1 Mosebok 31:30
Og nå, når du virkelig ville dra fordi du lengtet så sterkt til din fars hus – men hvorfor har du stjålet gudene mine?»
Og nå, når du virkelig ville dra fordi du lengtet så sterkt til din fars hus – men hvorfor har du stjålet gudene mine?»
Og nå, selv om du nødvendigvis ville dra fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du da stjålet gudene mine?»
«Nå har du dratt av sted fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus – men hvorfor har du stjålet husgudene mine?»
Og nå har du dratt av sted fordi du lengtet så sårt etter din fars hus. Men hvorfor har du stjålet mine guder?
Nå ser jeg at du lengter etter ditt fedreland. Men hvorfor har du stjålet mine guder?
Og nå, selv om du ønsket å dra fordi du lengtet sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
Og nå, selv om du vil dra fordi du lengter etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine husguder?
Så nå, om du virkelig dro fordi du lengtet hjem til din fars hus, hvorfor stjal du mine guder?»
Nå har du reist fordi du lengtet så etter ditt fars hus, men hvorfor stjal du mine guder?"
Nå som du har reist, fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
«Og nå, selv om du måtte dra fordi du så sterkt lengtet etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?»
Nå som du har reist, fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
Men nå, siden du lengter etter din fars hus, hvorfor stjal du mine guder?'
Now you have gone off because you longed to return to your father’s household. But why did you steal my gods?
Nå har du dratt av sted fordi du lengtet slik etter din fars hus. Men hvorfor har du stjålet mine guder?
Og nu, du vilde endeligen vandre, efterdi du længtes saare til din Faders Huus, hvi haver du stjaalet mine Guder?
And now, though thou wouldest needs be gone, because thou sore londst after thy father's house, yet wherefore hast thou stolen my gods?
Nå, selv om du er dratt fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor stjal du mine guder?
And now, though you would certainly be gone, because you greatly longed for your father's house, yet why have you stolen my gods?
And now, though thou wouldest needs be gone, because thou sore longedst after thy father's house, yet wherefore hast thou stolen my gods?
Nå som du lengter etter å dra bort fordi du savnet din fars hus så veldig, hvorfor har du stjålet mine guder?"
Men nå, siden du har dratt av sted fordi du lengtet så mye etter ditt fedrehjem, hvorfor har du da stjålet gudene mine?
Og nå, selv om du kjente deg tvunget til å dra fordi du lengtet så sårt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
Nå ser jeg at du drar av sted av lengsel etter din fars hus; men hvorfor har du stjålet mine guder?
And now though thou wetest thi waye because thou logest after thi fathers house yet wherfore hast thou stollen my goddes?
And for so moch then as thou woldest nedes departe, and longedest sore after yi fathers house, why hast thou stollen away my goddes?
Nowe though thou wentest thy way, because thou greatly longedst after thy fathers house, yet wherefore hast thou stollen my gods?
And nowe though thou wouldest nedes be gone away, because thou sore longest after thy fathers house, yet wherfore hast thou stollen my gods?
And now, [though] thou wouldest needs be gone, because thou sore longedst after thy father's house, [yet] wherefore hast thou stolen my gods?
Now, you want to be gone, because you sore longed after your father's house, but why have you stolen my gods?"
`And now, thou hast certainly gone, because thou hast been very desirous for the house of thy father; why hast thou stolen my gods?'
And now, `though' thou wouldest needs be gone, because thou sore longedst after thy father's house, `yet' wherefore hast thou stolen my gods?
And now, [though] thou wouldest needs be gone, because thou sore longedst after thy father's house, [yet] wherefore hast thou stolen my gods?
And now, it seems, you are going because your heart's desire is for your father's house; but why have you taken my gods?
Now, you want to be gone, because you greatly longed for your father's house, but why have you stolen my gods?"
