1 Mosebok 24:41
Da skal du være fri for eden min når du kommer til min slekt; og dersom de ikke vil gi, skal du være fri for eden min.’
Da skal du være fri for eden min når du kommer til min slekt; og dersom de ikke vil gi, skal du være fri for eden min.’
Da skal du være løst fra eden min når du kommer til min slekt. Og hvis de ikke vil gi deg en, skal du være løst fra eden min.
«Da skal du være fri fra eden min når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, skal du være fri fra eden min.»
Da skal du være løst fra min ed, når du kommer til min slekt. Og om de ikke gir deg henne, skal du være fri fra min ed.
Du vil bli løst fra eden din når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, vil du bli løst fra eden din.’
Da skal du være fri fra min ed når du kommer til min slekt. Hvis de ikke gir deg en, skal du være fri fra min ed.
Da skal du være fri fra denne min ed, når du kommer til min slekt; og hvis de ikke gir deg en, skal du være fri fra min ed.
Du vil være fri fra eden min når du kommer til min slekt; hvis de ikke gir deg henne, vil du være fri fra eden min.'
Men hvis min slekt ikke vil gi henne til deg, da vil du være fri fra eden min.'
Da skal du være fri fra eden min, når du kommer til slekten min; hvis de ikke gir deg en, skal du være fri fra eden min.
«Da vil du være fri fra min ed når du kommer til min slekt; og om de ikke vil gi deg en, vil du være fri fra ed.»
Da skal du være fri fra eden min, når du kommer til slekten min; hvis de ikke gir deg en, skal du være fri fra eden min.
Da blir du løst fra eden til meg når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, er du løst fra eden til meg.
'You will be released from my oath if you go to my family and they refuse to give her to you. Then you will be free from my oath.'
Da skal du være fri fra eden til meg, når du kommer til min slekt. Hvis de ikke gir henne til deg, skal du være fri fra eden.'
Da skal du være fri for min Ed, naar du kommer til min Slægt; og om de ikke ville give dig (hende), saa er du fri for min Ed.
Then shalt thou be clear from this my oath, when thou comest to my kindred; and if they give not thee one, thou shalt be clear from my oath.
Da skal du være fri fra eden min når du kommer til min slekt; hvis de ikke gir deg en kvinne, vil du være fri fra eden min.
You will be clear from this oath when you arrive among my family, for if they will not give her to you, then you will be released from my oath.'
Then shalt thou be clear from this my oath, when thou comest to my kindred; and if they give not thee one, thou shalt be clear from my oath.
Da vil du være løs fra min ed, når du kommer til min slekt. Om de ikke gir henne til deg, vil du være løs fra min ed.'
Da vil du være fritatt fra eden til meg når du kommer til min slekt, og hvis de ikke gir deg noen, da vil du være fritatt fra min ed.'
Da skal du være løst fra min ed når du kommer til min slekt. Hvis de ikke gir henne til deg, er du fri fra min ed.
Og du vil være fri fra din ed til meg når du kommer til min slekt; og hvis de ikke vil gi henne til deg, vil du være fri fra din ed.
But and yf (when thou comest vnto my kynred) they will not geue the one tha shalt thou bere no perell of myne oothe.
And so whan thou commest to my kynred, yf they geue her not vnto ye, thou shalt be discharged of myne oothe.
Then shalt thou be discharged of mine othe, when thou commest to my kinred: and if they giue thee not one, thou shalt be free from mine othe.
Then shalt thou be free from this othe made to me, when thou commest to my kinred: and yf they geue not thee one thou shalt be free from this othe made to me.
Then shalt thou be clear from [this] my oath, when thou comest to my kindred; and if they give not thee [one], thou shalt be clear from my oath.
Then will you be clear from my oath, when you come to my relatives. If they don't give her to you, you shall be clear from my oath.'
then art thou acquitted from my oath, when thou comest unto my family, and if they give not `one' to thee; then thou hast been acquitted from my oath.
Then shalt thou be clear from my oath, when thou comest to my kindred. And if they give her not to thee, thou shalt be clear from my oath.
then shalt thou be clear from my oath, when thou comest to my kindred; and if they give her not to thee, thou shalt be clear from my oath.
And you will be free from your oath to me when you come to my people; and if they will not give her to you, you will be free from your oath.
Then will you be clear from my oath, when you come to my relatives. If they don't give her to you, you shall be clear from my oath.'
You will be free from your oath if you go to my relatives and they will not give her to you. Then you will be free from your oath.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3og jeg lar deg sverge ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne som jeg bor blant.
4Nei, du skal gå til mitt land og min slekt og hente en kone til min sønn Isak.»
5Tjeneren sa til ham: «Hva om kvinnen ikke vil følge meg til dette landet? Skal jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?»
6Da sa Abraham: «Pass deg for å føre min sønn dit tilbake!
7Herren, himmelens Gud, som tok meg bort fra min fars hus og landet jeg ble født i, som talte til meg og sverget og sa: ‘Din ætt vil jeg gi dette landet’ – han skal sende sin engel foran deg, og du skal hente en kone til min sønn derfra.
8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, er du løst fra denne eden min. Bare før ikke min sønn tilbake dit.»
9Da la tjeneren hånden under låret til sin herre Abraham og svor ham på dette.
