1 Mosebok 27:19
Jakob sa til faren: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa. Reis deg, sett deg og spis av min fangst, så du kan velsigne meg.
Jakob sa til faren: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa. Reis deg, sett deg og spis av min fangst, så du kan velsigne meg.
Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg, jeg ber deg, sett deg og spis av viltkjøttet mitt, så du kan velsigne meg.
Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg, sett deg og spis av min fangst, så du kan velsigne meg.
Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg nå, sett deg og spis av mitt vilt, for at din sjel kan velsigne meg.
Jakob sa til faren sin: 'Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Stå opp, nå, og spis av byttet mitt, så du kan velsigne meg.'
Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du har bedt meg. Stå opp, jeg ber deg, sett deg og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.
Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du ba meg om: reise deg, vær så snill, sett deg ned og spis av mitt viltkjøtt, så min sjel kan velsigne deg.
Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte, jeg har gjort som du ba meg om. Stå opp, sett deg og spis av viltet mitt, så du kan velsigne meg.
Jakob sa til sin far: 'Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Sett deg til bords og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.'
Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg, jeg ber deg, sitt og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.
Jakob sa til sin far: "Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du befalte. Stå opp, jeg ber deg, sett deg og spis av mitt hjortekjøtt, så min sjel kan velsigne meg."
Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg, jeg ber deg, sitt og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.
Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg og sett deg, så du kan spise av mitt lovbytte, og din sjel kan velsigne meg.»
Jacob said to his father, 'I am Esau, your firstborn. I have done as you told me. Please sit up and eat some of my game, so that you may bless me.'
Jakob sa til sin far: ‘Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Sett deg opp, jeg ber deg, og spis av mitt bytte, så din sjel kan velsigne meg.’
Og Jakob sagde til sin Fader: Jeg Esau, den Førstefødte, haver gjort, saasom du sagde til mig; Kjære, staa op, sid og æd af mit Vildt, paa det din Sjæl skal velsigne mig.
And Jacob said unto his father, I am Esau thy firstborn; I have done according as thou badest me: arise, I pray thee, sit and eat of my venison, that thy soul may bless me.
Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du ba meg: reis deg, vær så snill, sitt og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.
And Jacob said to his father, I am Esau your firstborn; I have done as you told me: arise, I ask you, sit and eat of my venison, that your soul may bless me.
And Jacob said unto his father, I am Esau thy firstborn; I have done according as thou badest me: arise, I pray thee, sit and eat of my venison, that thy soul may bless me.
Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Sett deg opp og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.»
Jacob svarte sin far: 'Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg opp og spis av min fangst, så du kan velsigne meg.'
Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du bad meg. Reis deg, sitt ned og spis av viltet mitt, så du kan velsigne meg.
Og Jakob sa, Jeg er Esau, din eldste sønn; jeg har gjort som du sa: Sett deg nå, og spis av mitt kjøtt, så du kan gi meg din velsignelse.
And Iacob sayde vnto his father: I am Esau thy eldest sonne I haue done acordinge as thou baddest me vp and sytt and eate of my venyson that thi soule maye blesse me.
Iacob sayde: I am Esau thy firstborne sonne, I haue done as thou saydest vnto me: aryse, syt vp, and eate of my venyson, that thy soule maye blesse me.
And Iaakob sayde to his father, I am Esau thy first borne, I haue done as thou badest me, arise, I pray thee: sit vp and eate of my venison, that thy soule may blesse me.
And Iacob sayde vnto his father: I am Esau thy eldest sonne, I haue done accordyng as thou baddest me: aryse I pray thee, syt, and eate of my venison, that thy soule may blesse me.
And Jacob said unto his father, I [am] Esau thy firstborn; I have done according as thou badest me: arise, I pray thee, sit and eat of my venison, that thy soul may bless me.
Jacob said to his father, "I am Esau your firstborn. I have done what you asked me to do. Please arise, sit and eat of my venison, that your soul may bless me."
And Jacob saith unto his father, `I `am' Esau thy first-born; I have done as thou hast spoken unto me; rise, I pray thee, sit, and eat of my provision, so that thy soul doth bless me.'
And Jacob said unto his father, I am Esau thy first-born; I have done according as thou badest me: arise, I pray thee, sit and eat of my venison, that thy soul may bless me.
And Jacob said unto his father, I am Esau thy first-born; I have done according as thou badest me: arise, I pray thee, sit and eat of my venison, that thy soul may bless me.
And Jacob said, I am Esau, your oldest son; I have done as you said: come now, be seated and take of my meat, so that you may give me a blessing.
Jacob said to his father, "I am Esau your firstborn. I have done what you asked me to do. Please arise, sit and eat of my venison, that your soul may bless me."
Jacob said to his father,“I am Esau, your firstborn. I’ve done as you told me. Now sit up and eat some of my wild game so that you can bless me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.
31Han laget også velsmakende mat og bar den inn til sin far. Han sa til faren: Far må reise seg og spise av sin sønns vilt, så du kan velsigne meg.
32Isak, faren hans, spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
33Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var da han som fanget vilt og bar det til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham – ja, velsignet skal han være.
34Da Esau hørte farens ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik. Han sa til faren: Velsign meg også, far!
35Men han sa: Din bror kom med svik og tok din velsignelse.
36Da sa han: Er det derfor han heter Jakob? Nå har han lurt meg to ganger. Fødselsretten min tok han, og se, nå har han tatt velsignelsen min også. Har du ikke holdt av en velsignelse til meg?
37Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til herre over deg, og alle hans brødre har jeg gitt ham til tjenere; og korn og ny vin har jeg gitt ham. Hva kan jeg så gjøre for deg, min sønn?
38Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far! Og Esau løftet stemmen og gråt.
39Da svarte hans far Isak og sa til ham: Se, borte fra jordens fruktbarhet skal din bolig være og borte fra himmelens dugg ovenfra.
24Han spurte: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Det er jeg.
25Da sa han: La meg få det, så jeg kan spise av min sønns vilt, for at jeg kan velsigne deg. Han bar det til ham, og han spiste; han bar ham også vin, og han drakk.
26Så sa faren hans Isak til ham: Kom hit og kyss meg, min sønn.
4Lag så velsmakende mat for meg, slik jeg liker den, og kom med den til meg, så jeg kan spise; så vil jeg velsigne deg før jeg dør.
5Rebekka sto og lyttet da Isak talte til Esau, sønnen sin. Esau gikk ut på marken for å fange vilt og komme med det.
6Da sa Rebekka til Jakob, sin sønn: Hør, jeg har hørt faren din tale til Esau, broren din, og si:
7Bring meg vilt og lag velsmakende mat, så jeg kan spise og velsigne deg for Herren før jeg dør.
8Så hør nå på meg, min sønn, og gjør som jeg befaler deg.
17Så gav hun den velsmakende maten og brødet hun hadde laget, i hendene på Jakob, sin sønn.
18Han gikk inn til sin far og sa: Far! Han svarte: Ja, her er jeg. Hvem er du, min sønn?
10Du skal bære det inn til faren din, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
20Isak sa til ham: Hvordan kunne du finne det så fort, min sønn? Han svarte: Herren, din Gud, lot det komme i min vei.
21Da sa Isak til Jakob: Kom nær, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, om du er min sønn Esau eller ikke.
22Jakob gikk nærmere sin far Isak, som kjente på ham og sa: Røsten er Jakobs røst, men hendene er Esaus hender.
1Da Isak var blitt gammel og øynene hans var blitt svake, så han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Her er jeg.
28Isak elsket Esau, for han likte smaken av vilt, men Rebekka elsket Jakob.
29En gang kokte Jakob en stuing, og Esau kom inn fra marken, utslitt.
30Esau sa til Jakob: La meg få sluke noe av det røde der, det røde der, for jeg er utslitt! Derfor fikk han navnet Edom.
31Men Jakob sa: Selg meg i dag førstefødselsretten din.
12Kanskje faren min kjenner på meg, og jeg blir i hans øyne som en bedrager; da drar jeg forbannelse over meg og ikke velsignelse.
41Esau bar nag til Jakob på grunn av den velsignelsen som faren hans hadde velsignet ham med. Esau sa i sitt hjerte: Dagene for sorg over min far nærmer seg; da vil jeg drepe Jakob, min bror.
42Da ble Rebekka fortalt om ordene til Esau, den eldste sønnen hennes. Hun sendte bud etter Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: Se, Esau, broren din, trøster seg med tanken på å drepe deg.
14Han gikk og hentet dem og bar dem til sin mor. Og moren hans laget velsmakende mat, slik faren hans likte det.
34Så ga Jakob Esau brød og linsestuing. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk bort. Slik foraktet Esau førstefødselsretten.