1 Samuelsbok 4:13
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans var urolig for Guds paktkiste. Da mannen kom for å melde det i byen, brøt hele byen ut i skrik.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans var urolig for Guds paktkiste. Da mannen kom for å melde det i byen, brøt hele byen ut i skrik.
Da han kom dit, satt Eli på en stol ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, brast hele byen ut i skrik.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Mannen kom for å melde det i byen, og hele byen satte i et skrik.
Da han kom, satt Eli på sin stol ved veikanten og holdt utkikk, for hans hjerte skalv for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, brøt hele byen ut i skrik.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og ventet, for hans hjerte var urolig for Guds ark. Mannen kom til byen og fortalte nyheten, og hele byen brøt ut i klagerop.
Da han kom, satt Eli på en stol ved siden av veien og ventet, for hans hjerte var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, ropte hele byen.
Og da han kom, satt Eli på en stol ved veien og så ut, for hjertet hans skalv for pakten med Gud. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, ropte hele byen.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen for å fortelle nyheten, satte hele byen i skrik.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien med blikket rettet mot veien, for hans hjerte banket av angst for Guds ark. Da mannen kom for å fortelle det i byen, begynte hele byen å skrike.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte dét, ropte hele byen ut.
Da han kom, så han at Eli satt ved veikanten og holdt vakt, for hans hjerte var tungt for Guds paktark. Da mannen kom inn i byen og fortalte nyheten, lød det et felles rop gjennom hele byen.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte dét, ropte hele byen ut.
Da han kom, satt Eli på stolen ved siden av veien og speidet, for hjertet hans banket for Guds ark. Mannen kom inn for å fortelle det i byen, og hele byen klaget høyt.
When he arrived, Eli was sitting on his seat by the side of the road, watching, for his heart trembled for the Ark of God. When the man entered the city to report the news, the entire city cried out.
Da han ankom, satt Eli på stolen ved veien og så for å speide, for hjertet hans var urolig for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Og han kom, og see, Eli sad paa en Stol ved Siden af Veien og saae sig om, thi hans Hjerte var forskrækket for Guds Ark; og der Manden kom til at forkynde det i Staden, da skreg den ganske Stad.
And when he came, lo, Eli sat upon a seat by the wayside watching: for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veien og ventet, for hjertet hans skalv for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
And when he came, behold, Eli sat upon a seat by the roadside watching, for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city and told it, all the city cried out.
And when he came, lo, Eli sat upon a seat by the wayside watching: for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
Da han kom, satt Eli på setet sitt ved veien og speidet, for hjertet hans banket for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Da han kom, satt Eli ved veien på stolen sin og stirret, for hans hjerte skalv for Guds ark. Mannen kom og fortalte hva som hadde skjedd, og hele byen klaget.
Da han kom, satt Eli på stol ved veikanten og ventet, for hjertet hans skalv for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Da han kom, satt Eli ved veien og speidet, og i sitt hjerte fryktet han for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og brakte nyheten, brøt det ut et stort rop.
And whan he came in, Heli sat vpon the seate, that he mighte loke towarde the waye: for his herte was fearfull aboute ye Arke of God. And whan the man came in to the cite, he tolde it forth: and all the cite cried.
And when hee came, loe, Eli sate vpon a seate by the wayside, wayting: for his heart feared for the Arke of God and when the man came into the citie to tell it, all the citie cried out.
And when he came, lo, Eli sat vpon a stoole by the way side, wayting: for his heart feared for the arke of God. And when the man came into the citie, and tolde it, all the citie cryed.
And when he came, lo, Eli sat upon a seat by the wayside watching: for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told [it], all the city cried out.
When he came, behold, Eli was sitting on his seat by the road watching; for his heart trembled for the ark of God. When the man came into the city, and told it, all the city cried out.
and he cometh in, and lo, Eli is sitting on the throne by the side of the way, watching, for his heart hath been trembling for the ark of God, and the man hath come in to declare `it' in the city, and all the city crieth out.
