sa: «Han er Herren. Han får gjøre det som er godt i hans øyne.»

    19Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ikke ett eneste av hans ord falle til jorden.

    20Da forsto hele Israel fra Dan til Beersjeba at Samuel var stadfestet som profet for Herren.

    21Herren fortsatte å vise seg i Sjilo; for Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjilo ved Herrens ord.

  • 76%

    10Herrens ord kom til Samuel:

    11Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke holdt mine ord. Da ble Samuel opprørt, og han ropte til Herren hele natten.

    12Samuel sto tidlig opp for å møte Saul om morgenen. Da fikk han høre: Saul har kommet til Karmel, og se, han har reist seg et minnesmerke. Så vendte han seg og dro ned til Gilgal.

    13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har gjort etter Herrens ord.

    14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine og lyden av storfe som jeg hører?

  • 14Derfor har jeg sverget ved Elis hus: Elis hus’ skyld skal aldri i evighet sones med slaktoffer eller grødeoffer.

  • 15Herren hadde åpenbart dette for Samuel en dag før Saul kom:

  • 73%

    2Samuel sa: «Hvordan kan jeg gå? Hører Saul det, dreper han meg.» Herren sa: «Ta med deg en kvige og si: ‘Jeg er kommet for å ofre til Herren.’»

    3«Innby Isai til ofringen; jeg skal gjøre kjent for deg hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg viser deg.»

    4Samuel gjorde som Herren hadde sagt og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende ham i møte og sa: «Kommer du i fred?»

  • 16Da sa Samuel til Saul: Hold opp! Så vil jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han svarte: Tal!

  • 72%

    19De sto tidlig opp om morgenen, bøyde seg og tilba for Herren, og så dro de tilbake og kom til huset sitt i Rama. Elkana var sammen med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.

    20Da det hadde gått en tid, ble Hanna med barn og fødte en sønn. Hun ga ham navnet Samuel, for hun sa: Fra Herren har jeg bedt ham til meg.

  • 27En gudsmann kom til Eli og sa til ham: «Så sier Herren: Åpenbarte jeg meg ikke tydelig for din fars hus da de var i Egypt, i faraos hus?»

  • 18Men Samuel gjorde tjeneste for Herren, en gutt kledd i en efod av lin.

  • 71%

    21Herren så til Hanna; hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp hos Herren.

    22Eli var meget gammel. Han fikk høre om alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og at de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til møteteltet.

  • 71%

    26De sto tidlig opp. Ved soloppgang ropte Samuel til Saul oppe på taket: «Reis deg, så vil jeg sende deg av sted.» Saul reiste seg, og de gikk ut, begge to, han og Samuel, ut på gaten.

    27Mens de var på vei ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til tjeneren at han skal gå foran oss.» Han gikk forbi. «Men du, stå stille nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.»

  • 71%

    14Han sa til henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann stiger opp, og han er kledd i en kappe. Da forsto Saul at det var Samuel; han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

    15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken ved profeter eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.

  • 71%

    13Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans var urolig for Guds paktkiste. Da mannen kom for å melde det i byen, brøt hele byen ut i skrik.

    14Eli hørte lyden av skriket og sa: Hva er denne larmen? Mannen skyndte seg, kom og fortalte det til Eli.

    15Eli var nittiåtte år gammel. Øynene hans var blitt stive, så han kunne ikke se.

    16Mannen sa til Eli: Jeg er den som er kommet fra slaget; i dag har jeg flyktet fra slaget. Han sa: Hva har hendt, min sønn?

  • 18Saul gikk bort til Samuel i byporten og sa: «Si meg, hvor er seerens hus?»

  • 11Elkana gikk hjem til Rama. Gutten gjorde tjeneste for Herren hos presten Eli.

  • 20Straks falt Saul langstrakt til jorden, for han ble svært redd for Samuels ord. Han var også uten krefter, for han hadde ikke spist brød hele dagen og hele natten.

  • 15Samuel dømte Israel hele sitt liv.

  • 21Samuel hørte alle folkets ord og la dem fram for Herren.

  • 1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over sitt folk Israel. Lytt nå til Herrens ord.

  • 35Samuel så ikke mer Saul før den dagen han døde, men Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.