37Min herre lot meg sverge og sa: ‘Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne i landet hvor jeg bor.
38Nei, du skal gå til min fars hus og til min slekt og hente en kone til min sønn.’
39Da sa jeg til min herre: ‘Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.’
40Han sa til meg: ‘Herren, som jeg har vandret for, skal sende sin engel med deg og la din vei lykkes. Du skal ta en kone til min sønn av min slekt og av min fars hus.
42I dag kom jeg til kilden og sa: ‘Herren, min herre Abrahams Gud, la det nå lykkes på veien jeg går.
43Se, jeg står ved vannkilden. La det skje at den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og som jeg sier til: «Gi meg litt vann å drikke fra krukken din, vær så snill»,—
44og som sier: «Drikk du, og jeg vil også dra opp vann til kamelene dine»—hun er kvinnen som Herren har utpekt for min herres sønn.’
48Jeg bøyde meg og tilba Herren; jeg priste Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette veien, så jeg kunne hente min herres brors datter til hans sønn.
49Og nå: Hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, så si meg det; hvis ikke, så si meg det, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.»
23Sverg nå for meg ved Gud her at du ikke vil fare med svik mot meg, mot mine barn og barnebarn, men at du vil vise meg og landet der du bor som innflytter, den samme trofasthet som jeg har vist deg.
24Abraham sa: Jeg sverger.
14La det gå slik at den unge kvinnen jeg sier til: ‘Hold nå krukken din så jeg får drikke’, og som svarer: ‘Drikk, og jeg vil også vanne kamelene dine’, henne har du utpekt for din tjener Isak. Ved henne skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.»
15Før han var ferdig med å tale, kom Rebekka ut, hun som var født av Betuel, sønn av Milka, Nahors hustru, Abrahams bror. Hun bar krukken på skulderen.
12Han sa: «Herren, min herre Abrahams Gud, la det lykkes for meg i dag, og vis godhet mot min herre Abraham.
51Se, Rebekka står foran deg. Ta henne og gå, og la henne bli en kone for din herres sønn, slik Herren har sagt.»
17Mennene sa til henne: «Vi blir fri for den eden som du har latt oss sverge,
20Men røper du vårt ærend, da er vi løst fra den eden du har latt oss sverge.»
45Når din brors harme vender seg bort fra deg og han glemmer det du har gjort mot ham, skal jeg sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg bli berøvet dere begge på én og samme dag?
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far alle mine dager.
50«Dersom du mishandler døtrene mine eller tar andre koner i tillegg til døtrene mine – ingen er med oss; se, Gud er vitne mellom meg og deg.»
13Da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Dette er den troskapen du skal vise meg: Ved hvert sted vi kommer til, skal du si om meg: Han er min bror.'"
27Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og sin trofasthet mot min herre! Herren har ledet meg på veien til min herres slektshus.»
23og han sa: «Hvem er du datter av? Si meg det, vær så snill. Har din fars hus plass for oss til å overnatte?»
30Og nå: Når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, for hans liv er knyttet til guttens liv,
12Se, min far, se også fliken av kappen din i min hånd! For da jeg skar av fliken av kappen din, drepte jeg deg ikke. Vit og se at det ikke er ondskap eller svik i min hånd; jeg har ikke syndet mot deg, men du ligger på lur etter mitt liv for å ta det.
21og jeg får vende tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
21Og nå, se, jeg vet at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.
12Sverg nå, jeg ber dere, ved Herren at siden jeg har vist dere godhet, skal også dere vise godhet mot min fars hus, og gi meg et sikkert tegn på troskap,
56Han sa til dem: «Hold meg ikke tilbake! Herren har latt min vei lykkes. Send meg av sted, så jeg kan dra til min herre.»
30Da han så ringen og armbåndene på søsterens hender og hørte Rebekka, sin søster, fortelle: «Slik talte mannen til meg», gikk han ut til mannen; og se, han sto ved kamelene ved kilden.
31Han sa: «Kom inn, du som er velsignet av Herren! Hvorfor står du ute? Jeg har gjort huset klart og plass for kamelene.»
3Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil stadfeste eden som jeg sverget din far Abraham.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far når gutten ikke er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.
2Bryt opp, gå til Paddan-Aram, til Betuels hus, din mors far. Ta deg derfra en kone av døtrene til Laban, din mors bror.
30Når Herren gjør med min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel,
31da skal dette ikke bli deg til snublestein og samvittighetsnag, at du har utøst blod uten grunn og hjulpet deg selv med egen hånd. Og når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.»
28De svarte: Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det være en ed mellom oss, mellom oss og deg; la oss slutte en pakt med deg.
30Det lille du hadde før jeg kom, har vokst sterkt, og Herren har velsignet deg for min skyld. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?
12Men nå er det sant: Jeg er en løser; men det finnes også en løser som står nærmere enn jeg.
13Bli her i natt! Så skal det være: Hvis han vil løse deg, godt – la ham løse. Men hvis han ikke vil løse deg, så skal jeg løse deg, så sant Herren lever. Legg deg til morgenen.
7Gi derfor tilbake mannens kone, for han er en profet; han skal be for deg, så skal du leve. Men hvis du ikke gir henne tilbake, skal du vite at du helt sikkert skal dø, du og alt som er ditt."