1 Mosebok 27:38

Norsk lingvistic Aug 2025

Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far! Og Esau løftet stemmen og gråt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hebr 12:17 : 17 For dere vet at han også senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist; han fant nemlig ikke rom for omvendelse, enda han søkte den med tårer.
  • 1 Mos 27:34 : 34 Da Esau hørte farens ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik. Han sa til faren: Velsign meg også, far!
  • 1 Mos 27:36 : 36 Da sa han: Er det derfor han heter Jakob? Nå har han lurt meg to ganger. Fødselsretten min tok han, og se, nå har han tatt velsignelsen min også. Har du ikke holdt av en velsignelse til meg?
  • 1 Mos 49:28 : 28 Alle disse er Israels tolv stammer. Dette var det deres far sa til dem da han velsignet dem; hver og en velsignet han med den velsignelsen som hørte ham til.
  • Ordsp 1:24-26 : 24 "Fordi jeg kalte, men dere nektet, rakte jeg ut hånden, men ingen ga akt, 25 dere overså alle mine råd og min tilrettevisning ville dere ikke ha, 26 derfor vil også jeg le når ulykken rammer dere, jeg vil håne når redselen kommer over dere,
  • Jes 32:10-12 : 10 Om et år og noen dager skal dere skjelve, dere trygge; for vinhøsten er slutt, innhøstingen kommer ikke. 11 Skjelv, dere sorgløse, skjelv, dere trygge! Riv av dere klærne, gjør dere bare og bind sekk om hoftene. 12 Slå dere for brystet, klag over de fagre markene, over den fruktbare vinstokken.
  • Jes 65:14 : 14 Se, mine tjenere skal juble av hjertets glede, men dere skal skrike av hjertets smerte og hyle av knust ånd.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 93%

    29Folkeslag skal tjene deg, folk skal bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og din mors sønner skal bøye seg for deg. Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.

    30Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.

    31Han laget også velsmakende mat og bar den inn til sin far. Han sa til faren: Far må reise seg og spise av sin sønns vilt, så du kan velsigne meg.

    32Isak, faren hans, spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.

    33Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var da han som fanget vilt og bar det til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham – ja, velsignet skal han være.

    34Da Esau hørte farens ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik. Han sa til faren: Velsign meg også, far!

    35Men han sa: Din bror kom med svik og tok din velsignelse.

    36Da sa han: Er det derfor han heter Jakob? Nå har han lurt meg to ganger. Fødselsretten min tok han, og se, nå har han tatt velsignelsen min også. Har du ikke holdt av en velsignelse til meg?

    37Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til herre over deg, og alle hans brødre har jeg gitt ham til tjenere; og korn og ny vin har jeg gitt ham. Hva kan jeg så gjøre for deg, min sønn?

  • 79%

    41Esau bar nag til Jakob på grunn av den velsignelsen som faren hans hadde velsignet ham med. Esau sa i sitt hjerte: Dagene for sorg over min far nærmer seg; da vil jeg drepe Jakob, min bror.

    42Da ble Rebekka fortalt om ordene til Esau, den eldste sønnen hennes. Hun sendte bud etter Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: Se, Esau, broren din, trøster seg med tanken på å drepe deg.

  • 39Da svarte hans far Isak og sa til ham: Se, borte fra jordens fruktbarhet skal din bolig være og borte fra himmelens dugg ovenfra.

  • 1Da Isak var blitt gammel og øynene hans var blitt svake, så han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Her er jeg.

  • 77%

    18Han gikk inn til sin far og sa: Far! Han svarte: Ja, her er jeg. Hvem er du, min sønn?

    19Jakob sa til faren: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa. Reis deg, sett deg og spis av min fangst, så du kan velsigne meg.

  • 12Kanskje faren min kjenner på meg, og jeg blir i hans øyne som en bedrager; da drar jeg forbannelse over meg og ikke velsignelse.

  • 17For dere vet at han også senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist; han fant nemlig ikke rom for omvendelse, enda han søkte den med tårer.

  • 74%

    21Da sa Isak til Jakob: Kom nær, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, om du er min sønn Esau eller ikke.

    22Jakob gikk nærmere sin far Isak, som kjente på ham og sa: Røsten er Jakobs røst, men hendene er Esaus hender.

    23Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som hendene til Esau, broren hans. Og han velsignet ham.

    24Han spurte: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Det er jeg.

    25Da sa han: La meg få det, så jeg kan spise av min sønns vilt, for at jeg kan velsigne deg. Han bar det til ham, og han spiste; han bar ham også vin, og han drakk.

    26Så sa faren hans Isak til ham: Kom hit og kyss meg, min sønn.

    27Han kom nær og kysset ham. Da han kjente lukten av klærne hans, velsignet han ham og sa: Se, lukten av min sønn er som lukten av en mark som Herren har velsignet.

  • 32Esau svarte: Se, jeg er i ferd med å dø. Hva skal jeg da med førstefødselsretten?

  • 4Da løp Esau ham i møte, omfavnet ham, falt ham om halsen og kysset ham; og de gråt.

  • 30Esau sa til Jakob: La meg få sluke noe av det røde der, det røde der, for jeg er utslitt! Derfor fikk han navnet Edom.

  • 11Ta nå imot gaven min som er brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt. Han ba så inntrengende at han tok imot den.

  • 6Da sa Rebekka til Jakob, sin sønn: Hør, jeg har hørt faren din tale til Esau, broren din, og si:

  • 10Du skal bære det inn til faren din, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.

  • 9Esau sa: Jeg har nok, min bror. La det du har, være ditt.

  • 15Esau sa: Da skal jeg i det minste la noen av folkene som er med meg, bli hos deg. Han svarte: Hvorfor det? La meg bare finne velvilje i min herres øyne.

  • 6Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Paddan-Aram for å ta seg en kone derfra, og at han, da han velsignet ham, hadde befalt ham: Du skal ikke ta en kone av Kanaans døtre.