1 Mosebok 30:26
Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så vil jeg dra. Du vet selv hvordan jeg har tjent deg.
Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så vil jeg dra. Du vet selv hvordan jeg har tjent deg.
Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg gå; for du vet den tjenesten jeg har gjort for deg.
«Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, og la meg dra. Du vet selv hvordan jeg har tjent deg.»
Gi meg mine hustruer og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg dra. For du vet hvilken tjeneste jeg har gjort for deg.
'Gi meg mine koner og barn som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra min egen vei. Du vet hvordan jeg har arbeidet for deg.'
Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg gå, for du vet hvordan jeg har arbeidet for deg."
«Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, og la meg dra, for du vet hvilke tjenester jeg har gjort for deg.»
Gi meg mine koner og barn som jeg har tjent for hos deg, så jeg kan dra, for du vet hvor mye jeg har arbeidet for deg.
Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg gå. For du kjenner min tjeneste som jeg har tjent deg med."
Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra, for du vet hvilken tjeneste jeg har gjort for deg.
«Gi meg mine koner og barn, for dem jeg har tjent deg, og la meg gå, for du vet hvilken tjeneste jeg har utført for deg.»
Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra, for du vet hvilken tjeneste jeg har gjort for deg.
«Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra. Du vet selv hvor mye jeg har tjent deg.»
‘Give me my wives and children, for whom I have served you, so that I may go. You know how hard I have worked for you.’
Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra. Du vet hvordan jeg har jobbet for deg.'
Giv mig mine Hustruer og mine Børn, for hvilke jeg haver tjent dig, og jeg vil vandre; thi du, du veed min Tjeneste, som jeg haver tjent dig.
Give me my wives and my children, for whom I have served thee, and let me go: for thou knowest my service which I have done thee.
Gi meg mine koner og barn som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra. Du vet hvilken tjeneste jeg har gjort for deg.
"Give me my wives and my children for whom I have served you, and let me go, for you know my service which I have done for you."
Give me my wives and my children, for whom I have served thee, and let me go: for thou knowest my service which I have done thee.
Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, og la meg dra, for du vet hvilken tjeneste jeg har gjort for deg."
Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra. Du vet hvor mye jeg har arbeidet for deg.»
Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra. For du vet hvilken tjeneste jeg har gjort for deg.»
Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg dra; for du vet alt arbeidet jeg har gjort for deg.
geue me my wives and my childern for whome I haue serued the and let me goo; for thou knowest what seruyce I haue done the.
geue me my wyues and my children, (for the which I haue serued the) yt I maye go: for thou knowest, what seruyce I haue done the.
Giue me my wiues and my children, for whom I haue serued thee, and let me go: for thou knowest what seruice I haue done thee.
Geue me my wyues and my chyldren for whom I haue serued thee, and let me go: for thou knowest what seruice I haue done thee.
Give [me] my wives and my children, for whom I have served thee, and let me go: for thou knowest my service which I have done thee.
Give me my wives and my children for whom I have served you, and let me go: for you know my service with which I have served you."
give up my wives and my children, for whom I have served thee, and I go; for thou -- thou hast known my service which I have served thee.'
Give me my wives and my children for whom I have served thee, and let me go: for thou knowest my service wherewith I have served thee.
Give me my wives and my children for whom I have served thee, and let me go: for thou knowest my service wherewith I have served thee.
Give me my wives and my children, for whom I have been your servant, and let me go: for you have knowledge of all the work I have done for you.
Give me my wives and my children for whom I have served you, and let me go; for you know my service with which I have served you."
Let me take my wives and my children whom I have acquired by working for you. Then I’ll depart, because you know how hard I’ve worked for you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: La meg reise, så jeg kan dra tilbake til mitt hjem og mitt land.
21Deretter sa Jakob til Laban: «Gi meg min kone, for tiden min er ute, så jeg kan gå inn til henne.»
27Laban svarte: Måtte jeg finne velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.
28Han sa: Sett selv din lønn, så skal jeg gi deg den.
29Da sa Jakob til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.
30Det lille du hadde før jeg kom, har vokst sterkt, og Herren har velsignet deg for min skyld. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?
31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg igjen gjete og vokte flokken din:
41I tjue år har jeg vært i ditt hus: Fjorten år tjente jeg deg for de to døtrene dine og seks år for småfeet ditt, og du har endret lønnen min ti ganger.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, da hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mine henders slit, og han felte dom i går.
43Da svarte Laban og sa til Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min flokk, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?
30Og nå, når du virkelig ville dra fordi du lengtet så sterkt til din fars hus – men hvorfor har du stjålet gudene mine?»
31Jakob svarte Laban: «Jeg var redd. Jeg tenkte at du kom til å rive døtrene dine fra meg.
15Så sa Laban til Jakob: «Skal du tjene meg gratis fordi du er slektningen min? Si meg hva lønnen din skal være.»
19Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg.»
26Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har bedratt meg og ført døtrene mine bort som krigsfanger.
27Hvorfor stakk du av i hemmelighet og stjal deg bort fra meg uten å si fra til meg? Jeg ville ha sendt deg av sted med glede og med sanger, med tromme og lyre.
28Du lot meg ikke få kysse barnebarna og døtrene mine farvel. Nå har du handlet tåpelig.
6Dere vet jo at med all min kraft har jeg tjent faren deres.
56Han sa til dem: «Hold meg ikke tilbake! Herren har latt min vei lykkes. Send meg av sted, så jeg kan dra til min herre.»
36Da ble Jakob harm og gikk i rette med Laban. Jakob tok til orde og sa til Laban: «Hva er min forseelse, hva er min synd, siden du har satt etter meg?
37Du har gjennomsøkt alle mine eiendeler. Hva har du funnet av noe som hører ditt hus til? Legg det her fram for mine og dine brødre, så får de dømme mellom oss to.
3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til landet der dine fedre bor og til ditt fødeland. Jeg vil være med deg.»
5Han bød dem og sa: «Slik skal dere si til min herre Esau: Så sier din tjener Jakob: Jeg har oppholdt meg hos Laban og har blitt der til nå.»
33La derfor nå din tjener bli igjen som slave hos min herre i guttens sted, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.
13Jeg er Gud i Betel, der du salvet en støtte, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.’»
14Da svarte Rakel og Lea: «Har vi ennå noen del og arv i vår fars hus?
9Han sa: «Om Esau kommer over den ene leiren og slår den, kan den leiren som er igjen, slippe unna.»
2Bryt opp, gå til Paddan-Aram, til Betuels hus, din mors far. Ta deg derfra en kone av døtrene til Laban, din mors bror.
16Den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg.»
17Da brøt Jakob opp og satte sønnene og konene sine på kamelene.
50«Dersom du mishandler døtrene mine eller tar andre koner i tillegg til døtrene mine – ingen er med oss; se, Gud er vitne mellom meg og deg.»
34Laban sa: Godt! Må det bli som du sier.
27Fullfør denne bryllupsuken. Så skal vi også gi deg den andre, mot at du tjener hos meg sju år til.»
25Om morgenen, se, det var Lea! Da sa han til Laban: «Hva er det du har gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos deg? Hvorfor har du lurt meg?»
33Laban gikk inn i Jakobs telt, Leas telt og teltene til de to trellkvinnene, men han fant ingenting. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.