1 Mosebok 32:27

Norsk lingvistic Aug 2025

Da sa han: «Slipp meg, for morgenen gryr.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    28Han spurte: «Hva heter du?» Han svarte: «Jakob.»

    29Da sa han: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.»

    30Jakob spurte: «Si meg, vær så snill, hva du heter.» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.

    31Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: «Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel berget jeg livet.»

  • 85%

    23Samme natt sto han opp, tok sine to koner, sine to trellkvinner og sine elleve barn og gikk over vadestedet ved Jabbok.

    24Han tok dem med seg og førte dem over bekken; og han førte over også alt det han eide.

    25Jakob ble igjen alene. Da var det en mann som kjempet med ham helt til morgengry.

    26Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.

  • 85%

    9Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og han velsignet ham.

    10Gud sa til ham: Du heter Jakob, men du skal ikke lenger hete Jakob; Israel skal være navnet ditt. Så kalte han ham Israel.

  • 2Gud talte til Israel i nattsyn og sa: Jakob, Jakob! Han svarte: Her er jeg.

  • 76%

    35Men han sa: Din bror kom med svik og tok din velsignelse.

    36Da sa han: Er det derfor han heter Jakob? Nå har han lurt meg to ganger. Fødselsretten min tok han, og se, nå har han tatt velsignelsen min også. Har du ikke holdt av en velsignelse til meg?

  • 75%

    8Da ble Jakob svært redd og engstelig. Han delte folket som var med ham, og småfeet, storfeet og kamelene, i to leirer.

    9Han sa: «Om Esau kommer over den ene leiren og slår den, kan den leiren som er igjen, slippe unna.»

  • 11Guds engel sa til meg i drømmen: ‘Jakob!’ Jeg svarte: ‘Her er jeg.’

  • 31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg igjen gjete og vokte flokken din:

  • 17Han overlot dem flokk for flokk til tjenerne sine og sa til dem: «Gå i forveien, og la det være mellomrom mellom flokk og flokk.»

  • 32Isak, faren hans, spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.

  • 3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til landet der dine fedre bor og til ditt fødeland. Jeg vil være med deg.»

  • 10Men Jakob sa: Nei, vær så snill! Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot gaven min av min hånd. For jeg har sett ansiktet ditt som en ser Guds ansikt, og du har tatt vennlig imot meg.

  • 22Jakob gikk nærmere sin far Isak, som kjente på ham og sa: Røsten er Jakobs røst, men hendene er Esaus hender.

  • 24Han spurte: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Det er jeg.

  • 26Deretter kom broren ut, og hånden hans holdt fast i hælen til Esau. Derfor fikk han navnet Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født.

  • 72%

    1Laban sto tidlig opp om morgenen, kysset sønnene og døtrene sine og velsignet dem. Så dro han av sted, og Laban vendte tilbake til sitt hjemsted.

    2Jakob drog sin vei, og Guds engler møtte ham.

  • 8Han sa: Hva vil du med alle disse flokkene jeg møtte? Han svarte: For at jeg skal finne velvilje i min herres øyne.

  • 15Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham Betel.

  • 18Han gikk inn til sin far og sa: Far! Han svarte: Ja, her er jeg. Hvem er du, min sønn?

  • 31Men Jakob sa: Selg meg i dag førstefødselsretten din.

  • 16Da våknet Jakob av søvnen og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!

  • 4Jakob sendte budbærere foran seg til Esau, broren sin, til Se’ir i Edoms land.

  • 20Han bød også den andre og den tredje og alle som fulgte etter flokkene: «Slik skal dere tale til Esau når dere møter ham.»

  • 4Jakob sa til dem: «Brødre, hvor er dere fra?» De svarte: «Fra Haran.»

  • 3Herren har sak med Juda; han vil straffe Jakob etter hans veier, etter hans gjerninger gjengjelder han ham.

  • 36Da ble Jakob harm og gikk i rette med Laban. Jakob tok til orde og sa til Laban: «Hva er min forseelse, hva er min synd, siden du har satt etter meg?

  • 42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, da hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mine henders slit, og han felte dom i går.

  • 15Esau sa: Da skal jeg i det minste la noen av folkene som er med meg, bli hos deg. Han svarte: Hvorfor det? La meg bare finne velvilje i min herres øyne.

  • 1Gud sa til Jakob: Stå opp, dra opp til Betel og bo der! Lag der et alter for Gud som åpenbarte seg for deg da du flyktet for Esau, din bror.

  • 19Han kalte stedet Betel, men tidligere het byen Lus.