1 Mosebok 46:2
Gud talte til Israel i nattsyn og sa: Jakob, Jakob! Han svarte: Her er jeg.
Gud talte til Israel i nattsyn og sa: Jakob, Jakob! Han svarte: Her er jeg.
Og Gud talte til Israel i nattens syner og sa: Jakob, Jakob. Han svarte: Her er jeg.
Gud talte til Israel i nattesyn og sa: «Jakob, Jakob!» Han svarte: «Her er jeg.»
Og Gud talte til Israel i nattens syner og sa: Jakob! Jakob! Og han sa: Her er jeg.
Gud talte til Israel i en nattsyn og sa: «Jakob, Jakob!» Jakob svarte: «Her er jeg.»
Og Gud talte til Israel i nattens drømmer og sa: «Jakob, Jakob!» Han svarte: «Her er jeg.»
Og Gud talte til Israel i drømmer om natten, og sa: Jakob, Jakob. Og han svarte: Her er jeg.
Gud talte til Israel i syner om natten og sa: Jakob! Jakob! Og han svarte: Her er jeg.
Gud talte til Israel i nattens syner og sa: 'Jakob, Jakob!' Og han svarte: 'Her er jeg.'
Gud talte til Israel i et syn om natten og sa: "Jakob, Jakob!" Og han svarte: "Her er jeg."
Og Gud talte til Israel gjennom nattens åpenbaringer og sa: «Jakob, Jakob.» Han svarte: «Jeg er her.»
Gud talte til Israel i et syn om natten og sa: "Jakob, Jakob!" Og han svarte: "Her er jeg."
Da sa Gud til Israel i et syn om natten og sa: "Jakob, Jakob!" Og han svarte: "Her er jeg!"
God spoke to Israel in visions during the night, calling, 'Jacob, Jacob!' And he replied, 'Here I am.'
Gud talte til Israel i nattsyner og sa: 'Jakob, Jakob!' Og han svarte: 'Her er jeg.'
Og Gud talede til Israel i Syner om Natten, og sagde: Jakob! Jakob! og han sagde: See, her er jeg.
And God spake unto Israel in the visions of the night, and said, Jacob, Jacob. And he said, Here am I.
Gud talte til Israel i drømmer om natten og sa: «Jakob, Jakob.» Og han svarte: «Her er jeg.»
And God spoke to Israel in the visions of the night and said, Jacob, Jacob. And he said, Here I am.
And God spake unto Israel in the visions of the night, and said, Jacob, Jacob. And he said, Here am I.
Gud talte til Israel i nattsyner og sa: "Jakob, Jakob!" Han svarte: "Her er jeg."
Og Gud talte til Israel i nattsyn og sa: 'Jakob, Jakob!' Og han svarte: 'Her er jeg.'
Gud talte til Israel i nattens syner og sa: «Jakob, Jakob.» Og han svarte: «Her er jeg.»
Gud talte til Israel i en nattsyn: Jakob, Jakob! Og han sa: Her er jeg.
And God sayde vnto Israel in a vision by nyghte and called vnto him: Iacob Iacob. And he answered: here am I.
And God spake vnto him in a vision by night: Iacob Iacob. He sayde: here am I.
And God spake vnto Israel in a vision by night, saying, Iaakob, Iaakob. Who answered, I am here.
And God spake vnto Israel in a vision by nyght, saying: Iacab, Iacob? And he aunswered: here am I.
And God spake unto Israel in the visions of the night, and said, Jacob, Jacob. And he said, Here [am] I.
God spoke to Israel in the visions of the night, and said, "Jacob, Jacob!" He said, "Here I am."
and God speaketh to Israel in visions of the night, and saith, `Jacob, Jacob;' and he saith, `Here `am' I.'
And God spake unto Israel in the visions of the night, and said, Jacob, Jacob. And he said, Here am I.
And God spake unto Israel in the visions of the night, and said, Jacob, Jacob. And he said, Here am I.