And when he came, lo, Eli was sitting upon his seat by the wayside watching; for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
And when he came, lo, Eli was sitting upon his seat by the wayside watching; for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
And when he came, Eli was seated by the wayside watching: and in his heart was fear for the ark of God. And when the man came into the town and gave the news, there was a great outcry.
When he came, behold, Eli was sitting on his seat by the road watching; for his heart trembled for the ark of God. When the man came into the city, and told it, all the city cried out.
When he arrived in Shiloh, Eli was sitting in his chair on the lookout by the side of the road, for he was very worried about the ark of God. As the man entered the city to give his report, the whole city cried out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Eli hørte lyden av skriket og sa: Hva er denne larmen? Mannen skyndte seg, kom og fortalte det til Eli.
15Eli var nittiåtte år gammel. Øynene hans var blitt stive, så han kunne ikke se.
16Mannen sa til Eli: Jeg er den som er kommet fra slaget; i dag har jeg flyktet fra slaget. Han sa: Hva har hendt, min sønn?
17Budbringeren svarte: Israel har flyktet for filisterne, og det har vært et stort mannefall i folket. Også dine to sønner, Hofni og Pinhas, er døde, og Guds paktkiste er tatt.
18Da han nevnte Guds paktkiste, falt Eli bakover fra setet ved porten. Han brakk nakken og døde, for mannen var gammel og tung. Han hadde dømt Israel i førti år.
19Hans svigerdatter, Pinhas’ kone, var gravid og nær ved å føde. Da hun hørte meldingen om at Guds paktkiste var tatt, og at hennes svigerfar og hennes mann var døde, sank hun sammen og fødte; for riene kom over henne.
11Guds paktkiste ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinhas, døde.
12Samme dag kom en mann fra Benjamin løpende fra slaglinjen og til Sjilo; klærne hans var revet i stykker, og han hadde jord på hodet.
3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren i dag slått oss foran filisterne? La oss hente Herrens paktkiste fra Sjilo, så den kan komme midt iblant oss og frelse oss fra våre fienders hånd.
4Folket sendte da til Sjilo og hentet derfra Herrens paktkiste, Herren over hærskarene, han som troner over kjerubene. Der var også Elis to sønner, Hofni og Pinhas, sammen med Guds paktkiste.
5Da Herrens paktkiste kom inn i leiren, brøt hele Israel ut i et veldig rop, så det ljomet i landet.
6Da filisterne hørte lyden av ropet, sa de: Hva er dette store ropet i hebrernes leir? Så forsto de at Herrens paktkiste var kommet inn i leiren.
7Filisterne ble redde og sa: Gud er kommet inn i leiren! Ve oss! Slikt har ikke hendt før.
4Samuel gjorde som Herren hadde sagt og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende ham i møte og sa: «Kommer du i fred?»
4Sendebudene kom til Sauls Gibea og fortalte saken i folkets påhør. Da brast hele folket i gråt.
5Og Saul kom nettopp inn fra marken etter buskapen. «Hva er i veien med folket siden de gråter?» spurte Saul. Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.
13Folkene i Bet-Sjemesj holdt på med å høste hvete i dalen. Da de løftet blikket og fikk øye på paktkisten, gledet de seg ved synet.
15Samuel ble liggende til morgenen. Da åpnet han dørene til Herrens hus. Men Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.
16Da ropte Eli på Samuel og sa: «Samuel, min sønn!» Han svarte: «Her er jeg!»
2En dag lå Eli på sin plass; øynene hans hadde begynt å bli svake, så han ikke kunne se.
3Guds lampe var ennå ikke sluknet, og Samuel lå i Herrens tempel, der Guds ark sto.
7Da mennene i Asjdod så hvordan det var, sa de: «Israels Guds paktkiste må ikke bli hos oss, for hans hånd er hard mot oss og mot Dagon, vår gud.»
8De sendte bud og samlet alle filisterfyrstene hos seg og sa: «Hva skal vi gjøre med Israels Guds paktkiste?» De svarte: «Før den til Gat!» Og de flyttet Israels Guds paktkiste dit.
