1 Mosebok 31:29
Det står i min makt å gjøre dere ondt. Men din fars Gud sa til meg i natt: ‘Ta deg i vare for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.’
Det står i min makt å gjøre dere ondt. Men din fars Gud sa til meg i natt: ‘Ta deg i vare for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.’
«Jeg kunne ha gjort dere ondt. Men deres fars Gud talte til meg i natt og sa: Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.
«Det står i min makt å gjøre dere ondt. Men din fars Gud sa til meg i går kveld: ‘Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.’»
Det er i min makts hånd å gjøre dere ondt. Men deres fars Gud talte til meg i natt og sa: Vokt deg, at du ikke taler til Jakob verken godt eller ondt.
Jeg har makt til å påføre deg skade, men din fars Gud talte til meg i natt og advarte meg: 'Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.'
Det er i min makt å gjøre deg ondt; men din fars Gud talte til meg i går, og sa: Pass deg, at du ikke taler til Jakob, verken godt eller ondt.
Det er i min makt å skade dere; men deres fars Gud talte til meg i natt, og sa: Vær forsiktig så du ikke snakker til Jakob verken godt eller ondt.
Jeg har makt til å skade dere, men deres fars Gud talte til meg i natt og sa: «Vær varsom med å si noe til Jakob, enten godt eller ondt.»
Jeg har makt til å gjøre dere ondt, men din fars Gud talte til meg i går natt og sa: 'Pass deg for å tale til Jakob, verken godt eller ondt.'
Det er i min makt å skade deg, men din fars Gud talte til meg i går natt og sa: 'Vær forsiktig så du ikke sier noe til Jakob, verken godt eller ondt.'
«Det ligger i min makt å gjøre deg vondt, men din fars Gud talte til meg i går kveld og sa: ‘Pass på at du ikke taler til Jacob, verken godt eller ondt.’»
Det er i min makt å skade deg, men din fars Gud talte til meg i går natt og sa: 'Vær forsiktig så du ikke sier noe til Jakob, verken godt eller ondt.'
Det står i min makt å skade deg, men din fars Gud talte til meg i natt og sa: 'Vokt deg for å si noe til Jakob, enten godt eller ondt.'
I have the power to harm you, but last night the God of your father said to me, ‘Be careful not to say anything to Jacob, either good or bad.’
Det står i min makt å gjøre dere vondt, men deres fars Gud talte til meg i natt og sa: 'Pass deg for å tale verken godt eller ondt til Jakob.'
Jeg havde (vel) Magt i min Haand at gjøre Ondt ved eder, men eders Faders Gud talede til mig igaar Nat, sigende: Forvar dig at tale med Jakob enten Godt eller Ondt.
It is in the power of my hand to do you hurt: but the God of your father spake unto me yesternight, saying, Take thou heed that thou speak not to Jacob either good or bad.
Det er i min makt å gjøre dere vondt; men deres fars Gud talte til meg i går natt og sa: Pass deg for å si noe godt eller vondt til Jakob.
It is in my power to do you harm: but the God of your father spoke to me last night, saying, Beware that you speak not to Jacob either good or bad.
It is in the power of my hand to do you hurt: but the God of your father spake unto me yesternight, saying, Take thou heed that thou speak not to Jacob either good or bad.
Det ligger i min makt å skade deg, men din fars Gud talte til meg i natt og sa: 'Ta deg i vare for å ikke snakke til Jakob verken godt eller ondt.'
Og jeg har makt til å skade deg, men din fars Gud talte til meg i natt og sa: 'Vokt deg for å si noe til Jakob, enten godt eller ondt.'
Jeg har makt til å gjøre dere ondt; men deres fars Gud talte til meg i går natt og sa: Vokt deg så du ikke taler noe godt eller ondt til Jakob.
Det står i min makt å gjøre deg ondt; men din fars Gud talte til meg i natt og sa: Vokt deg for å si noe, verken godt eller vondt, til Jakob.
it for I am able to do you evell. But the God of youre father spake vnto me yesterdaye saynge take hede tha thou speake not to Iacob oughte saue goode.
that I coude haue done you euell: but youre fathers God saide yesterdaye vnto me: Bewarre, that thou speake nothinge vnto Iacob but good.
I am able to do you euill: but the God of your father spake vnto me yesternight, saying, Take heed that thou speake not to Iaakob ought saue good.
For it is in my hand through God to do you hurt: But the God of your father spake vnto me yesternight, saying: Take heede that thou speake not to Iacob ought saue good.
It is in the power of my hand to do you hurt: but the God of your father spake unto me yesternight, saying, Take thou heed that thou speak not to Jacob either good or bad.
It is in the power of my hand to hurt you, but the God of your father spoke to me last night, saying, 'Take heed to yourself that you don't speak to Jacob either good or bad.'
my hand is to God to do evil with you, but the God of your father yesternight hath spoken unto me, saying, Take heed to thyself from speaking with Jacob from good unto evil.
It is in the power of my hand to do you hurt: but the God of your father spake unto me yesternight, saying, Take heed to thyself that thou speak not to Jacob either good or bad.
