1 Mosebok 32:26
Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
Han sa: Slipp meg, for det gryr av dag. Men han sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.
Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteleddet hans, og Jakobs hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
Og han sa: Slipp meg, for morgenen gryr. Men han svarte: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.
Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofte ble ute av ledd mens han kjempet.
Og han sa: Slipp meg, for dagen gryr. Og han sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.
Og han sa: La meg gå, for daggryet bryter. Og han sa: Jeg vil ikke la deg gå, med mindre du velsigner meg.
Mannen sa: Slipp meg, for det blir dag; men Jakob svarte: Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg.
Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hans hofteledd, slik at Jakobs hofte ble slått ut av ledd mens de kjempet.
Mannen sa: "Slipp meg, for dagen gryr." Men han sa: "Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg."
Han sa: «Slipp meg, for daggryet gryr!» Men han svarte: «Jeg skal ikke la deg gå før du velsigner meg.»
Mannen sa: "Slipp meg, for dagen gryr." Men han sa: "Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg."
Da mannen innså at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved Jakobs hofteskaft så Jakobs hofte gikk av ledd mens de kjempet.
When the man saw that he could not overpower him, he touched the socket of Jacob's hip so that his hip was dislocated as they wrestled.
Da mannen så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved Jakob’s hofteskål, så Jakob’s hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
Og han sagde: Lad mig gaae, thi det dages; og han sagde: Jeg vil ikke lade dig gaae, uden du faaer velsignet mig.
And he said, Let me go, for the day breaketh. And he said, I will not let thee go, except thou bless me.
Og mannen sa: Slipp meg, for dagen gryr. Men Jakob svarte: Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg.
And he said, Let me go, for the day breaks. But he said, I will not let you go, unless you bless me.
And he said, Let me go, for the day breaketh. And he said, I will not let thee go, except thou bless me.
Mannen sa: "Slipp meg, for dagen gryr." Jakob svarte: "Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg."
Han sa: 'La meg gå, for morgenen gryr.' Men han sa: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
Da sa han: Slipp meg, for dagen gryr. Men Jakob svarte: Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg.
Mannen sa: Slipp meg, for daggryet kommer. Men Jakob sa: Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg.
And he sayde: let me goo for the daye breaketh. And he sayde: I will not lett the goo excepte thou blesse me.
And he sayde: Let me go, for ye daye breaketh on. But he answered: I will not let ye go, excepte thou blesse me.
And he saide, Let me goe, for the morning appeareth. Who answered, I will not let thee go except thou blesse me.
And he said: let me go, for the day breaketh. Whiche aunswered: I will not let thee go, except thou blesse me.
And he said, Let me go, for the day breaketh. And he said, I will not let thee go, except thou bless me.
The man said, "Let me go, for the day breaks." Jacob said, "I won't let you go, unless you bless me."
and he saith, `Send me away, for the dawn hath ascended:' and he saith, `I send thee not away, except thou hast blessed me.'
And he said, Let me go, for the day breaketh. And he said, I will not let thee go, except thou bless me.
And he said, Let me go, for the day breaketh. And he said, I will not let thee go, except thou bless me.
And he said to him, Let me go now, for the dawn is near. But Jacob said, I will not let you go till you have given me your blessing.
The man said, "Let me go, for the day breaks." Jacob said, "I won't let you go, unless you bless me."
Then the man said,“Let me go, for the dawn is breaking.”“I will not let you go,” Jacob replied,“unless you bless me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Da sa han: «Slipp meg, for morgenen gryr.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
28Han spurte: «Hva heter du?» Han svarte: «Jakob.»
29Da sa han: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.»
30Jakob spurte: «Si meg, vær så snill, hva du heter.» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.
31Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: «Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel berget jeg livet.»
32Solen steg opp over ham da han var gått forbi Penuel, og han haltet på hoften.
22Gaven gikk da i forveien for ham, men selv ble han i leiren den natten.
