1 Mosebok 24:27
Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og sin trofasthet mot min herre! Herren har ledet meg på veien til min herres slektshus.»
Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og sin trofasthet mot min herre! Herren har ledet meg på veien til min herres slektshus.»
Og han sa: Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin troskap fra min herre. Jeg var på veien, og Herren ledet meg til huset til min herres slekt.
og han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin miskunn og sin trofasthet mot min herre! Herren har ledet meg på veien til min herres brødres hus.»
Og han sa: «Velsignet være HERREN, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt min herre med sin godhet og sin trofasthet. Mens jeg var på veien, ledet HERREN meg til min herres brødres hus.»
og sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har sluttet å vise sin godhet og trofasthet mot min herre. Herren har ledet meg på veien til min herres slekt.»
Og han sa: "Velsignet være Herren, min herres Abrahams Gud, som ikke har latt min herre være uten sin godhet og trofasthet. Jeg var på veien, og Herren ledet meg til min herres frenders hus."
Og han sa, Velsignet være Herren, min herres Gud Abraham, som ikke har latt min herre mangle sin nåde og sannhet; jeg var på vei, og Herren ledet meg til huset til min herres slekt.
Og han sa: «Velsignet være Herren, min herres Abrahams Gud, som ikke har sluttet å vise sin godhet og trofasthet mot min herre. Når det gjelder meg, har Herren ledet meg på veien til min herres slektshus.
Han sa: 'Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og trofasthet mot min herre. For Herren har ledet meg på veien til min herres slekt.'
og sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har latt min herre bli uten nåde og sannhet, jeg som var på veien, Herren ledet meg til huset til min herres brødre.»
Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har latt min herre mangle sin miskunn eller sin trofasthet. Mens jeg gikk på vei, førte Herren meg til min herres slektshus.»
og sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har latt min herre bli uten nåde og sannhet, jeg som var på veien, Herren ledet meg til huset til min herres brødre.»
Han sa: Velsignet vær Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har holdt tilbake sin godhet og trofasthet fra min herre. Herren har ført meg på rett vei til min herres slekt.
He said, "Blessed be the Lord, the God of my master Abraham, who has not abandoned his steadfast love and faithfulness to my master. As for me, the Lord has led me on the journey to the house of my master’s relatives."
Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har holdt tilbake sin nåde og trofasthet fra min herre. Jeg er på rett vei, ledet av Herren, til huset til mine herres brødre.»
Og han sagde: Lovet være Herren, min Herres Abrahams Gud, som ikke haver forladt sin Miskundhed og sin Sandhed mod min Herre; (hvad) mig (anlanger), Herren haver ført mig paa Veien til min Herres Broders Huus.
And he said, Blessed be the LORD God of my master Abraham, who hath not left destitute my master of his mercy and his truth: I being in the way, the LORD led me to the house of my master's brethren.
Han sa: Velsignet er Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har unnlatt å vise min herre sin barmhjertighet og sannhet. Mens jeg var på vei, ledet Herren meg til huset til min herres slektninger.
And he said, "Blessed be the LORD God of my master Abraham, who has not forsaken His mercy and His truth toward my master. As for me, being on the way, the LORD led me to the house of my master's brethren."
And he said, Blessed be the LORD God of my master Abraham, who hath not left destitute my master of his mercy and his truth: I being in the way, the LORD led me to the house of my master's brethren.
Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin trofasthet og sannhet mot min herre. Når det gjelder meg, har Herren ledet meg på veien til min herres slekt.»
og sa: "Velsignet er Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har opphørt sin godhet og sannhet mot min herre; jeg er på vei og Herren har ført meg til min herres brødres hus.
Han sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og sin sannferdighet mot min herre. For meg har Herren ledet på veien til min herres brors hus.
Og sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som har vist at han er god og sann mot min herre, ved å føre meg rett til min herres slekts hus.
and sayde: blessed be the LORde God of my master Abraham which ceasseth not to deale mercyfully and truly with my master And hath brought me the waye to my masters brothers house.
and sayde: Praysed be the LORDE the God of my master Abraham, which hath not withdrawen his mercy and his trueth fro my master, for the LORDE hath brought me the waye to my masters brothers house.
And said, Blessed be the Lorde God of my master Abraham, which hath not withdrawen his mercie and his trueth from my master: for when I was in the way, the Lord brought me to my masters brethrens house.
And sayde: blessed be the Lorde God of my maister Abraham, whiche hath not left destitute my maister of his mercye and trueth: for when I was on my iourney, the Lorde brought me to my maisters brothers house.
And he said, Blessed [be] the LORD God of my master Abraham, who hath not left destitute my master of his mercy and his truth: I [being] in the way, the LORD led me to the house of my master's brethren.
He said, "Blessed be Yahweh, the God of my master Abraham, who has not forsaken his loving kindness and his truth toward my master. As for me, Yahweh has led me in the way to the house of my master's relatives."
and saith, `Blessed `is' Jehovah, God of my lord Abraham, who hath not left off His kindness and His truth with my lord; -- I `being' in the way, Jehovah hath led me to the house of my lord's brethren.'
And he said, Blessed be Jehovah, the God of my master Abraham, who hath not forsaken his lovingkindness and his truth toward my master. As for me, Jehovah hath led me in the way to the house of my master's brethren.
And he said, Blessed be Jehovah, the God of my master Abraham, who hath not forsaken his lovingkindness and his truth toward my master: as for me, Jehovah hath led me in the way to the house of my master's brethren.
And said, Praise be to the Lord, the God of my master Abraham, who has given a sign that he is good and true to my master, by guiding me straight to the house of my master's family.
