1 Samuelsbok 16:4
Samuel gjorde som Herren hadde sagt og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende ham i møte og sa: «Kommer du i fred?»
Samuel gjorde som Herren hadde sagt og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende ham i møte og sa: «Kommer du i fred?»
Samuel gjorde som Herren hadde sagt, og kom til Betlehem. De eldste i byen skalv da de møtte ham, og sa: Kommer du med fred?
Samuel gjorde som Herren hadde sagt, og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende ham i møte og spurte: «Kommer du i fred?»
Samuel gjorde det HERREN sa, og han kom til Betlehem. Byens eldste kom skjelvende ham i møte og sa: Kommer du med fred?
Samuel gjorde som Herren hadde sagt, og kom til Betlehem. Byens eldste møtte ham med frykt og spurte: 'Kommer du i fred?'
Samuel gjorde som Herren sa, og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende ham i møte og sa: Kommer du i fred?
Samuel gjorde det Herren sa, og kom til Betlehem. Eldste i byen skremte for hans komme og sa: Kommer du i fred?
Samuel gjorde som Herren sa, og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende imot ham og spurte: Kommer du med fred?
Samuel gjorde som Herren sa, og kom til Betlehem. Da ble de eldste i byen redde og gikk ham i møte og spurte: «Kommer du med fred?»
Samuel gjorde det som Herren sa, og kom til Betlehem. Byens eldste skalv da de møtte ham, og sa: Kommer du med fred?
Samuel gjorde som Herren hadde befalt og dro til Betlehem. Byens eldste skalv da han kom og spurte: «Kommer du i fred?»
Samuel gjorde det som Herren sa, og kom til Betlehem. Byens eldste skalv da de møtte ham, og sa: Kommer du med fred?
Samuel gjorde som Herren hadde sagt, og kom til Betlehem. Da kom byens eldste skjelvende mot ham og spurte: "Kommer du med fred?"
So Samuel did as the LORD commanded. When he arrived at Bethlehem, the elders of the town trembled at his coming and asked, "Do you come in peace?"
Samuel gjorde som Herren sa. Da han kom til Betlehem, kom byens eldste skjelvende imot ham og spurte: "Kommer du i fred?"
Og Samuel gjorde det, som Herren sagde, og kom til Bethlehem; da forfærdedes de Ældste i Staden (og gik) imod ham og sagde: Er det Fred, at du kommer.
And Samuel did that which the LORD spake, and came to Beth-lehem. And the elders of the town trembled at his coming, and said, Comest thou peaceably?
Samuel gjorde som Herren sa, og kom til Betlehem. Da ble de eldste i byen redde ved hans ankomst og spurte: «Kommer du med fred?»
And Samuel did what the LORD spoke, and came to Bethlehem. And the elders of the town trembled at his coming, and said, Do you come peaceably?
And Samuel did that which the LORD spake, and came to Bethlehem. And the elders of the town trembled at his coming, and said, Comest thou peaceably?
Samuel gjorde som Herren sa, og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende for å møte ham og sa: Kommer du med fred?
Samuel gjorde som Herren sa, og kom til Betlehem. De eldste i byen ble redde da de møtte ham, og spurte: «Kommer du med fred?»
Samuel gjorde som Herren sa, og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende imot ham og sa: Kommer du med fred?
Samuel gjorde som Herren sa og kom til Betlehem. De eldste i byen kom ut mot ham i frykt og spurte: Kommer du med fred?
And Samuel did that which Jehovah spake, and came to Beth-lehem. And the elders of the city came to meet him trembling, and said, Comest thou peaceably?
Samuel dyd as the LORDE sayde, and came to Bethleem. Then were the Elders of the cite astonnyed, and wente forth to mete him, and sayde: Is thy commynge peaceable?
So Samuel did that the Lorde bade him, and came to Beth-lehem, and the Elders of the towne were astonied at his coming, and sayd, Commest thou peaceablie?
