2 Samuelsbok 15:26
«Men hvis han sier: ‘Jeg har ikke behag i deg’, så er jeg her; må han gjøre med meg som han finner godt.»
«Men hvis han sier: ‘Jeg har ikke behag i deg’, så er jeg her; må han gjøre med meg som han finner godt.»
Men hvis han sier: Jeg har ikke behag i deg, se, her er jeg; la ham gjøre med meg som han finner godt.
«Men sier han: ‘Jeg har ikke velbehag i deg,’ så er jeg her. La ham gjøre med meg som er godt i hans øyne.»
Men om han sier: Jeg har ikke behag i deg -- se, her er jeg. La ham gjøre med meg som han finner godt.
Men hvis han sier: ‘Jeg har ikke behag i deg,’ da er jeg her; la ham gjøre med meg det som han finner rett.»
Hvis han derimot skulle si: Jeg har ingen glede i deg, se, her er jeg. La ham gjøre med meg slik han synes er godt.
Men hvis han sier: Jeg har ingen glede i deg; se, her er jeg, la ham gjøre med meg som det synes ham rett.
Men hvis han sier: Jeg har ingen glede i deg—se, her er jeg. La ham gjøre med meg som virker godt for ham.'
Men dersom han sier: 'Jeg har ikke behag i deg,' se, her er jeg, la han gjøre med meg som han synes er godt.'
Men hvis han sier: Jeg har ingen glede i deg; se, her er jeg, la ham gjøre med meg det som synes godt for ham.
«Men skulle han si: ‘Jeg finner ingen glede i deg’, så, her er jeg – la honom gjøre med meg som han anser rett.»
Men hvis han sier: Jeg har ingen glede i deg; se, her er jeg, la ham gjøre med meg det som synes godt for ham.
Men hvis han sier: ’Jeg har ingen glede i deg,’ da er jeg her. La ham gjøre med meg som synes godt i hans øyne.»
'But if He says, “I have no delight in you,” here I am—let Him do to me whatever seems good to Him.'
Men hvis han sier at han ikke ligger over meg. La ham gjøre med meg hva han synes er godt.'
Men dersom han siger saa: Jeg haver ingen Behagelighed i dig, — see, (her er) jeg, han gjøre med mig, efter som det er godt for hans Øine!
But if he thus say, I have no delight in thee; behold, here am I, let him do to me as seemeth good unto him.
Men hvis Han sier: Jeg har ingen glede i deg, se, her er jeg, la Ham gjøre med meg som det synes Ham godt.
But if he says thus, I have no delight in you; behold, here am I, let him do to me as seems good to him.
But if he thus say, I have no delight in thee; behold, here am I, let him do to me as seemeth good unto him.
Men hvis han sier: Jeg har ingen glede i deg; se, her er jeg, la ham gjøre med meg det som virker godt for ham.
Og hvis han sier: Jeg har ikke behag i deg; her er jeg, han gjør mot meg som han finner godt.'
Men om han sier: 'Jeg har ingen glede i deg,' se, her er jeg, la ham gjøre med meg som han synes godt."
Men hvis han sier: Jeg har ingen glede i deg, så er jeg her; la ham gjøre med meg det han synes er godt.
But yf he saye thus: I haue no pleasure to ye, beholde, here am I, let him do with me as it pleaseth him.
But if he thus say, I haue no delite in thee, behold, here am I, let him doe to me as seemeth good in his eyes.
But if he thus say, I haue no lust vnto thee: beholde here am I, let hym do with me what semeth good in his eyes.
But if he thus say, I have no delight in thee; behold, [here am] I, let him do to me as seemeth good unto him.
but if he say thus, I have no delight in you; behold, here am I, let him do to me as seems good to him.
and if thus He say, I have not delighted in thee; here `am' I, He doth to me as `is' good in His eyes.'
but if he say thus, I have no delight in thee; behold, here am I, let him do to me as seemeth good unto him.
but if he say thus, I have no delight in thee; behold, here am I, let him do to me as seemeth good unto him.
But if he says, I have no delight in you: then, here I am; let him do to me what seems good to him.
but if he say thus, 'I have no delight in you;' behold, here am I. Let him do to me as seems good to him."
However, if he should say,‘I do not take pleasure in you,’ then he will deal with me in a way that he considers appropriate.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Men jeg – se, jeg er i deres hånd. Gjør med meg det som er godt og rett i deres øyne.
25Kongen sa til Sadok: «Bær Guds paktkiste tilbake til byen. Finner jeg nåde i Herrens øyne, vil han føre meg tilbake og la meg se den og hans bolig igjen.»
18Så sa han: «Hvorfor jager min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilken skyld har jeg?»
19«Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har hisset deg opp mot meg, må han ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke får ha del i Herrens arv. De sier: ‘Gå og tjen andre guder.’»
7«Sier han da: ‘Bra’, er det fred for din tjener. Men blir han rasende, så vit at han har bestemt seg for å gjøre ondt.
8Vis da godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i HERRENS pakt med deg. Men er det skyld i meg, så drep meg du; hvorfor skulle du føre meg til din far?»
18Da fortalte Samuel ham alt og skjulte ikke noe for ham. Eli sa: «Han er Herren. Han får gjøre det som er godt i hans øyne.»
21Men Itaj svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.»
9Da sa han til meg: Kom hit og ta livet av meg, for dødsangsten har grepet meg, enda er livet i meg.
15Hvis det er slik du vil gjøre mot meg, så drep meg heller straks, om jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg slipper å se min ulykkes nød.
