1 Mosebok 30:31
Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg igjen gjete og vokte flokken din:
Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg igjen gjete og vokte flokken din:
Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Gjør bare dette for meg, så skal jeg igjen gjete og vokte småfeet ditt:
Han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen gjete flokken din og vokte den.
Og han sa: Hva skal jeg gi deg? Og Jakob sa: Du skal ikke gi meg noe. Dersom du vil gjøre dette for meg, skal jeg igjen vokte og passe din buskap:
Laban sa: 'Hva skal jeg gi deg?' Jakob svarte: 'Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg fortsette å gjete og passe på din buskap.'
Han sa: "Hva skal jeg gi deg?" Jakob sa: "Du skal ikke gi meg noe; men hvis du gjør denne ene tingen for meg, vil jeg igjen gjete og passe flokken din.
Og han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Og Jakob sa: «Du skal ikke gi meg noe; hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg på nytt gjete og ta vare på flokken din.»
Laban spurte: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du trenger ikke gi meg noe, men hvis du gjør dette for meg, vil jeg fortsatt passe flokken din.
Da sa Laban: "Hva skal jeg gi deg?" Jakob svarte: "Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, så vil jeg igjen gjete og vokte din buskap.
Laban spurte: Hva skal jeg gi deg? Og Jacob svarte: Du skal ikke gi meg noe; hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen vokte og passe buskapen din.
Og han spurte: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal gi meg ingenting; men om du gjør slik for meg, vil jeg igjen føde og passe din flokk.»
Laban spurte: Hva skal jeg gi deg? Og Jacob svarte: Du skal ikke gi meg noe; hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen vokte og passe buskapen din.
Han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Gi meg ingenting. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg fortsette å gjete flokken din og ta vare på den.
Laban asked, 'What shall I give you?' Jacob replied, 'You shall give me nothing. If you do this one thing for me, I will continue to tend and watch over your flock.'
Laban spurte: 'Hva skal jeg gi deg?' Jakob svarte: 'Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen vokte din flokk: '
Og han sagde: Hvad skal jeg give dig? og Jakob sagde: Du skal ikke give mig Noget; dersom du vil gjøre mig dette Stykke, saa vil jeg fremdeles føde og vogte dine Faar.
And he said, What shall I give thee? And Jacob said, Thou shalt not give me any thing: if thou wilt do this thing for me, I will again feed and keep thy flock:
Så sa han: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg på ny gjete og vokte flokken din.
He said, "What shall I give you?" And Jacob said, "You shall not give me anything; if you will do this thing for me, I will again feed and keep your flock."
And he said, What shall I give thee? And Jacob said, Thou shalt not give me any thing: if thou wilt do this thing for me, I will again feed and keep thy flock:
Han sa: "Hva skal jeg gi deg?" Jakob sa: "Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen gjete og passe flokken din.
Laban sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, skal jeg igjen gjete din buskap.
Han spurte: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen gjete og vokte din flokk.»
Og Laban sa: Hva skal jeg gi deg? Og Jakob sa: Ikke gi meg noe; men hvis du vil gjøre dette for meg, skal jeg fortsette å ta vare på flokken din.
And he sayde: what shall I geue the? And Iacob answerd: thou shalt geue me nothinge at all yf thou wilt do this one thinge for me: And then will I turne agayne and fede thy shepe and kepe them.
He saide: What shal I then geue the? Iacob sayde: Thou shalt geue me nothinge at all, but yf thou wilt do this for me yt I saye, then wyll I fede and kepe thy shepe agayne.
Then he saide, What shal I giue thee? And Iaakob answered, Thou shalt giue mee nothing at all: if thou wilt doe this thing for mee, I will returne, feede, and keepe thy sheepe.
And he sayde: What shall I then geue thee? And Iacob aunswered, Thou shalt geue me nothyng at all: yf thou wylt do this thyng for me, then wyll I turne agayne, feede thy sheepe, and kepe them.
And he said, What shall I give thee? And Jacob said, Thou shalt not give me any thing: if thou wilt do this thing for me, I will again feed [and] keep thy flock:
He said, "What shall I give you?" Jacob said, "You shall not give me anything. If you will do this thing for me, I will again feed your flock and keep it.
And he saith, `What do I give to thee?' And Jacob saith, `Thou dost not give me anything; if thou do for me this thing, I turn back; I have delight; thy flock I watch;
And he said, What shall I give thee? And Jacob said, Thou shalt not give me aught: if thou wilt do this thing for me, I will again feed thy flock and keep it.
