1 Mosebok 31:37
Du har gjennomsøkt alle mine eiendeler. Hva har du funnet av noe som hører ditt hus til? Legg det her fram for mine og dine brødre, så får de dømme mellom oss to.
Du har gjennomsøkt alle mine eiendeler. Hva har du funnet av noe som hører ditt hus til? Legg det her fram for mine og dine brødre, så får de dømme mellom oss to.
Når du nå har gjennomsøkt alle mine eiendeler, hva av husets eiendeler har du funnet? Sett det her fram for mine og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to.
Du har ransaket alle eiendelene mine. Hva har du funnet av ting fra ditt hus? Legg det fram her for mine og dine slektninger, så får de dømme mellom oss to!
Du har gjennomsøkt alt mitt gods. Hva har du funnet av alt ditt husbohave? Legg det fram her foran mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to!
Du har undersøkt alt jeg eier. Hva har du funnet som tilhører ditt hus? Legg det fram her foran mine og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss.
Siden du har lett gjennom alle mine eiendeler, hva har du funnet av alle dine husgjenstander? Sett det her foran mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss.
Når du har lett i alle mine ting, hva har du funnet av alt ditt hus? Sett det her foran mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to.
Nå som du har gjennomsøkt alt jeg eier, hva har du funnet av dine eiendeler? Legg det frem for våre slektninger, så de kan dømme mellom oss begge.
Du har gjennomsøkt alt jeg eier; hva fant du av alt ditt husgods? Sett det her for mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss.
Du har lett gjennom alt jeg eier; hva har du funnet av alt ditt husholdningsgods? Sett det her foran mine slektninger og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss begge.
Mens du har gravd gjennom alt mitt gods, hva har du funnet av alt du eier? Legg det fram her foran våre brødre, både dine og mine, så de kan dømme mellom oss.»
Du har lett gjennom alt jeg eier; hva har du funnet av alt ditt husholdningsgods? Sett det her foran mine slektninger og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss begge.
Du har gjennomsøkt alle mine eiendeler. Hva fant du av dine ting? Legg det fram her foran mine og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss to.
You have searched through all my belongings. What have you found that belongs to your household? Place it here in front of my relatives and yours, and let them judge between us.
Etter at du har kjent gjennom alt mitt gods, hva har du funnet av alle ting fra ditt hus? Sett det her framfor mine og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to.
Efterdi du haver følet og randsaget alt mit Tøi, hvad haver du fundet af alt dit Huses Tøi? læg det her for mine Brødre og dine Brødre, at de maae dømme imellem os to.
Whereas thou hast searched all my stuff, what hast thou found of all thy household stuff? set it here before my brethren and thy brethren, that they may jud betwixt us both.
Siden du har gjennomsøkt alle mine ting, hva har du funnet av ditt husgeråd? Legg det her foran mine brødre og dine brødre, slik at de kan dømme mellom oss begge.
Whereas you have searched all my goods, what have you found of all your household goods? set it here before my brethren and your brethren, that they may judge between us both.
Whereas thou hast searched all my stuff, what hast thou found of all thy household stuff? set it here before my brethren and thy brethren, that they may judge betwixt us both.
Nå som du har rast rundt blant alt mitt, hva har du funnet av alt som tilhører ditt hus? Sett det her foran mine slektninger og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss.
Du har gjennomsøkt alt mitt gods; hva har du funnet av alle tingene i ditt hus? Sett det her foran mine slektninger og dine slektninger, så kan de dømme mellom oss to.
Nå som du har følt deg fram gjennom alle mine eiendeler, hva har du funnet av alle dine huslige eiendeler? Legg det her foran våre brødre, så de kan dømme mellom oss.
Nå som du har gjennomsøkt mine ting, hva har du funnet som tilhører deg? Legg det frem her foran våre folk, så de kan dømme mellom oss!
Thou hast searched all my stuffe and what hast thou founde of all thy housholde stuffe? put it here before thi brethern and myne and let the iudge betwyxte vs both.
Thou hast searched all my housholde stuff, & what hast thou founde of thy housholde stuff? Laye it here before my brethren & thyne, yt they maye iudge betwene vs both.
Seeing thou hast searched all my stuffe, what hast thou foud of all thine houshold stuffe? put it here before my brethren & thy brethren, that they may iudge betweene vs both.
Thou hast tossed vp all my stuffe, and what hast thou founde of all thy householde stuffe? put it here before thy brethren and my brethren, that they may iudge betwixt vs both.
Whereas thou hast searched all my stuff, what hast thou found of all thy household stuff? set [it] here before my brethren and thy brethren, that they may judge betwixt us both.
Now that you have felt around in all my stuff, what have you found of all your household stuff? Set it here before my relatives and your relatives, that they may judge between us two.
for thou hast felt all my vessels: what hast thou found of all the vessels of thy house? set here before my brethren, and thy brethren, and they decide between us both.
Whereas thou hast felt about all my stuff, what hast thou found of all thy household stuff? Set it here before my brethren and thy brethren, that they may judge betwixt us two.
