1 Mosebok 30:27
Laban svarte: Måtte jeg finne velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.
Laban svarte: Måtte jeg finne velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.
Laban sa til ham: Jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, bli! For jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.
Laban sa til ham: «Om jeg bare har funnet velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.»
Og Laban sa til ham: Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så bli. For jeg har merket at HERREN har velsignet meg for din skyld.
Laban sa til ham: 'Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så har jeg fått vite gjennom spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.'
Laban sa til ham: "Jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli her, for jeg har fått vite at Herren har velsignet meg på grunn av deg."
Og Laban sa til ham: «Vær så snill, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli her; for jeg har lært av erfaring at Herren har velsignet meg på grunn av deg.»
Laban sa: Om jeg har funnet nåde for dine øyne, bli hos meg, for jeg har merket at Herren har velsignet meg på grunn av deg.
Men Laban sa til ham: "Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne — jeg har lagt merke til at Herren har velsignet meg på grunn av deg."
Da sa Laban til ham: Jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli; for jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.
Laban sa til ham: «Nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, vent litt, for jeg har erfart at Herren har velsignet meg på din bekostning.»
Da sa Laban til ham: Jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli; for jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.
Men Laban sa til ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vær så snill, bli. Jeg har lært ved tegn at Herren har velsignet meg for din skyld.»
But Laban said to him, 'If I have found favor in your eyes, please stay. I have learned by experience that the LORD has blessed me because of you.'
Laban sa til ham: 'Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, bli her, for jeg har skjønt ved spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.'
Da sagde Laban til ham: Kjære, dersom jeg haver fundet Naade for dine Øine, (da bliv hos mig;) jeg haver erfaret, at Herren haver velsignet mig for din Skyld.
And Laban said unto him, I pray thee, if I have found favour in thine eyes, tarry: for I have learned by experience that the LORD hath blessed me for thy sake.
Laban sa til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli her, for jeg har erfart at Herren har velsignet meg på grunn av deg.
Laban said to him, "I pray you, if I have found favor in your eyes, stay, for I have learned by experience that the LORD has blessed me for your sake."
And Laban said unto him, I pray thee, if I have found favour in thine eyes, tarry: for I have learned by experience that the LORD hath blessed me for thy sake.
Laban sa til ham: "Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, bli her, for jeg har fått visshet om at Herren har velsignet meg for din skyld."
Laban svarte ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne – jeg har funnet ut at Herren har velsignet meg for din skyld.»
Laban sa til ham: «Om jeg har funnet nåde i dine øyne, bli: for jeg har skjønt ved spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.»
Og Laban sa: Om jeg kan si det, ikke dra; for jeg har sett gjennom tegn at Herren har vært god mot meg på grunn av deg.
And Laban said unto him, I pray thee, if I have found favour in thine eyes, tarry: for I have learned by experience that the LORD hath blessed me for thy sake.
Than sayde Laban vnto hi: If I haue fownde fauoure in thy syghte (for I suppose yt the LORde hath blessed me for thy sake)
Laban sayde vnto him: Can I not fynde fauoure in thy sight? I perceaue, that God hath blessed me for thy sake.
To whom Laban answered, If I haue nowe found fauour in thy sight tarie: I haue perceiued that the Lord hath blessed me for thy sake.
To whom Laban aunswered: I pray thee, yf I haue founde fauour in thy syght tary: for I haue proued that the Lorde blessed me for thy sake.
And Laban said unto him, I pray thee, if I have found favour in thine eyes, [tarry: for] I have learned by experience that the LORD hath blessed me for thy sake.
Laban said to him, "If now I have found favor in your eyes, stay here, for I have divined that Yahweh has blessed me for your sake."
And Laban saith unto him, `If, I pray thee, I have found grace in thine eyes -- I have observed diligently that Jehovah doth bless me for thy sake.'
And Laban said unto him, If now I have found favor in thine eyes, `tarry': `for' I have divined that Jehovah hath blessed me for thy sake.
