1 Mosebok 27:35
Men han sa: Din bror kom med svik og tok din velsignelse.
Men han sa: Din bror kom med svik og tok din velsignelse.
Men han sa: Din bror kom med list og har tatt velsignelsen din.
Men han sa: Din bror kom med svik og tok velsignelsen din.
Men han sa: Din bror kom med svik og tok din velsignelse.
Men Isak svarte: 'Din bror kom med svik og fikk velsignelsen din.'
Han sa: Din bror kom med list og har tatt din velsignelse.
Og han sa: Din bror kom med list, og har tatt bort din velsignelse.
Men Isak sa: Din bror kom med list og tok velsignelsen din.
Men han sa: 'Din bror kom med list og tok din velsignelse.'
Og han sa: Din bror kom med list og tok velsignelsen din.
Men Isak svarte: "Din bror listet seg inn og tok bort din velsignelse."
Og han sa: Din bror kom med list og tok velsignelsen din.
Men Isak sa: «Din bror kom med list og tok din velsignelse.»
But Isaac said, 'Your brother came deceitfully and took your blessing.'
Men han sa: 'Din bror kom og bedragerisk tok din velsignelse.'
Og han sagde: Din Broder kom med List og tog din Velsignelse.
And he said, Thy brother came with subtilty, and hath taken away thy blessing.
Men han sa: Din bror kom med list og har tatt din velsignelse.
And he said, Your brother came with deceit, and has taken away your blessing.
And he said, Thy brother came with subtilty, and hath taken away thy blessing.
Han sa: «Din bror kom med svik, og har tatt velsignelsen din.»
Men han sa: 'Din bror kom med svik og tok din velsignelse.'
Han sa: Din bror kom med svik og har tatt din velsignelse.
Og han sa, Din bror kom med svik og tok din velsignelse.
And he sayde thy brother came with subtilte ad hath take awaye thy blessynge.
But he sayde: Thy brother came with sotyltie, and hath taken thy blessinge awaye.
Who answered, Thy brother came with subtiltie, and hath taken away thy blessing.
Who aunswered. Thy brother came with subtiltie, and hath taken awaye thy blessyng.
And he said, Thy brother came with subtilty, and hath taken away thy blessing.
He said, "Your brother came with deceit, and has taken away your blessing."
and he saith, `Thy brother hath come with subtilty, and taketh thy blessing.'
And he said, Thy brother came with guile, and hath taken away thy blessing.
And he said, Thy brother came with guile, and hath taken away thy blessing.
And he said, Your brother came with deceit, and took away your blessing.
He said, "Your brother came with deceit, and has taken away your blessing."
But Isaac replied,“Your brother came in here deceitfully and took away your blessing.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Da sa han: Er det derfor han heter Jakob? Nå har han lurt meg to ganger. Fødselsretten min tok han, og se, nå har han tatt velsignelsen min også. Har du ikke holdt av en velsignelse til meg?
37Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til herre over deg, og alle hans brødre har jeg gitt ham til tjenere; og korn og ny vin har jeg gitt ham. Hva kan jeg så gjøre for deg, min sønn?
38Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far! Og Esau løftet stemmen og gråt.
39Da svarte hans far Isak og sa til ham: Se, borte fra jordens fruktbarhet skal din bolig være og borte fra himmelens dugg ovenfra.
40Ved ditt sverd skal du leve, og din bror skal du tjene. Men når du river deg løs, skal du kaste hans åk av nakken din.
41Esau bar nag til Jakob på grunn av den velsignelsen som faren hans hadde velsignet ham med. Esau sa i sitt hjerte: Dagene for sorg over min far nærmer seg; da vil jeg drepe Jakob, min bror.
42Da ble Rebekka fortalt om ordene til Esau, den eldste sønnen hennes. Hun sendte bud etter Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: Se, Esau, broren din, trøster seg med tanken på å drepe deg.
29Folkeslag skal tjene deg, folk skal bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og din mors sønner skal bøye seg for deg. Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.
30Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.
31Han laget også velsmakende mat og bar den inn til sin far. Han sa til faren: Far må reise seg og spise av sin sønns vilt, så du kan velsigne meg.
32Isak, faren hans, spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
33Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var da han som fanget vilt og bar det til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham – ja, velsignet skal han være.
34Da Esau hørte farens ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik. Han sa til faren: Velsign meg også, far!
12Kanskje faren min kjenner på meg, og jeg blir i hans øyne som en bedrager; da drar jeg forbannelse over meg og ikke velsignelse.
6Da sa Rebekka til Jakob, sin sønn: Hør, jeg har hørt faren din tale til Esau, broren din, og si:
22Jakob gikk nærmere sin far Isak, som kjente på ham og sa: Røsten er Jakobs røst, men hendene er Esaus hender.
23Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som hendene til Esau, broren hans. Og han velsignet ham.
33Da sa Jakob: Sverg det til meg i dag! Han sverget og solgte førstefødselsretten sin til Jakob.
19Jakob sa til faren: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa. Reis deg, sett deg og spis av min fangst, så du kan velsigne meg.
31Men Jakob sa: Selg meg i dag førstefødselsretten din.
10Du skal bære det inn til faren din, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
1Jakob hørte at Labans sønner sa: «Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og av det som var vår fars, har han skaffet seg all denne rikdommen.»
11Ta nå imot gaven min som er brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt. Han ba så inntrengende at han tok imot den.
26Deretter kom broren ut, og hånden hans holdt fast i hælen til Esau. Derfor fikk han navnet Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født.
9Esau sa: Jeg har nok, min bror. La det du har, være ditt.