And so Samuel did as the Lord bade him, and came to Bethlehem: and the elders of the towne were astonyed at his comming, and saide: Commest thou peaceably?
And Samuel did that which the LORD spake, and came to Bethlehem. And the elders of the town trembled at his coming, and said, Comest thou peaceably?
Samuel did that which Yahweh spoke, and came to Bethlehem. The elders of the city came to meet him trembling, and said, Come you peaceably?
And Samuel doth that which Jehovah hath spoken, and cometh in to Beth-Lehem, and the elders of the city tremble to meet him, and `one' saith, `Is thy coming peace?'
And Samuel did that which Jehovah spake, and came to Beth-lehem. And the elders of the city came to meet him trembling, and said, Comest thou peaceably?
And Samuel did that which Jehovah spake, and came to Beth-lehem. And the elders of the city came to meet him trembling, and said, Comest thou peaceably?
And Samuel did as the Lord said and came to Beth-lehem. And the responsible men of the town came out to him in fear and said, Do you come in peace?
Samuel did that which Yahweh spoke, and came to Bethlehem. The elders of the city came to meet him trembling, and said, "Do you come peaceably?"
Samuel did what the LORD told him. When he arrived in Bethlehem, the elders of the city were afraid to meet him. They said,“Do you come in peace?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Han svarte: «I fred. For å ofre til Herren er jeg kommet. Rens dere og kom med meg til ofringen.» Han renset også Isai og sønnene hans og innbød dem til ofringen.
6Da de kom, fikk han øye på Eliab og sa: «Sannelig, her står Herrens salvede for Herrens ansikt.»
1Herren sa til Samuel: «Hvor lenge vil du sørge over Saul? Jeg har jo forkastet ham som konge over Israel. Fyll hornet ditt med olje og gå! Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for blant hans sønner har jeg sett meg ut en konge.»
2Samuel sa: «Hvordan kan jeg gå? Hører Saul det, dreper han meg.» Herren sa: «Ta med deg en kvige og si: ‘Jeg er kommet for å ofre til Herren.’»
3«Innby Isai til ofringen; jeg skal gjøre kjent for deg hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg viser deg.»
4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.
13Når dere kommer inn i byen, skal dere finne ham før han går opp til høyden for å spise. For folket spiser ikke før han kommer; han velsigner offeret, og etterpå spiser de som er innbudt. Gå opp nå, for i dag vil dere finne ham.»
14Så gikk de opp til byen. Da de kom inn i byen, se, Samuel kom ut for å møte dem, for å gå opp til høyden.
15Herren hadde åpenbart dette for Samuel en dag før Saul kom:
14Han sa til henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann stiger opp, og han er kledd i en kappe. Da forsto Saul at det var Samuel; han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken ved profeter eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.
12Samuel sto tidlig opp for å møte Saul om morgenen. Da fikk han høre: Saul har kommet til Karmel, og se, han har reist seg et minnesmerke. Så vendte han seg og dro ned til Gilgal.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har gjort etter Herrens ord.
14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine og lyden av storfe som jeg hører?
10Akkurat da han var ferdig med å ofre brennofferet, kom Samuel. Saul gikk ut for å møte ham og hilse ham.
11Samuel sa: «Hva er det du har gjort?» Saul svarte: «Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, at du ikke kom til den fastsatte tiden, og at filisterne hadde samlet seg ved Mikmas,
10Herrens ord kom til Samuel:
3Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron. David sluttet pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel etter Herrens ord ved Samuels hånd.
1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over sitt folk Israel. Lytt nå til Herrens ord.
15Samuel ble liggende til morgenen. Da åpnet han dørene til Herrens hus. Men Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.
16Da ropte Eli på Samuel og sa: «Samuel, min sønn!» Han svarte: «Her er jeg!»
9Eli sa til Samuel: «Gå og legg deg. Og skulle han rope til deg, skal du si: ‘Tal, Herre, for din tjener hører.’» Så gikk Samuel og la seg på plassen sin.
10Da kom Herren, stilte seg fram og ropte som de andre gangene: «Samuel, Samuel!» Og Samuel sa: «Tal, for din tjener hører.»