And Laban said unto him, If now I have found favor in thine eyes, [tarry] : [for] I have divined that Jehovah hath blessed me for thy sake.
And Laban said, If you will let me say so, do not go away; for I have seen by the signs that the Lord has been good to me because of you.
Laban said to him, "If now I have found favor in your eyes, stay here, for I have divined that Yahweh has blessed me for your sake."
But Laban said to him,“If I have found favor in your sight, please stay here, for I have learned by divination that the LORD has blessed me on account of you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Han sa: Sett selv din lønn, så skal jeg gi deg den.
29Da sa Jakob til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.
30Det lille du hadde før jeg kom, har vokst sterkt, og Herren har velsignet deg for min skyld. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?
31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg igjen gjete og vokte flokken din:
19Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg.»
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: La meg reise, så jeg kan dra tilbake til mitt hjem og mitt land.
26Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så vil jeg dra. Du vet selv hvordan jeg har tjent deg.
34Laban sa: Godt! Må det bli som du sier.
14Laban sa til ham: «Du er sannelig mitt eget kjøtt og blod.» Jakob ble hos ham en måneds tid.
15Så sa Laban til Jakob: «Skal du tjene meg gratis fordi du er slektningen min? Si meg hva lønnen din skal være.»
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, da hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mine henders slit, og han felte dom i går.
43Da svarte Laban og sa til Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min flokk, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?
44Kom nå, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
12Han sa: ‘Løft nå øynene og se: Alle bukkene som parrer seg med flokken, er stripete, flekkete og spraglete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.
10Men Jakob sa: Nei, vær så snill! Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot gaven min av min hånd. For jeg har sett ansiktet ditt som en ser Guds ansikt, og du har tatt vennlig imot meg.
11Ta nå imot gaven min som er brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt. Han ba så inntrengende at han tok imot den.
27Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og sin trofasthet mot min herre! Herren har ledet meg på veien til min herres slektshus.»
3Han sa: Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
37Du har gjennomsøkt alle mine eiendeler. Hva har du funnet av noe som hører ditt hus til? Legg det her fram for mine og dine brødre, så får de dømme mellom oss to.
5Han sa til dem: «Jeg ser på ansiktet til faren deres at han ikke er mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.
49Og nå: Hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, så si meg det; hvis ikke, så si meg det, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.»
50Da svarte Laban og Betuel: «Dette kommer fra Herren; vi kan ikke si deg verken ondt eller godt.
30Og nå, når du virkelig ville dra fordi du lengtet så sterkt til din fars hus – men hvorfor har du stjålet gudene mine?»
31Jakob svarte Laban: «Jeg var redd. Jeg tenkte at du kom til å rive døtrene dine fra meg.
9Han sa: «Om Esau kommer over den ene leiren og slår den, kan den leiren som er igjen, slippe unna.»
2Jakob merket på Labans ansikt at han ikke lenger var som før mot ham.
3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til landet der dine fedre bor og til ditt fødeland. Jeg vil være med deg.»
17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
8Han sa: Hva vil du med alle disse flokkene jeg møtte? Han svarte: For at jeg skal finne velvilje i min herres øyne.
27Fullfør denne bryllupsuken. Så skal vi også gi deg den andre, mot at du tjener hos meg sju år til.»
29Lov at du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik vi heller ikke har rørt deg, men bare gjort deg godt og sendte deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.
4Jakob sendte budbærere foran seg til Esau, broren sin, til Se’ir i Edoms land.
5Han bød dem og sa: «Slik skal dere si til min herre Esau: Så sier din tjener Jakob: Jeg har oppholdt meg hos Laban og har blitt der til nå.»
25Om morgenen, se, det var Lea! Da sa han til Laban: «Hva er det du har gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos deg? Hvorfor har du lurt meg?»
27«Og nå har du behaget å velsigne din tjeners hus, så det kan stå fast for alltid for ditt ansikt. For du, Herre, har velsignet, og det er velsignet for evig.»