1 Samuelsbok 3:18
Da fortalte Samuel ham alt og skjulte ikke noe for ham. Eli sa: «Han er Herren. Han får gjøre det som er godt i hans øyne.»
Da fortalte Samuel ham alt og skjulte ikke noe for ham. Eli sa: «Han er Herren. Han får gjøre det som er godt i hans øyne.»
Da fortalte Samuel ham alt, og han skjulte ikke noe for ham. Eli sa: Det er Herren; la ham gjøre det slik han finner godt.
Da fortalte Samuel ham alt og skjulte ikke noe for ham. Han sa: "Han er Herren; la ham gjøre det som er godt i hans øyne."
Da fortalte Samuel ham alt og skjulte ingenting for ham. Og Eli sa: Det er HERREN. La ham gjøre det som er godt i hans øyne.
Så fortalte Samuel alt og skjulte ingenting for ham. Og Eli sa: "Han er Herren, la ham gjøre det som er godt i hans øyne."
Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting for ham. Og han sa: "Det er Herren; la ham gjøre hva som synes ham godt."
Og Samuel fortalte ham alt, og skjulte ingenting for ham. Og han sa: Det er Herren; la ham gjøre det som synes ham godt.
Så fortalte Samuel alt for ham og skjulte ingenting. Eli svarte: Han er Herren. La ham gjøre det han synes er best.
Så fortalte Samuel ham alt, og han skjulte ikke noe for ham. Og Eli sa: "Det er Herren; la ham gjøre det som er godt i hans øyne."
Samuel fortalte ham alt, og skjulte ingenting for ham. Da sa han: 'Det er Herren. La ham gjøre det som er godt i hans øyne.'
Samuel fortalte ham alt, og han skjulte ingenting. Eli sa: 'Det er Herren. La ham gjøre det han mener er godt.'
Samuel fortalte ham alt, og skjulte ingenting for ham. Da sa han: 'Det er Herren. La ham gjøre det som er godt i hans øyne.'
Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting for ham. Da sa Eli: "Det er Herren. La ham gjøre det som er godt i hans øyne."
So Samuel told him everything and did not hide anything from him. Eli said, "He is the Lord; let him do what he thinks is best."
Så fortalte Samuel ham alt og skjulte ingenting for ham. Da sa Eli: 'Det er Herren, la ham gjøre det som er godt i hans øyne.'
Da forkyndte Samuel ham alle de Ord og dulgte (dem) ikke for ham; og han sagde: Han er Herren, han gjøre, hvad som er godt for hans Øine!
And Samuel told him every whit, and hid nothing from him. And he said, It is the LORD: let him do what seemeth him good.
Og Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting for ham. Og han sa, Det er Herren: la ham gjøre det som er godt i hans øyne.
And Samuel told him everything, and hid nothing from him. And he said, It is the LORD; let him do what seems good to him.
And Samuel told him every whit, and hid nothing from him. And he said, It is the LORD: let him do what seemeth him good.
Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting for ham. Han sa: Det er Herren; la ham gjøre det som er godt i hans øyne.
Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting. Og Eli sa: 'Det er Herren. La Ham gjøre hva som er godt i Hans øyne.'
Og Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting for ham. Og Eli sa: Det er Herren. La ham gjøre det som synes ham godt.
Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting. Og Eli sa: Han er Herren; la ham gjøre det som er godt i hans øyne.
Then Samuel tolde him alltogether, & hyd nothinge from him. He sayde: It is the LORDE, let him do what pleaseth him.
So Samuel tolde him euery whit, and hid nothing from him. Then hee said, It is the Lorde: let him do what seemeth him good.
And Samuel tolde hym euerywhyt, and hyd nothyng from hym. And he saide: It is the Lord, let hym do what seemeth hym good.
And Samuel told him every whit, and hid nothing from him. And he said, It [is] the LORD: let him do what seemeth him good.
Samuel told him every whit, and hid nothing from him. He said, It is Yahweh: let him do what seems him good.
And Samuel declareth to him the whole of the words, and hath not hid from him; and he saith, `It `is' Jehovah; that which is good in His eyes He doth.'
And Samuel told him every whit, and hid nothing from him. And he said, It is Jehovah: let him do what seemeth him good.
And Samuel told him every whit, and hid nothing from him. And he said, It is Jehovah: let him do what seemeth him good.
Then Samuel gave him an account of everything, keeping nothing back. And he said, It is the Lord; let him do what seems good to him.
Samuel told him every bit, and hid nothing from him. He said, "It is Yahweh. Let him do what seems good to him."
So Samuel told him everything. He did not hold back anything from him. Eli said,“The LORD will do what he pleases.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Samuel ble liggende til morgenen. Da åpnet han dørene til Herrens hus. Men Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.
16Da ropte Eli på Samuel og sa: «Samuel, min sønn!» Han svarte: «Her er jeg!»
17Han sa: «Hva var ordet han talte til deg? Vær så snill, skjul det ikke for meg. Må Gud gjøre med deg både nå og siden hvis du skjuler for meg noe av alt det han har sagt til deg!»
19Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ikke ett eneste av hans ord falle til jorden.
20Da forsto hele Israel fra Dan til Beersjeba at Samuel var stadfestet som profet for Herren.