11Da sa Herren til Samuel: «Se, jeg vil gjøre en gjerning i Israel; da skal det ringe i ørene på alle som hører om det.»
9Så lot Isai Sjamma gå fram, men han sa: «Heller ikke ham har Herren valgt.»
10Slik lot Isai sju sønner gå fram for Samuel. Men Samuel sa til Isai: «Herren har ikke valgt noen av disse.»
11Samuel sa til Isai: «Er dette alle sønnene?» Han svarte: «Det gjenstår ennå den yngste; han gjeter småfeet.» Samuel sa til Isai: «Send bud og hent ham, for vi setter oss ikke til bords før han kommer hit.»
12Han sendte bud og hentet ham. Han var rødskinnet, med vakre øyne og vakker å se til. Da sa Herren: «Reis deg og salv ham! For han er det.»
13Samuel tok hornet med olje og salvet ham midt blant brødrene hans. Fra den dagen av kom Herrens Ånd over David. Så brøt Samuel opp og dro til Rama.
13Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans var urolig for Guds paktkiste. Da mannen kom for å melde det i byen, brøt hele byen ut i skrik.
18Saul gikk bort til Samuel i byporten og sa: «Si meg, hvor er seerens hus?»
1Da brøt David opp og dro av sted; Jonatan gikk inn i byen.
17Samuel kalte folket sammen for Herren i Mispa.
16Da sa Samuel til Saul: Hold opp! Så vil jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han svarte: Tal!
19Saul sendte bud med noen menn til Isai og sa: «Send til meg David, sønnen din, han som er hos småfeet.»
7Han tok et par okser, stykket dem opp og sendte stykkene over hele Israels område med sendebud som sa: «Den som ikke drar ut etter Saul og Samuel, slik skal det gjøres med buskapen hans!» Da falt Herrens redsel over folket, og de dro ut som én mann.
27Mens de var på vei ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til tjeneren at han skal gå foran oss.» Han gikk forbi. «Men du, stå stille nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.»
5Deretter skal du komme til Guds haug, der filisternes forpost er. Når du kommer inn i byen, skal du møte en flokk profeter som kommer ned fra høyden, og foran dem er harpe, tromme, fløyte og lyre; og de profeterer.
8Du skal gå ned foran meg til Gilgal. Se, jeg kommer ned til deg for å ofre brennoffer og bære fram fredsoffer. Sju dager skal du vente, til jeg kommer til deg og forteller deg hva du skal gjøre.
14Samuel sa til folket: «Kom, la oss dra til Gilgal og fornye kongedømmet der.»
5Og Saul kom nettopp inn fra marken etter buskapen. «Hva er i veien med folket siden de gråter?» spurte Saul. Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.
16Mannen sa til Eli: Jeg er den som er kommet fra slaget; i dag har jeg flyktet fra slaget. Han sa: Hva har hendt, min sønn?
34Så gikk Samuel til Rama, og Saul dro opp til sitt hus i Gibea, Sauls by.
18Da fortalte Samuel ham alt og skjulte ikke noe for ham. Eli sa: «Han er Herren. Han får gjøre det som er godt i hans øyne.»
1Da tok Samuel oljeflasken, helte den over hodet hans, kysset ham og sa: Har ikke Herren salvet deg til fyrste over sin eiendom?
1Samuels ord nådde hele Israel. Israel dro så ut for å møte filisterne til kamp; de slo leir ved Eben-Eser, og filisterne slo leir ved Afek.
15Samuel brøt opp og dro fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul mønstret folket som var hos ham, omkring seks hundre mann.
22Da dro han selv til Rama. Ved den store brønnen som er i Seku, spurte han: "Hvor er Samuel og David?" De svarte: "Se, de er i Naiot i Rama."
5Samuel sa: «Samle hele Israel i Mispa, så vil jeg be til Herren for dere.»
25De gikk så ned fra høyden til byen, og Samuel talte med Saul oppe på taket.