1 Mosebok 27:38
Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far! Og Esau løftet stemmen og gråt.
Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far! Og Esau løftet stemmen og gråt.
Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign også meg, min far! Og Esau hevet stemmen og gråt.
Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far! Og Esau løftet stemmen og gråt.
Og Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, min far! Og Esau løftet opp sin røst og gråt.
Esau sa til faren sin: 'Har du ikke noen annen velsignelse, far? Velsign meg også, far!' Da brøt Esau ut i gråt.
Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, min far. Og Esau løftet sin stemme og gråt.
Og Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, min far. Og Esau løftet stemmen sin og gråt.
Esau sa til sin far: Har du bare denne ene velsignelsen, far? Velsign også meg, far! Og Esau gråt høyt.
Esau sa til sin far: 'Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far!' Og Esau løftet sin stemme og gråt.
Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, o min far. Og Esau hevet sin stemme og gråt.
Esau sa til sin far: "Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg også, o min far!" Og Esau løftet stemmen og gråt.
Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, o min far. Og Esau hevet sin stemme og gråt.
Da sa Esau til sin far: «Har du da bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far!» Og Esau gråt høyt.
Esau said to his father, 'Do you have only one blessing, my father? Bless me too, my father!' Then Esau lifted up his voice and wept.
Esau sa til sin far: 'Har du bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far!' Og Esau gråt høyt.
Og Esau sagde til sin Fader: Haver du ikke uden denne ene Velsignelse, min Fader? velsign mig, ogsaa mig, min Fader! og Esau opløftede sin Røst og græd.
And Esau said unto his father, Hast thou but one blessing, my father? bless me, even me also, O my father. And Esau lifted up his voice, and wept.
Og Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg, også meg, far. Og Esau løftet sin stemme og gråt.
And Esau said to his father, Have you but one blessing, my father? bless me, even me also, O my father. And Esau lifted up his voice, and wept.
And Esau said unto his father, Hast thou but one blessing, my father? bless me, even me also, O my father. And Esau lifted up his voice, and wept.
Esau sa til sin far: «Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, min far.» Esau ropte høyt og gråt.
Da sa Esau til sin far: 'Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far!' Og Esau gråt høyt.
Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, ja, meg også, min far. Esau løftet sin stemme og gråt.
Esau sa da til sin far, Er det bare den ene velsignelse du har, min far? Velsign også meg, min far! Og Esau gråt høyt.
And Esau sayde vnto his father? hast thou but yt one blessynge my father? blesse me also my father: so lyfted vp Esau his voyce and wept
Esau sayde vnto his father? Hast thou not one blessynge more my father? O blesse me also my father. And he lift vp his voyce, & wepte.
Then Esau sayde vnto his father, Hast thou but one blessing my father? blesse mee, euen me also, my father: and Esau lifted vp his voyce, and wept.
And Esau sayde vnto his father: hast thou but that one blessyng my father? blesse me, I am also thy sonne O my father. So lyfted vp Esau his voyce, and wept.
And Esau said unto his father, Hast thou but one blessing, my father? bless me, [even] me also, O my father. And Esau lifted up his voice, and wept.
Esau said to his father, "Have you but one blessing, my father? Bless me, even me also, my father." Esau lifted up his voice, and wept.
And Esau saith unto his father, `One blessing hast thou my father? bless me, me also, O my father;' and Esau lifteth up his voice, and weepeth.
And Esau said unto his father, Hast thou but one blessing, my father? Bless me, even me also, O my father. And Esau lifted up his voice, and wept.
And Esau said unto his father, Hast thou but one blessing, my father? Bless me, even me also, O my father. And Esau lifted up his voice, and wept.
And Esau said to his father, Is that the only blessing you have, my father? give a blessing to me, even me! And Esau was overcome with weeping.
Esau said to his father, "Have you but one blessing, my father? Bless me, even me also, my father." Esau lifted up his voice, and wept.
Esau said to his father,“Do you have only that one blessing, my father? Bless me too!” Then Esau wept loudly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Folkeslag skal tjene deg, folk skal bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og din mors sønner skal bøye seg for deg. Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.
30Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.
31Han laget også velsmakende mat og bar den inn til sin far. Han sa til faren: Far må reise seg og spise av sin sønns vilt, så du kan velsigne meg.
32Isak, faren hans, spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
33Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var da han som fanget vilt og bar det til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham – ja, velsignet skal han være.
34Da Esau hørte farens ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik. Han sa til faren: Velsign meg også, far!
35Men han sa: Din bror kom med svik og tok din velsignelse.
36Da sa han: Er det derfor han heter Jakob? Nå har han lurt meg to ganger. Fødselsretten min tok han, og se, nå har han tatt velsignelsen min også. Har du ikke holdt av en velsignelse til meg?
37Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til herre over deg, og alle hans brødre har jeg gitt ham til tjenere; og korn og ny vin har jeg gitt ham. Hva kan jeg så gjøre for deg, min sønn?
41Esau bar nag til Jakob på grunn av den velsignelsen som faren hans hadde velsignet ham med. Esau sa i sitt hjerte: Dagene for sorg over min far nærmer seg; da vil jeg drepe Jakob, min bror.
42Da ble Rebekka fortalt om ordene til Esau, den eldste sønnen hennes. Hun sendte bud etter Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: Se, Esau, broren din, trøster seg med tanken på å drepe deg.
39Da svarte hans far Isak og sa til ham: Se, borte fra jordens fruktbarhet skal din bolig være og borte fra himmelens dugg ovenfra.
1Da Isak var blitt gammel og øynene hans var blitt svake, så han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Her er jeg.
18Han gikk inn til sin far og sa: Far! Han svarte: Ja, her er jeg. Hvem er du, min sønn?
19Jakob sa til faren: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa. Reis deg, sett deg og spis av min fangst, så du kan velsigne meg.
12Kanskje faren min kjenner på meg, og jeg blir i hans øyne som en bedrager; da drar jeg forbannelse over meg og ikke velsignelse.
17For dere vet at han også senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist; han fant nemlig ikke rom for omvendelse, enda han søkte den med tårer.
21Da sa Isak til Jakob: Kom nær, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, om du er min sønn Esau eller ikke.
22Jakob gikk nærmere sin far Isak, som kjente på ham og sa: Røsten er Jakobs røst, men hendene er Esaus hender.
23Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som hendene til Esau, broren hans. Og han velsignet ham.
24Han spurte: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Det er jeg.
25Da sa han: La meg få det, så jeg kan spise av min sønns vilt, for at jeg kan velsigne deg. Han bar det til ham, og han spiste; han bar ham også vin, og han drakk.
26Så sa faren hans Isak til ham: Kom hit og kyss meg, min sønn.
27Han kom nær og kysset ham. Da han kjente lukten av klærne hans, velsignet han ham og sa: Se, lukten av min sønn er som lukten av en mark som Herren har velsignet.
32Esau svarte: Se, jeg er i ferd med å dø. Hva skal jeg da med førstefødselsretten?
4Da løp Esau ham i møte, omfavnet ham, falt ham om halsen og kysset ham; og de gråt.
30Esau sa til Jakob: La meg få sluke noe av det røde der, det røde der, for jeg er utslitt! Derfor fikk han navnet Edom.
11Ta nå imot gaven min som er brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt. Han ba så inntrengende at han tok imot den.
6Da sa Rebekka til Jakob, sin sønn: Hør, jeg har hørt faren din tale til Esau, broren din, og si:
10Du skal bære det inn til faren din, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
9Esau sa: Jeg har nok, min bror. La det du har, være ditt.
15Esau sa: Da skal jeg i det minste la noen av folkene som er med meg, bli hos deg. Han svarte: Hvorfor det? La meg bare finne velvilje i min herres øyne.
6Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Paddan-Aram for å ta seg en kone derfra, og at han, da han velsignet ham, hadde befalt ham: Du skal ikke ta en kone av Kanaans døtre.