21Herren fortsatte å vise seg i Sjilo; for Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjilo ved Herrens ord.
16Da sa Samuel til Saul: Hold opp! Så vil jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han svarte: Tal!
10Herrens ord kom til Samuel:
6Herren ropte igjen: «Samuel!» Samuel sto opp, gikk til Eli og sa: «Her er jeg, du ropte på meg.» Han sa: «Jeg har ikke ropt, sønnen min. Gå og legg deg igjen.»
7Samuel kjente ennå ikke Herren; Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
8Herren ropte på Samuel for tredje gang. Han sto opp, gikk til Eli og sa: «Her er jeg, du ropte på meg.» Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten.
9Eli sa til Samuel: «Gå og legg deg. Og skulle han rope til deg, skal du si: ‘Tal, Herre, for din tjener hører.’» Så gikk Samuel og la seg på plassen sin.
10Da kom Herren, stilte seg fram og ropte som de andre gangene: «Samuel, Samuel!» Og Samuel sa: «Tal, for din tjener hører.»
11Da sa Herren til Samuel: «Se, jeg vil gjøre en gjerning i Israel; da skal det ringe i ørene på alle som hører om det.»
21Samuel hørte alle folkets ord og la dem fram for Herren.
26«Men hvis han sier: ‘Jeg har ikke behag i deg’, så er jeg her; må han gjøre med meg som han finner godt.»
10Samuel sa alle Herrens ord til folket som ba ham om en konge.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har gjort etter Herrens ord.
14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine og lyden av storfe som jeg hører?
15Herren hadde åpenbart dette for Samuel en dag før Saul kom:
17Herren har gjort som han talte gjennom meg: Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
17Da Samuel fikk se Saul, sa Herren til ham: «Se, det er mannen jeg talte til deg om; han skal styre mitt folk.»
18Saul gikk bort til Samuel i byporten og sa: «Si meg, hvor er seerens hus?»
19Samuel svarte Saul: «Jeg er seeren. Gå opp foran meg til høyden; i dag skal dere spise sammen med meg. I morgen vil jeg sende deg av sted, og alt som ligger deg på hjertet, skal jeg fortelle deg.»
2Samuel sa: «Hvordan kan jeg gå? Hører Saul det, dreper han meg.» Herren sa: «Ta med deg en kvige og si: ‘Jeg er kommet for å ofre til Herren.’»
3«Innby Isai til ofringen; jeg skal gjøre kjent for deg hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg viser deg.»
4Samuel gjorde som Herren hadde sagt og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende ham i møte og sa: «Kommer du i fred?»
9Så snart han vendte seg for å gå bort fra Samuel, ga Gud ham et annet hjerte. Og alle disse tegnene kom den dagen.
40Da sa han til hele Israel: Dere stiller dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan stiller oss på den andre. Folket sa til Saul: Gjør det som er godt i dine øyne.
18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke for meg det jeg spør deg om!» Kvinnen sa: «Tal, min herre konge!»
4Da ropte Herren på Samuel, og han svarte: «Her er jeg!»
24Samuel sa til hele folket: Ser dere ham som Herren har valgt? Det finnes ingen som han i hele folket. Da jublet hele folket og ropte: Leve kongen!
25Samuel forklarte folket rettene for kongedømmet. Han skrev dem i en bokrull og la den fram for Herren. Så sendte Samuel hele folket hjem, hver mann til sitt hus.
36Saul sa: La oss dra ned etter filisterne i natt, plyndre dem til det lysner av morgenen og ikke la noen bli igjen! De svarte: Gjør det som er godt i dine øyne. Men presten sa: La oss tre fram for Gud her.
37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
2Han svarte: «Det skal aldri skje! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ikke noe, verken stort eller lite, uten å la meg få vite det. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik.»
27Mens de var på vei ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til tjeneren at han skal gå foran oss.» Han gikk forbi. «Men du, stå stille nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.»
15Da sa Sauls onkel: Fortell meg, hva sa Samuel til dere?
16Saul sa til onkelen sin: Han ga oss klar beskjed om at eslene var funnet. Men om kongesaken fortalte han ham ikke noe av det Samuel hadde sagt.
17Da sa Herren: Skulle jeg skjule for Abraham hva jeg er i ferd med å gjøre,
1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over sitt folk Israel. Lytt nå til Herrens ord.
13Må HERREN gjøre så mot Jonatan og mer til: Skulle min far ville gjøre deg ondt, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort, så du kan gå i fred – må da HERREN være med deg, slik han var med min far.
27Han svarte: «Min herre konge, tjeneren min bedro meg. Jeg sa: ‘La meg sale eselet, så kan jeg ri på det og gå med kongen,’ for din tjener er lam.
14Han sa til henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann stiger opp, og han er kledd i en kappe. Da forsto Saul at det var Samuel; han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken ved profeter eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.
1Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har hørt på dere i alt dere sa til meg, og jeg har satt en konge over dere.
23Samuel sa til kokken: «Sett fram den porsjonen jeg ga deg, den jeg sa til deg: Legg den hos deg.»
18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.
5Han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. De sa: Han er vitne.
20Samuel sa til folket: Frykt ikke! Dere har riktignok gjort alt dette onde, men vend ikke bort fra Herren; tjen Herren av hele hjertet.