1 Mosebok 32:26

Norsk lingvistic Aug 2025

Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hos 12:4 : 4 I mors liv holdt han broren i hælen, og i sin kraft kjempet han med Gud.
  • Sal 115:12-13 : 12 Herren har husket oss; han vil velsigne. Han vil velsigne Israels hus, han vil velsigne Arons hus. 13 Han vil velsigne dem som frykter Herren, de små og de store.
  • Høys 3:4 : 4 Knapt hadde jeg gått forbi dem før jeg fant ham som min sjel elsker. Jeg grep ham og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham til min mors hus, inn i kammeret hos henne som fødte meg.
  • 1 Krøn 4:10 : 10 Jabes påkalte Israels Gud og sa: «Å, om du virkelig ville velsigne meg og utvide grensene mine! La din hånd være med meg, og bevar meg fra det onde, så jeg ikke får smerte.» Og Gud lot det skje som han ba om.
  • Sal 67:1 : 1 Til korlederen. Med strenginstrumenter. En salme. En sang.
  • Luk 18:1-7 : 1 Han fortalte dem også en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet. 2 I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke hadde respekt for mennesker. 3 I den byen var det en enke. Hun kom stadig til ham og sa: 'Skaff meg rett mot min motpart.' 4 En tid ville han ikke. Men siden sa han ved seg selv: 'Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om noen, 5 vil jeg likevel skaffe henne rett fordi denne enken plager meg, så hun ikke til slutt kommer og sliter meg ut.' 6 Da sa Herren: 'Hør hva den urettferdige dommeren sier.' 7 Skulle ikke Gud da skaffe sine utvalgte rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem?
  • 2 Kor 12:8-9 : 8 Om dette ba jeg Herren tre ganger at den måtte forlate meg. 9 Men han har sagt til meg: Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig over meg.
  • Hebr 5:7 : 7 I sine jordiske dager bar han fram bønner og nødrop med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt på grunn av sin gudsfrykt.
  • Luk 24:28-29 : 28 De nærmet seg landsbyen som de var på vei til, og han lot som om han ville gå videre. 29 Men de trengte seg inn på ham og sa: Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller. Så gikk han inn for å bli hos dem.
  • Rom 8:37 : 37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som har elsket oss.
  • 1 Kor 15:58 : 58 Derfor, mine kjære søsken, stå faste og urokkelige, og alltid rike i Herrens arbeid, for dere vet at deres strev ikke er forgjeves i Herren.
  • Sal 67:6-7 : 6 Folkene skal takke deg, Gud, alle folk skal takke deg. 7 Jorden har gitt sin grøde. Gud, vår Gud, velsigner oss.
  • 2 Mos 32:10 : 10 Og nå: La meg være, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan gjøre ende på dem; så vil jeg gjøre deg til et stort folk.»
  • 5 Mos 9:14 : 14 La meg være, så vil jeg utrydde dem og slette ut navnet deres under himmelen. Av deg vil jeg gjøre et mektig og langt mer tallrikt folk enn det.»
  • Høys 7:5 : 5 Halsen din er som et tårn av elfenben. Øynene dine er som dammene i Hesjbon, ved porten ved Batrabbim. Nesen din er som Libanontårnet, som vender mot Damaskus.
  • Jes 45:11 : 11 Så sier Herren, Israels Hellige og hans skaper: Vil dere spørre meg om det som skal komme? Vil dere gi meg ordre om mine sønner og om mine henders verk?
  • Jes 64:7 : 7 Og nå, HERRE, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle et verk av din hånd.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    27Da sa han: «Slipp meg, for morgenen gryr.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»

    28Han spurte: «Hva heter du?» Han svarte: «Jakob.»

    29Da sa han: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.»

    30Jakob spurte: «Si meg, vær så snill, hva du heter.» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.

    31Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: «Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel berget jeg livet.»

    32Solen steg opp over ham da han var gått forbi Penuel, og han haltet på hoften.

  • 83%

    22Gaven gikk da i forveien for ham, men selv ble han i leiren den natten.

    23Samme natt sto han opp, tok sine to koner, sine to trellkvinner og sine elleve barn og gikk over vadestedet ved Jabbok.