9Da de hadde flyttet den dit, kom Herrens hånd over byen, og det ble stor forvirring. Han slo byens menn, både små og store, så det brøt ut svulster på dem.
10Så sendte de Guds paktkiste til Ekron. Men da Guds paktkiste kom til Ekron, ropte ekronittene: «De har flyttet Israels Guds paktkiste hit for å drepe meg og folket mitt!»
11De sendte bud og samlet alle filisterfyrstene og sa: «Send Israels Guds paktkiste av sted, og la den vende tilbake til stedet sitt, så den ikke dreper meg og folket mitt.» For dødens skrekk var over hele byen; Guds hånd lå svært tungt der.
12Og de mennene som ikke døde, ble slått med svulster, og ropet fra byen steg opp til himmelen.
13Når dere kommer inn i byen, skal dere finne ham før han går opp til høyden for å spise. For folket spiser ikke før han kommer; han velsigner offeret, og etterpå spiser de som er innbudt. Gå opp nå, for i dag vil dere finne ham.»
14Så gikk de opp til byen. Da de kom inn i byen, se, Samuel kom ut for å møte dem, for å gå opp til høyden.
24Og se, også Sadok var der, og alle levittene med ham, og de bar Guds paktkiste. De satte Guds paktkiste ned, og Abjatar ble stående til alt folket var kommet helt ut av byen.
4Så kom alle Israels eldste, og levittene bar paktkisten.
18Saul sa til Ahia: Kom hit med Guds ark! For Guds ark var den dagen hos israelittene.
27En gudsmann kom til Eli og sa til ham: «Så sier Herren: Åpenbarte jeg meg ikke tydelig for din fars hus da de var i Egypt, i faraos hus?»
17Han løftet blikket og fikk øye på den reisende mannen der på torget i byen. Den gamle mannen sa: Hvor skal du, og hvor kommer du fra?
3Hvert år dro denne mannen opp fra byen sin for å tilbe og ofre til Herren, Allhærs Gud, i Sjilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.
21Hun kalte gutten Ikabod og sa: Borte er herligheten fra Israel – fordi Guds paktkiste var tatt, og på grunn av hennes svigerfar og hennes mann.
22Hun sa: Borte er herligheten fra Israel, for Guds paktkiste er tatt.
9Se etter: Dersom den tar veien opp til sitt område, til Bet-Sjemesj, er det han som har gjort oss denne store ulykken. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som rørte ved oss; det har hendt oss ved en tilfeldighet.
9Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa ut hånden for å gripe tak i arken, for oksene hadde snublet.
10Da kom Herren, stilte seg fram og ropte som de andre gangene: «Samuel, Samuel!» Og Samuel sa: «Tal, for din tjener hører.»
22Eli var meget gammel. Han fikk høre om alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og at de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til møteteltet.
23Han sa til dem: «Hvorfor gjør dere slike ting? For jeg hører fra alt folket disse onde ryktene om dere.»
12Den dagen ble David grepet av frykt for Gud og sa: Hvordan skal jeg få Guds ark hjem til meg?
21De sendte bud til innbyggerne i Kirjat-Jearim og sa: Filisterne har sendt tilbake Herrens paktkiste. Kom ned og hent den opp til dere.
25Vakten ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: "Kommer han alene, har han budskap i munnen." Og han kom stadig nærmere.
5Han løp til Eli og sa: «Her er jeg, du ropte på meg.» Men Eli sa: «Jeg har ikke ropt. Gå og legg deg igjen.» Så gikk han og la seg.
6Da Abjatar, sønn av Ahimelek, flyktet til David i Kegila, hadde han efoden med seg.
9Den dagen ble David redd for Herren og sa: Hvordan kan Herrens paktkiste komme til meg?
1Mennene i Kirjat-Jearim kom og hentet Herrens paktkiste. De førte den opp til huset til Abinadab på høyden og innviet sønnen hans, Eleasar, til å ha tilsyn med Herrens paktkiste.
22De spurte Herren igjen: Er mannen kommet hit? Herren svarte: Se, han har gjemt seg blant bagasjen.