1 Samuelsbok 24:21
Og nå, se, jeg vet at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.
Og nå, se, jeg vet at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.
Sverg derfor nå for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
Og nå, se, jeg vet at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.
Sverg meg nå ved HERREN at du ikke skal utrydde mine etterkommere etter meg, og at du ikke skal utslette mitt navn fra min fars hus.
Nå vet jeg helt sikkert at du vil bli konge, og kongeriket Israel vil bli etablert i din hånd.
Så sverg nå ved Herren at du ikke vil utslette min ætt etter meg, og ikke vil gjøre ende på mitt navn fra min fars hus.
Sverger derfor nå til meg ved Herren, at du ikke vil utrydde etterkommerne mine etter meg, og at du ikke vil utslette navnet mitt fra min fars hus.
Nå vet jeg at du utvilsomt vil bli konge, og Israels kongedømme vil bli stadfestet i din hånd.
Nå vet jeg at du vil bli konge og at kongedømmet over Israel vil stå fast i din hånd.
«Sverg nå derfor for meg ved Herren at du ikke vil utslette mitt slekt etter meg, og at du ikke vil ødelegge mitt navn fra min fars hus.»
Svergeløfter du meg nå ved Herren at du ikke skal utslette min ætt etter meg, og at du ikke skal slette mitt navn ut av min fars hus?
«Sverg nå derfor for meg ved Herren at du ikke vil utslette mitt slekt etter meg, og at du ikke vil ødelegge mitt navn fra min fars hus.»
Nå vet jeg at du helt sikkert vil bli konge, og Israels kongedømme vil bli etablert i din hånd.
Now I know that you will surely be king, and the kingdom of Israel will be established in your hands.
Nå vet jeg at du helt sikkert skal bli konge, og Israels kongedømme skal etableres i din hånd.
Og nu, see, jeg veed, at du skal visseligen blive Konge, og Israels Rige skal stadfæstes i din Haand.
Swear now therefore unto me by the LORD, that thou wilt not cut off my seed after me, and that thou wilt not destroy my name out of my father's house.
Sverg nå for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min slekt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
Swear now therefore unto me by the LORD, that you will not cut off my descendants after me, and that you will not destroy my name out of my father's house.
Swear now therefore unto me by the LORD, that thou wilt not cut off my seed after me, and that thou wilt not destroy my name out of my father's house.
Sverg nå derfor for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
Sverg derfor nå ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus."
Sverg derfor nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil ødelegge mitt navn ut av min fars hus.
Nå er jeg sikker på at du vil bli konge, og at Israels rike vil bli sterkt under ditt styre.
sweare now therfore vnto me by the LORDE, yt thou shalt not rote out my sede after me, nether destroie my name out of my fathers house.
(24:22) Sweare now therfore vnto me by the Lord, that thou wilt not destroy my seede after me, and that thou wilt not abolish my name out of my fathers house.
Swere nowe therfore vnto me by the Lorde, that thou shalt not destroy my seede after me, and that thou shalt not put my name out of my fathers house.
Swear now therefore unto me by the LORD, that thou wilt not cut off my seed after me, and that thou wilt not destroy my name out of my father's house.
Swear now therefore to me by Yahweh, that you will not cut off my seed after me, and that you will not destroy my name out of my father's house.
and, now, swear to me by Jehovah -- thou dost not cut off my seed after me, nor dost thou destroy my name from the house of my father.'
Swear now therefore unto me by Jehovah, that thou wilt not cut off my seed after me, and that thou wilt not destroy my name out of my father's house.
Swear now therefore unto me by Jehovah, that thou wilt not cut off my seed after me, and that thou wilt not destroy my name out of my father's house.
And now I am certain that you will be king, and that the kingdom of Israel will be made strong under your authority.
Swear now therefore to me by Yahweh, that you will not cut off my seed after me, and that you will not destroy my name out of my father's house."
So now swear to me in the LORD’s name that you will not kill my descendants after me or destroy my name from the house of my father.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Så sverg nå ved Herren for meg at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
15Etter hvem er Israels konge dratt ut? Hvem er det du forfølger? Etter en død hund, etter en eneste loppe.
16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg; måtte han se og føre min sak og frikjenne meg fra din hånd.
17Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: «Er det din røst, min sønn David?» Og Saul brast i gråt.
18Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg; for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»
19Du har i dag vist hvordan du har gjort godt mot meg: Herren gav meg i din hånd, og likevel drepte du meg ikke.