27Kongen sa til presten Sadok: «Er ikke du seeren? Gå tilbake til byen i fred, og la også sønnen din, Ahimaas, og Jonatan, sønn av Abjatar, de to sønnene deres, være med dere.»
28«Se, jeg vil vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer melding fra dere for å gi meg beskjed.»
3Her er jeg. Føre sak mot meg for Herrens og hans salvedes ansikt: Hvis okse har jeg tatt, eller hvis esel har jeg tatt? Hvem har jeg undertrykt? Hvem har jeg forurettet? Av hvem har jeg tatt bestikkelser for å lukke øynene for det? Så skal jeg betale tilbake til dere.
34«Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener; før var jeg din fars tjener, men nå er jeg din tjener’, da kan du for min del gjøre til intet Ahitofels råd.»
7Han vendte seg og fikk øye på meg, ropte på meg, og jeg svarte: Her er jeg.
27Han svarte: «Min herre konge, tjeneren min bedro meg. Jeg sa: ‘La meg sale eselet, så kan jeg ri på det og gå med kongen,’ for din tjener er lam.
19Og for det andre: Hvem skulle jeg tjene? Er det ikke hans sønn? Slik som jeg tjente din far, slik vil jeg være i din tjeneste.
40Da sa han til hele Israel: Dere stiller dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan stiller oss på den andre. Folket sa til Saul: Gjør det som er godt i dine øyne.
29Han sa: ‘La meg gå, jeg ber deg, for familien vår har et offer i byen, og broren min har gitt meg beskjed. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg slippe, så jeg kan se brødrene mine.’ Derfor kom han ikke til kongens bord.»
15Nå er det fordi folket skremte meg at jeg kom for å tale dette ordet til min herre kongen. Din tjenestekvinne sa til seg selv: Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre som sin tjenestekvinne ber.
16For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.
15Se, han vil drepe meg; jeg har ikke håp. Bare min ferd vil jeg legge fram for hans ansikt.
30Kongen sa: "Gå til side og still deg her." Han gikk til side og ble stående.
15Kongens tjenere sa til kongen: «Her er dine tjenere, til alt det min herre kongen velger.»
15Etter hvem er Israels konge dratt ut? Hvem er det du forfølger? Etter en død hund, etter en eneste loppe.
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
12Saul sa: «Hør nå, Ahitubs sønn!» Han svarte: «Her er jeg, herre.»
4Da sa Jonatan til David: «Hva ønsker du? Jeg skal gjøre det for deg.»
38La da din tjener få vende tilbake, så jeg kan dø i min by ved min fars og mors grav. Men se, din tjener Kimham kan gå over med min herre kongen. Gjør for ham det som er godt i dine øyne.»
15Er det i dag jeg første gang søker råd hos Gud for ham? Langt derifra! Måtte ikke kongen legge skyld på sin tjener eller på hele min fars hus; for din tjener visste ingenting om dette, verken lite eller mye.»
13Må HERREN gjøre så mot Jonatan og mer til: Skulle min far ville gjøre deg ondt, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort, så du kan gå i fred – må da HERREN være med deg, slik han var med min far.
20Og nå: For alt det ditt hjerte ønsker, konge – kom ned! Vi skal overgi ham i kongens hånd.
8«For din tjener avla et løfte da jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: Dersom Herren fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.»
9«Er han i stand til å kjempe med meg og felle meg, skal vi være tjenere for dere. Men hvis jeg vinner over ham og feller ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.»
10Kongen sa: «Kommer noen og snakker til deg, så før ham hit til meg; han skal ikke lenger røre deg.»
31Han sa: Gud la det gå meg ille og verre til om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
7Slaktoffer og grødeoffer har du ikke lyst til; du har åpnet mine ører. Brennoffer og syndoffer krever du ikke.
8Da sa jeg: Se, jeg kommer. I bokrullen er det skrevet om meg.
8Alle som ser meg, håner meg; de vrenger leppen, de rister på hodet.
26så skal du si til dem: ‘Jeg la fram min bønn for kongen at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’
4Og nå: Se, i dag har jeg løst deg fra lenkene som er på hendene dine. Er det godt i dine øyne å komme med meg til Babylon, så kom, så skal jeg se til deg. Men hvis det er ondt i dine øyne å komme med meg til Babylon, så la være. Se, hele landet ligger foran deg; gå dit det er godt og rett i dine øyne å gå.
20Bare to ting må du ikke gjøre mot meg; så skal jeg ikke gjemme meg for deg.
3Da sa en av dem: Vær så snill, bli med tjenerne dine! Han svarte: Jeg skal gå.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
2Samuel sa: «Hvordan kan jeg gå? Hører Saul det, dreper han meg.» Herren sa: «Ta med deg en kvige og si: ‘Jeg er kommet for å ofre til Herren.’»
22Da sa Arauna til David: Ta den, og må min herre kongen ofre det som er godt i hans øyne! Se, oksene til brennofferet, treskesledene og utstyret til oksene, til ved.
12da sa jeg: Nå kommer filisterne ned mot meg til Gilgal, og jeg har ikke søkt Herrens velvilje. Derfor tvang jeg meg og bar fram brennofferet.»
24«Og se, slik som ditt liv i dag var dyrebart i mine øyne, slik må mitt liv være dyrebart i Herrens øyne, og må han redde meg fra all nød.»
13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv på spill, for ingenting blir skjult for kongen, og du ville ha holdt deg unna."
9At Gud ville være villig til å knuse meg, at han slapp sin hånd fri og gjorde ende på meg!