Whereas thou hast felt about all my stuff, what hast thou found of all thy household stuff? Set it here before my brethren and thy brethren, that they may judge betwixt us two.
Now that you have made search through all my goods, what have you seen which is yours? Make it clear now before my people and your people, so that they may be judges between us.
Now that you have felt around in all my stuff, what have you found of all your household stuff? Set it here before my relatives and your relatives, that they may judge between us two.
When you searched through all my goods, did you find anything that belonged to you? Set it here before my relatives and yours, and let them settle the dispute between the two of us!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Og nå, når du virkelig ville dra fordi du lengtet så sterkt til din fars hus – men hvorfor har du stjålet gudene mine?»
31Jakob svarte Laban: «Jeg var redd. Jeg tenkte at du kom til å rive døtrene dine fra meg.
32Men den som du finner gudene dine hos, skal ikke få leve. Se her, i nærvær av våre slektninger: Finn ut hva jeg har hos meg og ta det med deg.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Laban gikk inn i Jakobs telt, Leas telt og teltene til de to trellkvinnene, men han fant ingenting. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
34Rakel hadde tatt husgudene, lagt dem i kamelens sal og satt seg oppå dem. Laban gjennomsøkte hele teltet, men fant dem ikke.
35Hun sa til faren sin: «Herre, bli ikke vred fordi jeg ikke kan reise meg for deg; jeg har det som kvinner har det.» Han lette, men fant ikke husgudene.
36Da ble Jakob harm og gikk i rette med Laban. Jakob tok til orde og sa til Laban: «Hva er min forseelse, hva er min synd, siden du har satt etter meg?
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, da hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mine henders slit, og han felte dom i går.
43Da svarte Laban og sa til Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min flokk, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?
44Kom nå, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
12Han sa: ‘Løft nå øynene og se: Alle bukkene som parrer seg med flokken, er stripete, flekkete og spraglete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.
1Jakob hørte at Labans sønner sa: «Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og av det som var vår fars, har han skaffet seg all denne rikdommen.»
2Jakob merket på Labans ansikt at han ikke lenger var som før mot ham.
50«Dersom du mishandler døtrene mine eller tar andre koner i tillegg til døtrene mine – ingen er med oss; se, Gud er vitne mellom meg og deg.»
51Laban sa til Jakob: «Se denne haugen, og se denne støtten som jeg har reist mellom meg og deg.
52Denne haugen skal være et vitne, og støtten et vitne: Jeg vil ikke gå forbi denne haugen mot deg, og du skal ikke gå forbi denne haugen og denne støtten mot meg for å gjøre ondt.
15Så sa Laban til Jakob: «Skal du tjene meg gratis fordi du er slektningen min? Si meg hva lønnen din skal være.»
26Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så vil jeg dra. Du vet selv hvordan jeg har tjent deg.
27Laban svarte: Måtte jeg finne velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.
28Han sa: Sett selv din lønn, så skal jeg gi deg den.
29Da sa Jakob til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.
30Det lille du hadde før jeg kom, har vokst sterkt, og Herren har velsignet deg for min skyld. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?
31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg igjen gjete og vokte flokken din:
38I tjue år har jeg vært hos deg. Søyer og geiter hos deg mistet ikke ungene, og værene av din flokk spiste jeg ikke.
39Dyr som var revet i hjel, brakte jeg ikke til deg; jeg måtte erstatte det selv. Blev det stjålet, enten om dagen eller om natten, krevde du det av min hånd.
25Da Laban nådde igjen Jakob, hadde Jakob slått opp teltet sitt på fjellet, og Laban slo leir med sine slektninger på Gilead-fjellet.
26Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har bedratt meg og ført døtrene mine bort som krigsfanger.
27Hvorfor stakk du av i hemmelighet og stjal deg bort fra meg uten å si fra til meg? Jeg ville ha sendt deg av sted med glede og med sanger, med tromme og lyre.
33Min rettferd skal svare for meg siden, når du kommer for å se på lønnen min: Hver som ikke er spekkete eller flekkete blant geitene og mørk blant lammene, skal regnes som stjålet når den finnes hos meg.
34Laban sa: Godt! Må det bli som du sier.
16Den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg.»
14Da svarte Rakel og Lea: «Har vi ennå noen del og arv i vår fars hus?
15En mann fant ham der, og se, han streifet omkring på marken. Mannen spurte ham: Hva leter du etter?
16Han svarte: Jeg leter etter brødrene mine. Kan du være så snill å fortelle meg hvor de gjeter?
8Han sa: Hva vil du med alle disse flokkene jeg møtte? Han svarte: For at jeg skal finne velvilje i min herres øyne.
9Slik tok Gud småfeet fra faren deres og ga det til meg.
45Når din brors harme vender seg bort fra deg og han glemmer det du har gjort mot ham, skal jeg sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg bli berøvet dere begge på én og samme dag?
19Mens Laban var gått for å klippe flokken sin, stjal Rakel husgudene som tilhørte faren hennes.