2 Samuelsbok 9:1
David sa: Finnes det ennå noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
David sa: Finnes det ennå noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
David sa: Er det ennå noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
David sa: Finnes det ennå noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
David sa: Er det ennå noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet mot for Jonatans skyld?
David sa: 'Er det fortsatt noen igjen fra Sauls hus, så jeg kan vise ham Guds barmhjertighet for Jonatans skyld?'
David spurte: Er det noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
Og David sa: Finnes det ikke lenger noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonathans skyld?
David spurte: Finnes det noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise barmhjertighet for Jonatans skyld?
David sa: "Er det enda noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for, av hensyn til Jonatan?"
David sa: Er det ennå noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise velvilje for Jonatans skyld?
David sa: «Er det noen igjen av Sauls hus, slik at jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?»
David sa: Er det ennå noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise velvilje for Jonatans skyld?
David sa: «Er det fremdeles noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise miskunnhet for Jonatans skyld?»
David asked, "Is there anyone still left from the house of Saul to whom I can show kindness for Jonathan's sake?"
David spurte: "Er det fortsatt noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet mot på grunn av Jonathan?"
Og David sagde: Mon der er endnu Nogen, som er overbleven af Sauls Huus, saa vil jeg gjøre Miskundhed imod ham for Jonathans Skyld?
And David said, Is there yet any that is left of the house of Saul, that I may shew him kindness for Jonathan's sake?
David spurte: Er det noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
And David said, Is there still anyone left of the house of Saul, that I may show him kindness for Jonathan's sake?
And David said, Is there yet any that is left of the house of Saul, that I may shew him kindness for Jonathan's sake?
David sa: Er det noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
Og David sa: 'Er det noen igjen av Sauls hus, så jeg kan gjøre godt mot ham for Jonatans skyld?'
David sa: Er det noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
Og David sa: Er det noen igjen av Sauls slekt, som jeg kan vise godhet mot for Jonatans skyld?
And David said, Is there yet any that is left of the house of Saul, that I may show him kindness for Jonathan's sake?
And David said, Is there yet any that is left of the house of Saul, that I may shew him kindness for Jonathan's sake?
And Dauid sayde: Remayneth there yet eny man of Sauls house, that I maye do mercy vpon him for Ionathas sake?
And Dauid sayde, Is there yet any man left of the house of Saul, that I may shew him mercie for Ionathans sake?
And Dauid sayde: Is there yet any man left of ye house of Saul? For I wil shewe him mercie for Ionathans sake.
¶ And David said, Is there yet any that is left of the house of Saul, that I may shew him kindness for Jonathan's sake?
David said, Is there yet any who is left of the house of Saul, that I may show him kindness for Jonathan's sake?
And David saith, `Is there yet any left to the house of Saul, and I do with him kindness because of Jonathan?'
And David said, Is there yet any that is left of the house of Saul, that I may show him kindness for Jonathan's sake?
And David said, Is there yet any that is left of the house of Saul, that I may show him kindness for Jonathan's sake?
And David said, Is there still anyone of Saul's family living, so that I may be a friend to him, because of Jonathan?
David said, "Is there yet any who is left of the house of Saul, that I may show him kindness for Jonathan's sake?"
David Finds Mephibosheth Then David asked,“Is anyone still left from the family of Saul, so that I may extend kindness to him for the sake of Jonathan?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2I Sauls hus var det en tjener som het Siba. De kalte ham inn til David, og kongen sa til ham: «Er du Siba?» Han svarte: «Din tjener.»
3Kongen sa: «Er det ikke lenger noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet?» Siba svarte kongen: «Det er ennå en sønn av Jonatan; han er lam i begge føttene.»
4Kongen spurte: «Hvor er han?» Siba sa til kongen: «Se, han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.»
6Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David. Han kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg. David sa: «Mefibosjet!» Han svarte: «Her er din tjener.»
7David sa til ham: «Vær ikke redd. For jeg vil sannelig vise deg godhet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alle markene som tilhørte din farfar Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord.»
8Han bøyde seg og sa: «Hva er vel din tjener, siden du bryr deg om en død hund som meg?»
9Kongen kalte på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: «Alt som har tilhørt Saul og hele hans hus, har jeg gitt til din herres sønn.»
7Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, på grunn av den ed ved Herren som var mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
13Må HERREN gjøre så mot Jonatan og mer til: Skulle min far ville gjøre deg ondt, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort, så du kan gå i fred – må da HERREN være med deg, slik han var med min far.
