1 Mosebok 25:30

Norsk lingvistic Aug 2025

Esau sa til Jakob: La meg få sluke noe av det røde der, det røde der, for jeg er utslitt! Derfor fikk han navnet Edom.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 36:1 : 1 Dette er slektshistorien til Esau – det er Edom.
  • 1 Mos 36:9 : 9 Dette er slektshistorien til Esau, edomittenes stamfar, i Se'irs fjell.
  • 1 Mos 36:43 : 43 høvding Magdiel, høvding Iram. Dette er Edoms høvdinger etter sine bosetninger i landet som var deres eiendom. Det er Esau, edomittenes stamfar.
  • 2 Mos 15:15 : 15 Da ble Edoms høvdinger forferdet; skjelv grep Moabs mektige; alle som bor i Kanaan, smeltet bort.
  • 4 Mos 20:14-21 : 14 Fra Kadesj sendte Moses sendebud til kongen i Edom og sa: Så sier din bror Israel: Du vet om all den nød som har rammet oss. 15 Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille. 16 Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved grensen til landet ditt. 17 La oss få gå gjennom landet ditt! Vi går verken over åker eller vinmark, og vi drikker ikke vann fra noen brønn. Vi skal gå på Kongeveien; vi bøyer ikke av verken til høyre eller venstre før vi har gått gjennom ditt område. 18 Men Edom svarte: Du får ikke gå gjennom mitt land; ellers kommer jeg mot deg med sverd. 19 Da sa israelittene til ham: Vi vil gå på hovedveien. Om jeg og buskapen min drikker av vannet ditt, skal jeg betale prisen for det. Jeg vil bare få passere til fots, ikke noe mer. 20 Men han sa: Du får ikke gå! Og Edom kom ut mot ham med mye folk og med sterk hånd. 21 Slik nektet Edom å gi Israel lov til å dra gjennom sitt område, og Israel vendte seg bort fra ham.
  • 5 Mos 23:7 : 7 Du skal ikke søke deres fred eller deres beste alle dine dager, til evig tid.
  • 2 Kong 8:20 : 20 I hans dager gjorde Edom opprør og rev seg løs fra Judas herredømme; de satte en konge over seg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    25Den første kom ut rød og helt hårete, som en lodden kappe, og de kalte ham Esau.

    26Deretter kom broren ut, og hånden hans holdt fast i hælen til Esau. Derfor fikk han navnet Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født.

    27Guttene vokste opp. Esau ble en dyktig jeger, en mann som holdt til ute på marken. Jakob var en stillferdig mann som holdt seg ved teltene.

    28Isak elsket Esau, for han likte smaken av vilt, men Rebekka elsket Jakob.

    29En gang kokte Jakob en stuing, og Esau kom inn fra marken, utslitt.

  • 83%

    31Men Jakob sa: Selg meg i dag førstefødselsretten din.

    32Esau svarte: Se, jeg er i ferd med å dø. Hva skal jeg da med førstefødselsretten?

    33Da sa Jakob: Sverg det til meg i dag! Han sverget og solgte førstefødselsretten sin til Jakob.

    34Så ga Jakob Esau brød og linsestuing. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk bort. Slik foraktet Esau førstefødselsretten.

  • 19Jakob sa til faren: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa. Reis deg, sett deg og spis av min fangst, så du kan velsigne meg.

  • 76%

    30Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.

    31Han laget også velsmakende mat og bar den inn til sin far. Han sa til faren: Far må reise seg og spise av sin sønns vilt, så du kan velsigne meg.

    32Isak, faren hans, spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.

    33Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var da han som fanget vilt og bar det til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham – ja, velsignet skal han være.

    34Da Esau hørte farens ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik. Han sa til faren: Velsign meg også, far!

  • 76%

    24Han spurte: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Det er jeg.

    25Da sa han: La meg få det, så jeg kan spise av min sønns vilt, for at jeg kan velsigne deg. Han bar det til ham, og han spiste; han bar ham også vin, og han drakk.

  • 9Esau sa: Jeg har nok, min bror. La det du har, være ditt.

  • 74%

    36Da sa han: Er det derfor han heter Jakob? Nå har han lurt meg to ganger. Fødselsretten min tok han, og se, nå har han tatt velsignelsen min også. Har du ikke holdt av en velsignelse til meg?

    37Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til herre over deg, og alle hans brødre har jeg gitt ham til tjenere; og korn og ny vin har jeg gitt ham. Hva kan jeg så gjøre for deg, min sønn?

    38Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far! Og Esau løftet stemmen og gråt.

  • 41Esau bar nag til Jakob på grunn av den velsignelsen som faren hans hadde velsignet ham med. Esau sa i sitt hjerte: Dagene for sorg over min far nærmer seg; da vil jeg drepe Jakob, min bror.

  • 15Esau sa: Da skal jeg i det minste la noen av folkene som er med meg, bli hos deg. Han svarte: Hvorfor det? La meg bare finne velvilje i min herres øyne.

  • 11Ta nå imot gaven min som er brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt. Han ba så inntrengende at han tok imot den.

  • 73%

    4Lag så velsmakende mat for meg, slik jeg liker den, og kom med den til meg, så jeg kan spise; så vil jeg velsigne deg før jeg dør.

    5Rebekka sto og lyttet da Isak talte til Esau, sønnen sin. Esau gikk ut på marken for å fange vilt og komme med det.

    6Da sa Rebekka til Jakob, sin sønn: Hør, jeg har hørt faren din tale til Esau, broren din, og si:

    7Bring meg vilt og lag velsmakende mat, så jeg kan spise og velsigne deg for Herren før jeg dør.

  • 8Så slo Esau seg ned i Se'irs fjell; Esau er Edom.

  • 16Se til at ingen er seksuelt umoralsk eller vanhellig som Esau, som for ett eneste måltid solgte sin førstefødselsrett.

  • 1Dette er slektshistorien til Esau – det er Edom.

  • 1Da Isak var blitt gammel og øynene hans var blitt svake, så han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Her er jeg.