1 Samuelsbok 24:21

Norsk lingvistic Aug 2025

Og nå, se, jeg vet at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 21:23 : 23 Sverg nå for meg ved Gud her at du ikke vil fare med svik mot meg, mot mine barn og barnebarn, men at du vil vise meg og landet der du bor som innflytter, den samme trofasthet som jeg har vist deg.
  • 2 Sam 21:6-8 : 6 «– la oss få sju menn av hans sønner, så vil vi henge dem for Herren på Gibeat-Saul, Herrens utvalgte.» Kongen sa: «Jeg skal gi dem.» 7 Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, på grunn av den ed ved Herren som var mellom David og Jonatan, Sauls sønn. 8 Kongen tok de to sønnene som Rispa, datter av Ajja, hadde født Saul – Armoni og Mefibosjet – og de fem sønnene til Mikal, Sauls datter, som hun hadde født Adriel, sønn av Barsillai, meholatitten.
  • 1 Sam 20:14-17 : 14 Og om jeg fortsatt er i live, så vis meg HERRENS miskunn, så jeg ikke dør. 15 Ta heller aldri din miskunn bort fra mitt hus til evig tid, heller ikke når HERREN utrydder hver mann av Davids fiender fra jorden.» 16 Slik sluttet Jonatan en pakt med Davids hus. Måtte HERREN kreve oppgjør av Davids fiender. 17 Og Jonatan fikk David til å sverge enda en gang, fordi han elsket ham; han elsket ham som sitt eget liv.
  • Hebr 6:16 : 16 Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er for dem en bekreftelse som gjør slutt på all strid.
  • 1 Mos 31:48 : 48 Laban sa: «Denne haugen skal være et vitne mellom meg og deg i dag.» Derfor kalte han den Galed
  • 1 Mos 31:53 : 53 Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, skal dømme mellom oss.» Da sverget Jakob ved sin fars, Isaks, redsel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 22Så sverg nå ved Herren for meg at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.

  • 80%

    15Etter hvem er Israels konge dratt ut? Hvem er det du forfølger? Etter en død hund, etter en eneste loppe.

    16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg; måtte han se og føre min sak og frikjenne meg fra din hånd.

    17Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: «Er det din røst, min sønn David?» Og Saul brast i gråt.

    18Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg; for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»

    19Du har i dag vist hvordan du har gjort godt mot meg: Herren gav meg i din hånd, og likevel drepte du meg ikke.

    20Når en mann finner sin fiende, lar han ham da gå i fred på sin vei? Må Herren lønne deg med godt for det du gjorde mot meg i dag.

  • 78%

    9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

    10David sa til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?»

    11I dag har øynene dine sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.

    12Se, min far, se også fliken av kappen din i min hånd! For da jeg skar av fliken av kappen din, drepte jeg deg ikke. Vit og se at det ikke er ondskap eller svik i min hånd; jeg har ikke syndet mot deg, men du ligger på lur etter mitt liv for å ta det.

  • 15Ta heller aldri din miskunn bort fra mitt hus til evig tid, heller ikke når HERREN utrydder hver mann av Davids fiender fra jorden.»

  • 4Da vil Herren oppfylle det ordet han talte om meg: ‘Hvis dine sønner tar vare på sin vei og vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av deg på Israels trone.’

  • 76%

    24Du har holdt det du lovte din tjener, min far David. Det du talte til ham med din munn, har du oppfylt med din hånd, slik det er i dag.

    25Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner tar vare på sin vei, så de vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.

    26La nå, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener, min far David.

  • 17Han sa til ham: Vær ikke redd! Min far Saul skal ikke få tak i deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestkommanderende. Også min far Saul vet dette.

  • 16Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener, min far David, det du lovte ham: Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner passer på sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.

  • 75%

    29Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel fra all nød,

    30slik vil jeg gjøre i dag som jeg har sverget for deg ved Herren, Israels Gud: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted.»

  • 11HERREN har sverget David en trofast ed, han går ikke tilbake på den: En av dine etterkommere vil jeg sette på din trone.

  • 75%

    23Sverg nå for meg ved Gud her at du ikke vil fare med svik mot meg, mot mine barn og barnebarn, men at du vil vise meg og landet der du bor som innflytter, den samme trofasthet som jeg har vist deg.

    24Abraham sa: Jeg sverger.

  • 11«Når dine dager er til ende og du går til dine fedre, vil jeg reise opp din ætt etter deg, en som kommer fra dine sønner, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.»

  • 74%

    4Han kom til saueinnhegningene langs veien; der var en hule. Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. David og mennene hans satt innerst i hulen.

    5Davids menn sa til ham: «Se, dette er dagen som Herren talte om til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham det som synes godt i dine øyne.» Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på kappen som Saul hadde på seg.

    6Men etterpå slo samvittigheten David fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.

  • 42Jonatan sa til David: «Gå i fred, for vi to har sverget i HERRENS navn: HERREN skal være mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt til evig tid.»

  • 31Så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller ditt kongedømme fast. Send nå bud og hent ham hit til meg, for han er dødsens mann.»

  • 17Da kjente Saul Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Det er min stemme, min herre konge.»

  • 8Vis da godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i HERRENS pakt med deg. Men er det skyld i meg, så drep meg du; hvorfor skulle du føre meg til din far?»

  • 12Sverg nå, jeg ber dere, ved Herren at siden jeg har vist dere godhet, skal også dere vise godhet mot min fars hus, og gi meg et sikkert tegn på troskap,

  • 25Saul sa til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du vil både gjøre storverk og lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 17Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone.»

  • 30Når Herren gjør med min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel,

  • 18David sa til Saul: «Hvem er jeg, og hva er mitt liv og min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?»

  • 6Saul hørte på Jonatan, og han sverget: "Så sant Herren lever: Han skal ikke bli drept."

  • 23Men David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Seruja, siden dere i dag vil være meg til motstand? Skulle noen i dag dø i Israel? Vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?»

  • 12«Når dine dager er fulle, og du legger deg til hvile hos dine fedre, vil jeg reise opp etter deg din ætt, han som skal utgå fra ditt eget legeme, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.»

  • 24Og nå, så sant Herren lever, han som har grunnfestet meg og satt meg på min far Davids trone og som har gjort meg et hus, slik han lovte: I dag skal Adonja dø.»

  • 35Jeg bryter ikke min pakt, og det som gikk over mine lepper, det endrer jeg ikke.

  • 10å ta kongedømmet bort fra Sauls hus og sette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.

  • 72%

    1Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.

    2Da fortalte Jonatan David: "Min far Saul søker å drepe deg. Vær nå på vakt i morgen tidlig; bli værende på et skjulested og gjem deg."

  • 24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»

  • 7Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, på grunn av den ed ved Herren som var mellom David og Jonatan, Sauls sønn.

  • 23Bli hos meg; vær ikke redd! For den som står meg etter livet, står også deg etter livet. Hos meg er du under mitt vern.»

  • 31Se, dager kommer da jeg skal hogge av din arm og din fars hus’ arm, så det ikke lenger finnes en gammel mann i ditt hus.

  • 18så vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme, slik jeg sluttet pakt med din far David og sa: Hos deg skal det aldri mangle en mann som hersker i Israel.

  • 41Da skal du være fri for eden min når du kommer til min slekt; og dersom de ikke vil gi, skal du være fri for eden min.’