14Og om jeg fortsatt er i live, så vis meg HERRENS miskunn, så jeg ikke dør.
15Ta heller aldri din miskunn bort fra mitt hus til evig tid, heller ikke når HERREN utrydder hver mann av Davids fiender fra jorden.»
16Slik sluttet Jonatan en pakt med Davids hus. Måtte HERREN kreve oppgjør av Davids fiender.
17David sang denne klagesangen over Saul og over sønnen hans Jonatan.
5David sendte bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere hos Herren fordi dere har vist denne godheten mot deres herre, mot Saul, og begravd ham.»
6«Og nå: Må Herren gjøre godhet og trofasthet mot dere. Også jeg vil gjøre godt mot dere for dette dere har gjort.»
4Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: "La ikke kongen gjøre seg skyldig mot sin tjener David. Han har ikke gjort urett mot deg, og det han har gjort, har vært til stor nytte for deg."
5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å felle uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
2Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, for hans far hadde vist godhet mot meg. David sendte derfor sendebud for å trøste ham i sorgen over faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land, til Hanun, for å trøste ham.
2David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik som hans far viste godhet mot meg. Så sendte David menn for å trøste ham i sorgen etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
1Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.
2Da fortalte Jonatan David: "Min far Saul søker å drepe deg. Vær nå på vakt i morgen tidlig; bli værende på et skjulested og gjem deg."
3Da sa kongen: Hvor er din herres sønn? Siba svarte kongen: Se, han blir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
4Kongen sa til Siba: Se, alt som tilhører Mefibosjet, er ditt. Da sa Siba: Jeg kaster meg ned; måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.
3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har sluppet unna fra Israels leir.
4Da sa David til ham: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra kampen, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og sønnen hans Jonatan er døde.
5David sa til den unge mannen som fortalte ham det: Hvordan vet du at Saul og sønnen hans Jonatan er døde?
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
10David sa til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?»
8Vis da godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i HERRENS pakt med deg. Men er det skyld i meg, så drep meg du; hvorfor skulle du føre meg til din far?»
11Siba sa til kongen: «Din tjener skal gjøre alt det min herre kongen befaler sin tjener.» Og Mefibosjet spiste ved kongens bord som en av kongens sønner.
7Jonatan kalte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som før.
22Da svarte Abisjai, sønn av Seruja: «Skal ikke Sjimi dø for dette? Han har jo forbannet Herrens salvede.»
10å ta kongedømmet bort fra Sauls hus og sette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
3Men David sverget igjen og sa: «Din far vet godt at jeg har funnet velvilje i dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonatan få vite dette, ellers blir han bedrøvet.’ Men så sant HERREN lever og så sant du lever: Det er bare et skritt mellom meg og døden.»
4Da sa Jonatan til David: «Hva ønsker du? Jeg skal gjøre det for deg.»
1Da David var ferdig med å tale til Saul, knyttet Jonatan seg til David, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.
39Så sant Herren lever, han som frelser Israel: Skulle den være hos Jonatan, min sønn, så skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.
7Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise trofast godhet, og la dem få spise ved ditt bord. For slik sto de meg bi da jeg flyktet for din bror Absalom.
8For dere har alle sammensverget dere mot meg! Ingen forteller meg at min sønn har sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg og forteller meg at min sønn har egget min tjener til å reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag.»
16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg; måtte han se og føre min sak og frikjenne meg fra din hånd.
28Jonatan svarte Saul: «David ba meg innstendig om lov til å gå til Betlehem.
21Og nå, se, jeg vet at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.
22Saul sendte bud til Isai og sa: «La David stå for meg, for han har funnet velvilje i mine øyne.»
1Etter at Saul var død og David var kommet tilbake etter å ha slått amalekittene, ble David værende i Siklag i to dager.
21Da sa Saul: Velsignet være dere av Herren, for dere har vist medfølelse med meg.
32Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»
28Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Min herre kongen er som en Guds engel; gjør derfor det som er godt i dine øyne.
14Ahimelek svarte kongen: «Hvem av alle dine tjenere er vel som David? Han er trofast, kongens svigersønn, befalingsmann i livvakten din og høyt aktet i ditt hus.
9Men David sa til Abisjai: «Ødelegg ham ikke! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uten skyld?»
10Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul søker å komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.