It is in the power of my hand to do you hurt: but the God of your father spake unto me yesternight, saying, Take heed to thyself that thou speak not to Jacob either good or bad.
It is in my power to do you damage: but the God of your father came to me this night, saying, Take care that you say nothing good or bad to Jacob.
It is in the power of my hand to hurt you, but the God of your father spoke to me last night, saying, 'Take heed to yourself that you don't speak to Jacob either good or bad.'
I have the power to do you harm, but the God of your father told me last night,‘Be careful that you neither bless nor curse Jacob.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, da hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mine henders slit, og han felte dom i går.
24Men Gud kom til Laban, arameeren, i en drøm om natten og sa til ham: «Ta deg i vare for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.»
5Han sa til dem: «Jeg ser på ansiktet til faren deres at han ikke er mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.
6Dere vet jo at med all min kraft har jeg tjent faren deres.
7Men faren deres har bedratt meg og endret lønnen min ti ganger; likevel lot Gud ham ikke gjøre meg ondt.
28Du lot meg ikke få kysse barnebarna og døtrene mine farvel. Nå har du handlet tåpelig.
30Og nå, når du virkelig ville dra fordi du lengtet så sterkt til din fars hus – men hvorfor har du stjålet gudene mine?»
31Jakob svarte Laban: «Jeg var redd. Jeg tenkte at du kom til å rive døtrene dine fra meg.
32Men den som du finner gudene dine hos, skal ikke få leve. Se her, i nærvær av våre slektninger: Finn ut hva jeg har hos meg og ta det med deg.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
8Da ble Jakob svært redd og engstelig. Han delte folket som var med ham, og småfeet, storfeet og kamelene, i to leirer.
9Han sa: «Om Esau kommer over den ene leiren og slår den, kan den leiren som er igjen, slippe unna.»
9Slik tok Gud småfeet fra faren deres og ga det til meg.
16Den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg.»
12Kanskje faren min kjenner på meg, og jeg blir i hans øyne som en bedrager; da drar jeg forbannelse over meg og ikke velsignelse.
12Se, min far, se også fliken av kappen din i min hånd! For da jeg skar av fliken av kappen din, drepte jeg deg ikke. Vit og se at det ikke er ondskap eller svik i min hånd; jeg har ikke syndet mot deg, men du ligger på lur etter mitt liv for å ta det.
52Denne haugen skal være et vitne, og støtten et vitne: Jeg vil ikke gå forbi denne haugen mot deg, og du skal ikke gå forbi denne haugen og denne støtten mot meg for å gjøre ondt.
53Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, skal dømme mellom oss.» Da sverget Jakob ved sin fars, Isaks, redsel.
3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til landet der dine fedre bor og til ditt fødeland. Jeg vil være med deg.»
29Lov at du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik vi heller ikke har rørt deg, men bare gjort deg godt og sendte deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.
29Tar dere også denne fra mitt ansikt, og ulykken rammer ham, da sender dere mine grå hår med sorg ned i dødsriket.
17Men han sa: Det være langt fra meg å gjøre dette! Mannen som begeret ble funnet hos, han skal være min slave. Dere andre kan dra opp i fred til deres far.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far når gutten ikke er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.
29Da sa Jakob til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.
30Det lille du hadde før jeg kom, har vokst sterkt, og Herren har velsignet deg for min skyld. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?
31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg igjen gjete og vokte flokken din:
11Guds engel sa til meg i drømmen: ‘Jakob!’ Jeg svarte: ‘Her er jeg.’
13Jeg er Gud i Betel, der du salvet en støtte, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.’»
11«Jeg er for liten til all den godhet og trofasthet du har vist din tjener. For med staven min gikk jeg over denne Jordan, og nå er jeg blitt til to leirer.»
29Da de kom til Jakob, faren sin, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
6Da sa Gud til ham i drømmen: "Også jeg vet at du gjorde dette i oppriktighet av ditt hjerte; det var også jeg som holdt deg tilbake fra å synde mot meg. Derfor lot jeg deg ikke røre henne."
35Men han sa: Din bror kom med svik og tok din velsignelse.
36Da sa han: Er det derfor han heter Jakob? Nå har han lurt meg to ganger. Fødselsretten min tok han, og se, nå har han tatt velsignelsen min også. Har du ikke holdt av en velsignelse til meg?
7De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.
2Gud talte til Israel i nattsyn og sa: Jakob, Jakob! Han svarte: Her er jeg.
3Han sa: Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
50«Dersom du mishandler døtrene mine eller tar andre koner i tillegg til døtrene mine – ingen er med oss; se, Gud er vitne mellom meg og deg.»
45Når din brors harme vender seg bort fra deg og han glemmer det du har gjort mot ham, skal jeg sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg bli berøvet dere begge på én og samme dag?
1Jakob hørte at Labans sønner sa: «Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og av det som var vår fars, har han skaffet seg all denne rikdommen.»
6Da sa Rebekka til Jakob, sin sønn: Hør, jeg har hørt faren din tale til Esau, broren din, og si: