1 Mosebok 27:12
Kanskje faren min kjenner på meg, og jeg blir i hans øyne som en bedrager; da drar jeg forbannelse over meg og ikke velsignelse.
Kanskje faren min kjenner på meg, og jeg blir i hans øyne som en bedrager; da drar jeg forbannelse over meg og ikke velsignelse.
Kanskje vil far ta på meg; da vil jeg fremstå for ham som en bedrager og dra en forbannelse over meg, og ikke en velsignelse.
Kanskje faren min kommer til å kjenne på meg, og da synes jeg i hans øyne som en bedrager. Da fører jeg en forbannelse over meg og ikke en velsignelse.
Kanskje min far vil føle på meg, og jeg vil bli som en bedrager i hans øyne, og jeg vil bringe en forbannelse over meg og ikke en velsignelse.
‘Kanskje faren min vil kjenne meg igjen og oppdage at jeg bedrager ham; da vil jeg pådra meg en forbannelse i stedet for en velsignelse.’
Kanskje min far vil kjenne på meg, og jeg vil komme til å synes som en bedrager i hans øyne, og jeg vil bringe en forbannelse over meg og ikke en velsignelse.
Kanskje vil min far kjenne meg, og jeg vil virke som en bedrager for ham; da vil jeg påføre meg en forbannelse, og ikke en velsignelse.
Kanskje min far rører ved meg, og jeg vil bli som en bedrager i hans øyne og bringe forbannelse over meg selv istedenfor velsignelse.
Måske min far vil kjenne på meg, og jeg blir som en bedrager for ham. Da vil jeg føre en forbannelse over meg, og ikke velsignelse.'
Muligens vil min far føle på meg, og jeg vil fremstå for ham som en bedrager; og jeg vil bringe en forbannelse over meg, og ikke en velsignelse.
Far vil kanskje kjenne meg igjen, og jeg vil fremstå for ham som en bedrager, og dermed påkalle en forbannelse over meg selv i stedet for en velsignelse.
Muligens vil min far føle på meg, og jeg vil fremstå for ham som en bedrager; og jeg vil bringe en forbannelse over meg, og ikke en velsignelse.
«Kanskje føler min far på meg, og da vil han oppfatte meg som en bedrager og trekke en forbannelse over meg i stedet for en velsignelse.»
'What if my father touches me? Then I will appear to him as a deceiver and bring upon myself a curse rather than a blessing.'
Kanskje min far vil kjenne på meg, og jeg vil virke som en bedrager for ham, og dermed vil jeg føre forbannelsen over meg, og ikke velsignelsen.
Maaskee min Fader føler paa mig, og jeg skal synes for ham som en Bedrager og føre Forbandelse over mig, og ikke Velsignelse.
My father peradventure will feel me, and I shall seem to him as a deceiver; and I shall bring a curse upon me, and not a blessing.
Kanskje vil min far føle på meg, og jeg vil synes som en bedrager for ham; og jeg vil bringe en forbannelse over meg selv, og ikke en velsignelse.
Perhaps my father will feel me, and I will seem to him as a deceiver; and I will bring a curse upon myself, and not a blessing.
My father peradventure will feel me, and I shall seem to him as a deceiver; and I shall bring a curse upon me, and not a blessing.
Hva om min far kjenner på meg? Jeg vil framstå som en bedrager for ham, og jeg vil pådra meg en forbannelse, ikke en velsignelse.»
Kanskje faren min kjenner på meg, og jeg vil oppfattes som en bedrager, og så bringer jeg forbannelse over meg i stedet for velsignelse.'
Kanskje vil min far føle på meg, og jeg vil synes som en bedrager for ham, og jeg vil bringe en forbannelse over meg, ikke en velsignelse.
dersom min far kommer til å ta på meg, vil han tro jeg narrer ham, og han vil gi meg en forbannelse i stedet for en velsignelse.
Mi father shal peradueture fele me ad I shal seme vnto hi as though I wet aboute to begyle hi and so shall he brige a curse vpo me and not a blessige:
then might my father peraduenture fele me, and I shulde seme vnto him as though I begyled him, and so brynge a curse vpon me and not a blessynge.
My father may possibly feele me, and I shal seem to him to be a mocker: so shall I bring a curse vpon me, and not a blessing.
My father shall peraduenture feele mee, and I shall seeme vnto hym as though I went about to begyle hym, and so shall I bryng a curse vpon me, and not a blessyng.
My father peradventure will feel me, and I shall seem to him as a deceiver; and I shall bring a curse upon me, and not a blessing.
What if my father touches me? I will seem to him as a deceiver, and I would bring a curse on myself, and not a blessing."
it may be my father doth feel me, and I have been in his eyes as a deceiver, and have brought upon me disesteem, and not a blessing;'
My father peradventure will feel me, and I shall seem to him as a deceiver. And I shall bring a curse upon me, and not a blessing.
My father peradventure will feel me, and I shall seem to him as a deceiver; and I shall bring a curse upon me, and not a blessing.
If by chance my father puts his hand on me, it will seem to him that I am tricking him, and he will put a curse on me in place of a blessing.
What if my father touches me? I will seem to him as a deceiver, and I would bring a curse on myself, and not a blessing."
My father may touch me! Then he’ll think I’m mocking him and I’ll bring a curse on myself instead of a blessing.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Du skal bære det inn til faren din, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
11Men Jakob sa til sin mor Rebekka: Se, Esau, min bror, er hårete, og jeg er glatt.
13Men moren hans sa til ham: Din forbannelse komme over meg, min sønn! Bare hør på meg, gå og hent dem til meg.
14Han gikk og hentet dem og bar dem til sin mor. Og moren hans laget velsmakende mat, slik faren hans likte det.
15Rebekka tok Esaus, sin eldste sønns, høytidsklær som hun hadde hjemme, og hun kledde Jakob, sin yngste sønn, i dem.
16Skinnene av geitekillingene la hun på hendene hans og på den glatte delen av halsen.
29Folkeslag skal tjene deg, folk skal bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og din mors sønner skal bøye seg for deg. Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.
30Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.
31Han laget også velsmakende mat og bar den inn til sin far. Han sa til faren: Far må reise seg og spise av sin sønns vilt, så du kan velsigne meg.
32Isak, faren hans, spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
33Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var da han som fanget vilt og bar det til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham – ja, velsignet skal han være.
34Da Esau hørte farens ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik. Han sa til faren: Velsign meg også, far!
35Men han sa: Din bror kom med svik og tok din velsignelse.
36Da sa han: Er det derfor han heter Jakob? Nå har han lurt meg to ganger. Fødselsretten min tok han, og se, nå har han tatt velsignelsen min også. Har du ikke holdt av en velsignelse til meg?
5Rebekka sto og lyttet da Isak talte til Esau, sønnen sin. Esau gikk ut på marken for å fange vilt og komme med det.
6Da sa Rebekka til Jakob, sin sønn: Hør, jeg har hørt faren din tale til Esau, broren din, og si:
7Bring meg vilt og lag velsmakende mat, så jeg kan spise og velsigne deg for Herren før jeg dør.
21Da sa Isak til Jakob: Kom nær, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, om du er min sønn Esau eller ikke.
22Jakob gikk nærmere sin far Isak, som kjente på ham og sa: Røsten er Jakobs røst, men hendene er Esaus hender.
23Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som hendene til Esau, broren hans. Og han velsignet ham.
24Han spurte: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Det er jeg.
25Da sa han: La meg få det, så jeg kan spise av min sønns vilt, for at jeg kan velsigne deg. Han bar det til ham, og han spiste; han bar ham også vin, og han drakk.
26Så sa faren hans Isak til ham: Kom hit og kyss meg, min sønn.
27Han kom nær og kysset ham. Da han kjente lukten av klærne hans, velsignet han ham og sa: Se, lukten av min sønn er som lukten av en mark som Herren har velsignet.
41Esau bar nag til Jakob på grunn av den velsignelsen som faren hans hadde velsignet ham med. Esau sa i sitt hjerte: Dagene for sorg over min far nærmer seg; da vil jeg drepe Jakob, min bror.
42Da ble Rebekka fortalt om ordene til Esau, den eldste sønnen hennes. Hun sendte bud etter Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: Se, Esau, broren din, trøster seg med tanken på å drepe deg.
18Han gikk inn til sin far og sa: Far! Han svarte: Ja, her er jeg. Hvem er du, min sønn?
19Jakob sa til faren: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa. Reis deg, sett deg og spis av min fangst, så du kan velsigne meg.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far når gutten ikke er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.
38Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far! Og Esau løftet stemmen og gråt.
11«Jeg er for liten til all den godhet og trofasthet du har vist din tjener. For med staven min gikk jeg over denne Jordan, og nå er jeg blitt til to leirer.»
29Tar dere også denne fra mitt ansikt, og ulykken rammer ham, da sender dere mine grå hår med sorg ned i dødsriket.
29Det står i min makt å gjøre dere ondt. Men din fars Gud sa til meg i natt: ‘Ta deg i vare for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.’
20Han bød også den andre og den tredje og alle som fulgte etter flokkene: «Slik skal dere tale til Esau når dere møter ham.»
5Han sa til dem: «Jeg ser på ansiktet til faren deres at han ikke er mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.
45Når din brors harme vender seg bort fra deg og han glemmer det du har gjort mot ham, skal jeg sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg bli berøvet dere begge på én og samme dag?
1Da Isak var blitt gammel og øynene hans var blitt svake, så han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Her er jeg.
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far alle mine dager.