And God said to Israel in a night-vision, Jacob, Jacob. And he said, Here am I.
God spoke to Israel in the visions of the night, and said, "Jacob, Jacob!" He said, "Here I am."
God spoke to Israel in a vision during the night and said,“Jacob, Jacob!” He replied,“Here I am!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Guds engel sa til meg i drømmen: ‘Jakob!’ Jeg svarte: ‘Her er jeg.’
12Han sa: ‘Løft nå øynene og se: Alle bukkene som parrer seg med flokken, er stripete, flekkete og spraglete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.
13Jeg er Gud i Betel, der du salvet en støtte, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.’»
3Han sa: Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
9Han sa: «Om Esau kommer over den ene leiren og slår den, kan den leiren som er igjen, slippe unna.»
24Den natten viste Herren seg for ham og sa: Jeg er Abrahams, din fars, Gud. Vær ikke redd, for jeg er med deg; jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for Abrahams, min tjeners, skyld.
12Han drømte: Se, en stige var satt opp på jorden, og toppen nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og steg ned på den.
13Og se, Herren sto ved ham og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Den jorden du ligger på, vil jeg gi deg og din ætt.
9Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og han velsignet ham.
10Gud sa til ham: Du heter Jakob, men du skal ikke lenger hete Jakob; Israel skal være navnet ditt. Så kalte han ham Israel.
11Gud sa til ham: Jeg er Gud, Den allmektige. Vær fruktbar og bli mange! Et folk og en forsamling av folkeslag skal komme fra deg, og konger skal utgå fra dine lender.
27Da sa han: «Slipp meg, for morgenen gryr.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
15Se, jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går og føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
16Da våknet Jakob av søvnen og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!
16Gå og samle Israels eldste og si til dem: Herren, fedrenes Gud – Abrahams, Isaks og Jakobs Gud – har åpenbart seg for meg og sagt: Jeg har sett nøye til dere og til det som blir gjort mot dere i Egypt.
2Herren viste seg for ham og sa: Dra ikke ned til Egypt! Bli boende i det landet som jeg sier deg.
1Så brøt Israel opp med alt han eide. Han kom til Beersjeba og bar fram slaktoffer til sin far Isaks Gud.
3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til landet der dine fedre bor og til ditt fødeland. Jeg vil være med deg.»
1Gud sa til Jakob: Stå opp, dra opp til Betel og bo der! Lag der et alter for Gud som åpenbarte seg for deg da du flyktet for Esau, din bror.
24Men Gud kom til Laban, arameeren, i en drøm om natten og sa til ham: «Ta deg i vare for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.»
2Så fortalte de Jakob og sa: «Se, sønnen din Josef kommer til deg.» Israel tok seg sammen og satte seg opp i sengen.
3Jakob sa til Josef: Gud, Den Allmektige, viste seg for meg i Lus i landet Kanaan og velsignet meg.
11Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! Han svarte: Ja, her er jeg.
32Jeg er din fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Moses begynte å skjelve og våget ikke å se nærmere.
6Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han våget ikke å se på Gud.
2Samle dere og hør, Jakobs sønner; lytt til Israel, deres far.
29Da sa han: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.»
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, da hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mine henders slit, og han felte dom i går.
6Han sa: «Hør nå mine ord! Om det er en profet blant dere, gir jeg, Herren, meg til kjenne for ham i syn; i drøm taler jeg med ham.»
15Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham Betel.
20Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud er med meg og bevarer meg på veien jeg går, og gir meg brød å spise og klær å ha på,
29Det står i min makt å gjøre dere ondt. Men din fars Gud sa til meg i natt: ‘Ta deg i vare for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.’
2Jakob drog sin vei, og Guds engler møtte ham.
15I drøm, i syn om natten, når dyp søvn faller over mennesker, i slumring på leiet,
13Israel sa til Josef: Brødrene dine gjeter vel i Sikem? Kom, jeg vil sende deg til dem. Han svarte: Her er jeg.