    24Han tok dem med seg og førte dem over bekken; og han førte over også alt det han eide.

    25Jakob ble igjen alene. Da var det en mann som kjempet med ham helt til morgengry.

  • 72%

    35Men han sa: Din bror kom med svik og tok din velsignelse.

    36Da sa han: Er det derfor han heter Jakob? Nå har han lurt meg to ganger. Fødselsretten min tok han, og se, nå har han tatt velsignelsen min også. Har du ikke holdt av en velsignelse til meg?

  • 71%

    9Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og han velsignet ham.

    10Gud sa til ham: Du heter Jakob, men du skal ikke lenger hete Jakob; Israel skal være navnet ditt. Så kalte han ham Israel.

  • 70%

    26Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så vil jeg dra. Du vet selv hvordan jeg har tjent deg.

    27Laban svarte: Måtte jeg finne velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.

  • 69%

    3Herren har sak med Juda; han vil straffe Jakob etter hans veier, etter hans gjerninger gjengjelder han ham.

    4I mors liv holdt han broren i hælen, og i sin kraft kjempet han med Gud.

  • 42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, da hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mine henders slit, og han felte dom i går.

  • 69%

    10Men Jakob sa: Nei, vær så snill! Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot gaven min av min hånd. For jeg har sett ansiktet ditt som en ser Guds ansikt, og du har tatt vennlig imot meg.

    11Ta nå imot gaven min som er brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt. Han ba så inntrengende at han tok imot den.

    12Han sa: La oss bryte opp og dra av sted, så skal jeg gå foran deg.

  • 15Esau sa: Da skal jeg i det minste la noen av folkene som er med meg, bli hos deg. Han svarte: Hvorfor det? La meg bare finne velvilje i min herres øyne.

  • 68%

    15Se, jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går og føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.

    16Da våknet Jakob av søvnen og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!

  • 31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg igjen gjete og vokte flokken din:

  • 56Han sa til dem: «Hold meg ikke tilbake! Herren har latt min vei lykkes. Send meg av sted, så jeg kan dra til min herre.»

  • 68%

    29Det står i min makt å gjøre dere ondt. Men din fars Gud sa til meg i natt: ‘Ta deg i vare for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.’

    30Og nå, når du virkelig ville dra fordi du lengtet så sterkt til din fars hus – men hvorfor har du stjålet gudene mine?»

  • 9Han sa: «Om Esau kommer over den ene leiren og slår den, kan den leiren som er igjen, slippe unna.»

  • 23Jeg sa til deg: La min sønn gå, så han kan tjene meg! Men du nektet å la ham gå. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.»

  • 32Ta også småfeet og storfeet deres, slik dere har sagt, og dra av sted. Velsign meg også!

  • 16engelen som har fridd meg ut fra alt ondt, han velsigne guttene! Må mitt navn og mine fedres, Abraham og Isak, bli nevnt over dem. Må de bli mange i landet.

  • 2Gud talte til Israel i nattsyn og sa: Jakob, Jakob! Han svarte: Her er jeg.

  • 24Den natten viste Herren seg for ham og sa: Jeg er Abrahams, din fars, Gud. Vær ikke redd, for jeg er med deg; jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for Abrahams, min tjeners, skyld.

  • 31Men Jakob sa: Selg meg i dag førstefødselsretten din.

  • 38Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far! Og Esau løftet stemmen og gråt.

  • 26Deretter kom broren ut, og hånden hans holdt fast i hælen til Esau. Derfor fikk han navnet Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født.

  • 31Men han sa: Vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi slår leir i ørkenen, og du skal være våre øyne.

  • 11«Jeg er for liten til all den godhet og trofasthet du har vist din tjener. For med staven min gikk jeg over denne Jordan, og nå er jeg blitt til to leirer.»

  • 10Så tok Jakob avskjed med farao og gikk ut fra ham.

  • 2For hvis du nekter å la dem dra og fortsatt holder dem fast,

  • 13Jeg er Gud i Betel, der du salvet en støtte, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.’»

  • 13Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks høvdinger: Dra hjem til landet deres, for Herren vil ikke la meg gå med dere.