Now I understand that you have gone away because you longed desperately for your father’s house. Yet why did you steal my gods?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Jakob svarte Laban: «Jeg var redd. Jeg tenkte at du kom til å rive døtrene dine fra meg.
32Men den som du finner gudene dine hos, skal ikke få leve. Se her, i nærvær av våre slektninger: Finn ut hva jeg har hos meg og ta det med deg.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Laban gikk inn i Jakobs telt, Leas telt og teltene til de to trellkvinnene, men han fant ingenting. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
34Rakel hadde tatt husgudene, lagt dem i kamelens sal og satt seg oppå dem. Laban gjennomsøkte hele teltet, men fant dem ikke.
35Hun sa til faren sin: «Herre, bli ikke vred fordi jeg ikke kan reise meg for deg; jeg har det som kvinner har det.» Han lette, men fant ikke husgudene.
36Da ble Jakob harm og gikk i rette med Laban. Jakob tok til orde og sa til Laban: «Hva er min forseelse, hva er min synd, siden du har satt etter meg?
37Du har gjennomsøkt alle mine eiendeler. Hva har du funnet av noe som hører ditt hus til? Legg det her fram for mine og dine brødre, så får de dømme mellom oss to.
25Da Laban nådde igjen Jakob, hadde Jakob slått opp teltet sitt på fjellet, og Laban slo leir med sine slektninger på Gilead-fjellet.
26Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har bedratt meg og ført døtrene mine bort som krigsfanger.
27Hvorfor stakk du av i hemmelighet og stjal deg bort fra meg uten å si fra til meg? Jeg ville ha sendt deg av sted med glede og med sanger, med tromme og lyre.
28Du lot meg ikke få kysse barnebarna og døtrene mine farvel. Nå har du handlet tåpelig.
29Det står i min makt å gjøre dere ondt. Men din fars Gud sa til meg i natt: ‘Ta deg i vare for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.’
18Han drev av sted all buskapen sin og alt godset han hadde skaffet seg, buskapen han hadde vunnet i Paddan-Aram, for å dra til Isak, sin far, til landet Kanaan.
19Mens Laban var gått for å klippe flokken sin, stjal Rakel husgudene som tilhørte faren hennes.
20Jakob lurte Laban, arameeren, ved at han ikke sa fra at han rømte.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, da hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mine henders slit, og han felte dom i går.
43Da svarte Laban og sa til Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min flokk, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?
1Jakob hørte at Labans sønner sa: «Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og av det som var vår fars, har han skaffet seg all denne rikdommen.»
2Jakob merket på Labans ansikt at han ikke lenger var som før mot ham.
3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til landet der dine fedre bor og til ditt fødeland. Jeg vil være med deg.»
13Jeg er Gud i Betel, der du salvet en støtte, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.’»
14Da svarte Rakel og Lea: «Har vi ennå noen del og arv i vår fars hus?
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: La meg reise, så jeg kan dra tilbake til mitt hjem og mitt land.
26Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så vil jeg dra. Du vet selv hvordan jeg har tjent deg.
27Laban svarte: Måtte jeg finne velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.
28Han sa: Sett selv din lønn, så skal jeg gi deg den.
29Da sa Jakob til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.
30Det lille du hadde før jeg kom, har vokst sterkt, og Herren har velsignet deg for min skyld. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?
16Den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg.»
15Så sa Laban til Jakob: «Skal du tjene meg gratis fordi du er slektningen min? Si meg hva lønnen din skal være.»
9Slik tok Gud småfeet fra faren deres og ga det til meg.
5Han sa til dem: «Jeg ser på ansiktet til faren deres at han ikke er mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.
9Han sa: «Om Esau kommer over den ene leiren og slår den, kan den leiren som er igjen, slippe unna.»
45Når din brors harme vender seg bort fra deg og han glemmer det du har gjort mot ham, skal jeg sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg bli berøvet dere begge på én og samme dag?
22Den tredje dagen fikk Laban melding om at Jakob var flyktet.