He said, "Blessed be Yahweh, the God of my master Abraham, who has not forsaken his loving kindness and his truth toward my master. As for me, Yahweh has led me in the way to the house of my master's relatives."
saying“Praised be the LORD, the God of my master Abraham, who has not abandoned his faithful love for my master! The LORD has led me to the house of my master’s relatives!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Han sa: «Herren, min herre Abrahams Gud, la det lykkes for meg i dag, og vis godhet mot min herre Abraham.
48Jeg bøyde meg og tilba Herren; jeg priste Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette veien, så jeg kunne hente min herres brors datter til hans sønn.
49Og nå: Hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, så si meg det; hvis ikke, så si meg det, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.»
31Han sa: «Kom inn, du som er velsignet av Herren! Hvorfor står du ute? Jeg har gjort huset klart og plass for kamelene.»
32Mannen kom inn i huset, og de lastet av kamelene. Han ga halm og fôr til kamelene og vann til å vaske føttene hans og føttene til mennene som var med ham.
33De satte fram mat for ham, men han sa: «Jeg spiser ikke før jeg har sagt mitt ærend.» Han sa: «Tal!»
34Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.
35Herren har velsignet min herre rikelig, og han er blitt stor. Han har gitt ham småfe og storfe, sølv og gull, tjenere og tjenestekvinner, kameler og esler.
36Sara, min herres hustru, har født min herre en sønn i sin alderdom, og han har gitt ham alt han eier.
37Min herre lot meg sverge og sa: ‘Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne i landet hvor jeg bor.
38Nei, du skal gå til min fars hus og til min slekt og hente en kone til min sønn.’
39Da sa jeg til min herre: ‘Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.’
40Han sa til meg: ‘Herren, som jeg har vandret for, skal sende sin engel med deg og la din vei lykkes. Du skal ta en kone til min sønn av min slekt og av min fars hus.
41Da skal du være fri for eden min når du kommer til min slekt; og dersom de ikke vil gi, skal du være fri for eden min.’
42I dag kom jeg til kilden og sa: ‘Herren, min herre Abrahams Gud, la det nå lykkes på veien jeg går.
43Se, jeg står ved vannkilden. La det skje at den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og som jeg sier til: «Gi meg litt vann å drikke fra krukken din, vær så snill»,—
26Da bøyde mannen seg og tilba Herren.
56Han sa til dem: «Hold meg ikke tilbake! Herren har latt min vei lykkes. Send meg av sted, så jeg kan dra til min herre.»
7Herren, himmelens Gud, som tok meg bort fra min fars hus og landet jeg ble født i, som talte til meg og sverget og sa: ‘Din ætt vil jeg gi dette landet’ – han skal sende sin engel foran deg, og du skal hente en kone til min sønn derfra.
8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, er du løst fra denne eden min. Bare før ikke min sønn tilbake dit.»
28Den unge kvinnen løp av sted og fortalte i sin mors hus om alt dette.
2Han løftet blikket og så, og se, tre menn stod foran ham. Da han fikk se dem, sprang han dem i møte fra teltåpningen og bøyde seg til jorden.
3Han sa: Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
27Laban svarte: Måtte jeg finne velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.
13Da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Dette er den troskapen du skal vise meg: Ved hvert sted vi kommer til, skal du si om meg: Han er min bror.'"
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, da hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mine henders slit, og han felte dom i går.
29Da sa Jakob til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.
30Det lille du hadde før jeg kom, har vokst sterkt, og Herren har velsignet deg for min skyld. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?
15Se, jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går og føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
54Så spiste og drakk han og mennene som var med ham, og de overnattet. Da de sto opp om morgenen, sa han: «La meg dra tilbake til min herre.»
27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, la den gis til de unge mennene som følger min herre.
23og han sa: «Hvem er du datter av? Si meg det, vær så snill. Har din fars hus plass for oss til å overnatte?»
14La det gå slik at den unge kvinnen jeg sier til: ‘Hold nå krukken din så jeg får drikke’, og som svarer: ‘Drikk, og jeg vil også vanne kamelene dine’, henne har du utpekt for din tjener Isak. Ved henne skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.»
51Se, Rebekka står foran deg. Ta henne og gå, og la henne bli en kone for din herres sønn, slik Herren har sagt.»
52Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden for Herren.
5Tjeneren sa til ham: «Hva om kvinnen ikke vil følge meg til dette landet? Skal jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?»
9Han sa: «Om Esau kommer over den ene leiren og slår den, kan den leiren som er igjen, slippe unna.»
29Lov at du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik vi heller ikke har rørt deg, men bare gjort deg godt og sendte deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.
33La derfor nå din tjener bli igjen som slave hos min herre i guttens sted, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far når gutten ikke er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.
24Den natten viste Herren seg for ham og sa: Jeg er Abrahams, din fars, Gud. Vær ikke redd, for jeg er med deg; jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for Abrahams, min tjeners, skyld.
18Han svarte: Vi er på reise fra Betlehem i Juda til utkanten av Efraims fjellland; der er jeg fra. Jeg har vært i Betlehem i Juda, og nå er jeg på vei til Herrens hus. Men det er ingen som tar meg inn i huset.
5Han sa til dem: «Jeg ser på ansiktet til faren deres at han ikke er mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.
31Men han sa: Vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi slår leir i ørkenen, og du skal være våre øyne.
19Se, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor miskunn mot meg ved å la meg leve. Men jeg kan ikke flykte opp i fjellene; ulykken kan nå meg, og jeg dør.
10Tjeneren tok ti kameler av sin herres kameler og drog av sted; han hadde med seg alle slags gode gaver fra sin herre. Han brøt opp og drog til Aram-Naharajim, til Nahors by.