20Når en mann finner sin fiende, lar han ham da gå i fred på sin vei? Må Herren lønne deg med godt for det du gjorde mot meg i dag.
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
10David sa til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?»
11I dag har øynene dine sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
12Se, min far, se også fliken av kappen din i min hånd! For da jeg skar av fliken av kappen din, drepte jeg deg ikke. Vit og se at det ikke er ondskap eller svik i min hånd; jeg har ikke syndet mot deg, men du ligger på lur etter mitt liv for å ta det.
15Ta heller aldri din miskunn bort fra mitt hus til evig tid, heller ikke når HERREN utrydder hver mann av Davids fiender fra jorden.»
4Da vil Herren oppfylle det ordet han talte om meg: ‘Hvis dine sønner tar vare på sin vei og vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av deg på Israels trone.’
24Du har holdt det du lovte din tjener, min far David. Det du talte til ham med din munn, har du oppfylt med din hånd, slik det er i dag.
25Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner tar vare på sin vei, så de vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
26La nå, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener, min far David.
17Han sa til ham: Vær ikke redd! Min far Saul skal ikke få tak i deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestkommanderende. Også min far Saul vet dette.
16Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener, min far David, det du lovte ham: Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner passer på sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
29Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel fra all nød,
30slik vil jeg gjøre i dag som jeg har sverget for deg ved Herren, Israels Gud: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted.»
11HERREN har sverget David en trofast ed, han går ikke tilbake på den: En av dine etterkommere vil jeg sette på din trone.
23Sverg nå for meg ved Gud her at du ikke vil fare med svik mot meg, mot mine barn og barnebarn, men at du vil vise meg og landet der du bor som innflytter, den samme trofasthet som jeg har vist deg.
24Abraham sa: Jeg sverger.
11«Når dine dager er til ende og du går til dine fedre, vil jeg reise opp din ætt etter deg, en som kommer fra dine sønner, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.»
4Han kom til saueinnhegningene langs veien; der var en hule. Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. David og mennene hans satt innerst i hulen.
5Davids menn sa til ham: «Se, dette er dagen som Herren talte om til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham det som synes godt i dine øyne.» Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på kappen som Saul hadde på seg.
6Men etterpå slo samvittigheten David fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
42Jonatan sa til David: «Gå i fred, for vi to har sverget i HERRENS navn: HERREN skal være mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt til evig tid.»
31Så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller ditt kongedømme fast. Send nå bud og hent ham hit til meg, for han er dødsens mann.»
17Da kjente Saul Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Det er min stemme, min herre konge.»
8Vis da godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i HERRENS pakt med deg. Men er det skyld i meg, så drep meg du; hvorfor skulle du føre meg til din far?»
12Sverg nå, jeg ber dere, ved Herren at siden jeg har vist dere godhet, skal også dere vise godhet mot min fars hus, og gi meg et sikkert tegn på troskap,
25Saul sa til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du vil både gjøre storverk og lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
17Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone.»
30Når Herren gjør med min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel,
18David sa til Saul: «Hvem er jeg, og hva er mitt liv og min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?»
6Saul hørte på Jonatan, og han sverget: "Så sant Herren lever: Han skal ikke bli drept."
23Men David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Seruja, siden dere i dag vil være meg til motstand? Skulle noen i dag dø i Israel? Vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?»
12«Når dine dager er fulle, og du legger deg til hvile hos dine fedre, vil jeg reise opp etter deg din ætt, han som skal utgå fra ditt eget legeme, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.»
24Og nå, så sant Herren lever, han som har grunnfestet meg og satt meg på min far Davids trone og som har gjort meg et hus, slik han lovte: I dag skal Adonja dø.»
35Jeg bryter ikke min pakt, og det som gikk over mine lepper, det endrer jeg ikke.
10å ta kongedømmet bort fra Sauls hus og sette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
1Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.
2Da fortalte Jonatan David: "Min far Saul søker å drepe deg. Vær nå på vakt i morgen tidlig; bli værende på et skjulested og gjem deg."
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
7Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, på grunn av den ed ved Herren som var mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
23Bli hos meg; vær ikke redd! For den som står meg etter livet, står også deg etter livet. Hos meg er du under mitt vern.»
31Se, dager kommer da jeg skal hogge av din arm og din fars hus’ arm, så det ikke lenger finnes en gammel mann i ditt hus.
18så vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme, slik jeg sluttet pakt med din far David og sa: Hos deg skal det aldri mangle en mann som hersker i Israel.
41Da skal du være fri for eden min når du kommer til min slekt; og dersom de ikke vil gi, skal du være fri for eden min.’