1 Samuelsbok 20:4

Norsk lingvistic Aug 2025

Da sa Jonatan til David: «Hva ønsker du? Jeg skal gjøre det for deg.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Sam 20:8-17
    10 vers
    81%

    8Vis da godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i HERRENS pakt med deg. Men er det skyld i meg, så drep meg du; hvorfor skulle du føre meg til din far?»

    9Jonatan sa: «Det skal aldri skje! Om jeg virkelig får vite at min far har bestemt at ulykken skal komme over deg, skulle jeg da ikke si deg det?»

    10Da sa David til Jonatan: «Hvem skal fortelle meg det, om din far svarer deg hardt?»

    11Jonatan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de begge ut på marken.

    12Jonatan sa til David: «HERREN, Israels Gud, er vitne: Jeg skal undersøke min far i morgen eller i overmorgen. Og hvis det er til det gode for David, skal jeg da ikke sende bud til deg og la deg få vite det?

    13Må HERREN gjøre så mot Jonatan og mer til: Skulle min far ville gjøre deg ondt, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort, så du kan gå i fred – må da HERREN være med deg, slik han var med min far.

    14Og om jeg fortsatt er i live, så vis meg HERRENS miskunn, så jeg ikke dør.

    15Ta heller aldri din miskunn bort fra mitt hus til evig tid, heller ikke når HERREN utrydder hver mann av Davids fiender fra jorden.»

    16Slik sluttet Jonatan en pakt med Davids hus. Måtte HERREN kreve oppgjør av Davids fiender.

    17Og Jonatan fikk David til å sverge enda en gang, fordi han elsket ham; han elsket ham som sitt eget liv.

  • 1 Sam 20:1-3
    3 vers
    80%

    1David flyktet fra Najot i Rama. Han kom og sa til Jonatan: «Hva har jeg gjort? Hva er min skyld, og hva er min synd mot din far, siden han vil ta livet mitt?»

    2Han svarte: «Det skal aldri skje! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ikke noe, verken stort eller lite, uten å la meg få vite det. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik.»

    3Men David sverget igjen og sa: «Din far vet godt at jeg har funnet velvilje i dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonatan få vite dette, ellers blir han bedrøvet.’ Men så sant HERREN lever og så sant du lever: Det er bare et skritt mellom meg og døden.»

  • 1 Sam 18:3-4
    2 vers
    77%

    3Jonatan og David sluttet en pakt, for han elsket ham som sitt eget liv.

    4Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, også klærne sine, ja, både sverdet, buen og beltet.

  • 1 Sam 20:39-42
    4 vers
    77%

    39Gutten visste ikke noe om dette; bare Jonatan og David visste om saken.

    40Jonatan ga våpnene sine til gutten som var hos ham, og sa til ham: «Gå, bring dem inn til byen.»

    41Da gutten var gått, reiste David seg fra sørsiden, falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen; David gråt mest.

    42Jonatan sa til David: «Gå i fred, for vi to har sverget i HERRENS navn: HERREN skal være mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt til evig tid.»

  • 1 Sam 20:28-29
    2 vers
    77%

    28Jonatan svarte Saul: «David ba meg innstendig om lov til å gå til Betlehem.

    29Han sa: ‘La meg gå, jeg ber deg, for familien vår har et offer i byen, og broren min har gitt meg beskjed. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg slippe, så jeg kan se brødrene mine.’ Derfor kom han ikke til kongens bord.»

  • 1 Sam 19:1-7
    7 vers
    76%

    1Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.

    2Da fortalte Jonatan David: "Min far Saul søker å drepe deg. Vær nå på vakt i morgen tidlig; bli værende på et skjulested og gjem deg."

    3Jeg går ut og stiller meg ved siden av faren min på marken der du er. Jeg skal tale om deg til ham. Ser jeg hvordan det ligger an, skal jeg si det til deg.

    4Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: "La ikke kongen gjøre seg skyldig mot sin tjener David. Han har ikke gjort urett mot deg, og det han har gjort, har vært til stor nytte for deg."

    5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å felle uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?

    6Saul hørte på Jonatan, og han sverget: "Så sant Herren lever: Han skal ikke bli drept."

    7Jonatan kalte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som før.

  • 1 Sam 14:6-8
    3 vers
    76%

    6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost! Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten ved mange eller ved få.

    7Våpenbæreren hans svarte: Gjør alt som ligger deg på hjertet. Gå den veien du vil! Se, jeg er med deg, som ditt hjerte ønsker.

    8Da sa Jonatan: Se, vi går over til disse mennene og viser oss for dem.

  • 1 Sam 18:1
    76%

    1Da David var ferdig med å tale til Saul, knyttet Jonatan seg til David, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.

  • 1 Sam 14:43-45
    3 vers
    76%

    43Saul sa til Jonatan: Si meg hva du har gjort! Jonatan fortalte: Jeg smakte en liten bit honning med spissen av staven som jeg hadde i hånden. Se, jeg må dø.

    44Saul sa: Så må Gud gjøre, ja, ennå mer: Du skal sannelig dø, Jonatan!

    45Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø – han som har gitt Israel denne store frelsen? Langt derifra! Så sant Herren lever: Ikke et hår skal falle til jorden fra hans hode, for i dag har han handlet med Guds hjelp. Slik frikjøpte folket Jonatan, og han døde ikke.

  • 1 Sam 20:32-33
    2 vers
    76%

    32Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»

    33Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham i hjel. Da forsto Jonatan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.

  • 1 Sam 14:40
    75%

    40Da sa han til hele Israel: Dere stiller dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan stiller oss på den andre. Folket sa til Saul: Gjør det som er godt i dine øyne.

  • 1 Sam 23:17-18
    2 vers
    74%

    17Han sa til ham: Vær ikke redd! Min far Saul skal ikke få tak i deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestkommanderende. Også min far Saul vet dette.

    18De to sluttet en pakt for Herrens ansikt. David ble værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.

  • 1 Sam 20:5-6
    2 vers
    73%

    5David sa til Jonatan: «I morgen er det nymåne, og jeg skulle sikkert sitte til bords hos kongen for å spise. La meg gå, så kan jeg gjemme meg ute på marken til den tredje kvelden.

    6Dersom din far savner meg, skal du si: ‘David ba meg innstendig om lov til å reise til Betlehem, byen sin, for der holder hele slekten et årlig offer.’»

  • 1 Sam 23:20
    73%

    20Og nå: For alt det ditt hjerte ønsker, konge – kom ned! Vi skal overgi ham i kongens hånd.

  • 1 Sam 20:35
    72%

    35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det møtestedet han hadde med David, og en liten gutt var med ham.

  • 2 Sam 1:26
    72%

    26Jeg sørger over deg, min bror Jonatan; du var meg så kjær. Din kjærlighet til meg var underfull, mer enn kvinners kjærlighet.

  • 2 Sam 9:1
    72%

    1David sa: Finnes det ennå noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?

  • 1 Sam 14:1
    72%

    1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden der borte! Men han fortalte det ikke til sin far.

  • 2 Sam 9:7
    71%

    7David sa til ham: «Vær ikke redd. For jeg vil sannelig vise deg godhet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alle markene som tilhørte din farfar Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord.»

  • Sal 20:4
    71%

    4Må han huske alle dine offergaver og ta imot ditt brennoffer med velvilje. Sela.

  • 2 Sam 19:38
    71%

    38La da din tjener få vende tilbake, så jeg kan dø i min by ved min fars og mors grav. Men se, din tjener Kimham kan gå over med min herre kongen. Gjør for ham det som er godt i dine øyne.»