23Samme natt sto han opp, tok sine to koner, sine to trellkvinner og sine elleve barn og gikk over vadestedet ved Jabbok.
24Han tok dem med seg og førte dem over bekken; og han førte over også alt det han eide.
25Jakob ble igjen alene. Da var det en mann som kjempet med ham helt til morgengry.
35Men han sa: Din bror kom med svik og tok din velsignelse.
36Da sa han: Er det derfor han heter Jakob? Nå har han lurt meg to ganger. Fødselsretten min tok han, og se, nå har han tatt velsignelsen min også. Har du ikke holdt av en velsignelse til meg?
9Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og han velsignet ham.
10Gud sa til ham: Du heter Jakob, men du skal ikke lenger hete Jakob; Israel skal være navnet ditt. Så kalte han ham Israel.
26Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så vil jeg dra. Du vet selv hvordan jeg har tjent deg.
27Laban svarte: Måtte jeg finne velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.
3Herren har sak med Juda; han vil straffe Jakob etter hans veier, etter hans gjerninger gjengjelder han ham.
4I mors liv holdt han broren i hælen, og i sin kraft kjempet han med Gud.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, da hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mine henders slit, og han felte dom i går.
10Men Jakob sa: Nei, vær så snill! Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot gaven min av min hånd. For jeg har sett ansiktet ditt som en ser Guds ansikt, og du har tatt vennlig imot meg.
11Ta nå imot gaven min som er brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt. Han ba så inntrengende at han tok imot den.
12Han sa: La oss bryte opp og dra av sted, så skal jeg gå foran deg.
15Esau sa: Da skal jeg i det minste la noen av folkene som er med meg, bli hos deg. Han svarte: Hvorfor det? La meg bare finne velvilje i min herres øyne.
15Se, jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går og føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
16Da våknet Jakob av søvnen og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!
31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg igjen gjete og vokte flokken din:
56Han sa til dem: «Hold meg ikke tilbake! Herren har latt min vei lykkes. Send meg av sted, så jeg kan dra til min herre.»
29Det står i min makt å gjøre dere ondt. Men din fars Gud sa til meg i natt: ‘Ta deg i vare for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.’
30Og nå, når du virkelig ville dra fordi du lengtet så sterkt til din fars hus – men hvorfor har du stjålet gudene mine?»
9Han sa: «Om Esau kommer over den ene leiren og slår den, kan den leiren som er igjen, slippe unna.»
23Jeg sa til deg: La min sønn gå, så han kan tjene meg! Men du nektet å la ham gå. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.»
32Ta også småfeet og storfeet deres, slik dere har sagt, og dra av sted. Velsign meg også!
16engelen som har fridd meg ut fra alt ondt, han velsigne guttene! Må mitt navn og mine fedres, Abraham og Isak, bli nevnt over dem. Må de bli mange i landet.
2Gud talte til Israel i nattsyn og sa: Jakob, Jakob! Han svarte: Her er jeg.
24Den natten viste Herren seg for ham og sa: Jeg er Abrahams, din fars, Gud. Vær ikke redd, for jeg er med deg; jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for Abrahams, min tjeners, skyld.
31Men Jakob sa: Selg meg i dag førstefødselsretten din.
38Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far! Og Esau løftet stemmen og gråt.
26Deretter kom broren ut, og hånden hans holdt fast i hælen til Esau. Derfor fikk han navnet Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født.
31Men han sa: Vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi slår leir i ørkenen, og du skal være våre øyne.
11«Jeg er for liten til all den godhet og trofasthet du har vist din tjener. For med staven min gikk jeg over denne Jordan, og nå er jeg blitt til to leirer.»
10Så tok Jakob avskjed med farao og gikk ut fra ham.
2For hvis du nekter å la dem dra og fortsatt holder dem fast,
13Jeg er Gud i Betel, der du salvet en støtte, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.’»
13Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks høvdinger: Dra hjem til landet deres, for Herren vil ikke la meg gå med dere.