And he said, What shall I give thee? And Jacob said, Thou shalt not give me aught: if thou wilt do this thing for me, I will again feed thy flock and keep it.
And Laban said, What am I to give you? And Jacob said, Do not give me anything; but I will again take up the care of your flock if you will only do this for me:
He said, "What shall I give you?" Jacob said, "You shall not give me anything. If you will do this thing for me, I will again feed your flock and keep it.
So Laban asked,“What should I give you?”“You don’t need to give me a thing,” Jacob replied,“but if you agree to this one condition, I will continue to care for your flocks and protect them:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så vil jeg dra. Du vet selv hvordan jeg har tjent deg.
27Laban svarte: Måtte jeg finne velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.
28Han sa: Sett selv din lønn, så skal jeg gi deg den.
29Da sa Jakob til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.
30Det lille du hadde før jeg kom, har vokst sterkt, og Herren har velsignet deg for min skyld. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?
32I dag skal jeg gå gjennom hele flokken din og skille ut derfra hver spekkete og flekkete, og alle de mørke blant lammene, og de flekkete og spraglete blant geitene. Det skal være min lønn.
33Min rettferd skal svare for meg siden, når du kommer for å se på lønnen min: Hver som ikke er spekkete eller flekkete blant geitene og mørk blant lammene, skal regnes som stjålet når den finnes hos meg.
34Laban sa: Godt! Må det bli som du sier.
35Samme dag skilte han ut bukkene som var stripete og flekkete, og alle geitene som var spraglete og spekkete, alle som hadde hvite felt, og alle de mørke blant lammene. Dem gav han til sine sønner.
15Så sa Laban til Jakob: «Skal du tjene meg gratis fordi du er slektningen min? Si meg hva lønnen din skal være.»
7Men faren deres har bedratt meg og endret lønnen min ti ganger; likevel lot Gud ham ikke gjøre meg ondt.
8Sa han: ‘De flekkete skal være lønnen din’, da fikk hele småfeet flekkete unger. Og sa han: ‘De stripete skal være lønnen din’, da fikk hele småfeet stripete unger.
9Slik tok Gud småfeet fra faren deres og ga det til meg.
10Da småfeet kom i brunst, løftet jeg blikket og så i en drøm: Bukker som parret seg med flokken, var stripete, flekkete og spraglete.
11Guds engel sa til meg i drømmen: ‘Jakob!’ Jeg svarte: ‘Her er jeg.’
12Han sa: ‘Løft nå øynene og se: Alle bukkene som parrer seg med flokken, er stripete, flekkete og spraglete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, da hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mine henders slit, og han felte dom i går.
43Da svarte Laban og sa til Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min flokk, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?
10Men Jakob sa: Nei, vær så snill! Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot gaven min av min hånd. For jeg har sett ansiktet ditt som en ser Guds ansikt, og du har tatt vennlig imot meg.
11Ta nå imot gaven min som er brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt. Han ba så inntrengende at han tok imot den.
20Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud er med meg og bevarer meg på veien jeg går, og gir meg brød å spise og klær å ha på,
9Han sa: «Om Esau kommer over den ene leiren og slår den, kan den leiren som er igjen, slippe unna.»
37Du har gjennomsøkt alle mine eiendeler. Hva har du funnet av noe som hører ditt hus til? Legg det her fram for mine og dine brødre, så får de dømme mellom oss to.
38I tjue år har jeg vært hos deg. Søyer og geiter hos deg mistet ikke ungene, og værene av din flokk spiste jeg ikke.
8Han sa: Hva vil du med alle disse flokkene jeg møtte? Han svarte: For at jeg skal finne velvilje i min herres øyne.
31Men Jakob sa: Selg meg i dag førstefødselsretten din.
27Da sa han: «Slipp meg, for morgenen gryr.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
42Men når dyrene var svake, la han dem ikke fram. De svake ble Labans, og de sterke Jakobs.
17Han svarte: Jeg vil sende deg en geitekilling fra flokken. Hun sa: Bare du gir meg et pant inntil du sender den.
20Han bød også den andre og den tredje og alle som fulgte etter flokkene: «Slik skal dere tale til Esau når dere møter ham.»
23at jeg ikke vil ta så mye som en tråd eller en sandalrem, ja, ikke noe som er ditt, så du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik.
3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til landet der dine fedre bor og til ditt fødeland. Jeg vil være med deg.»
19Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg.»
29Da sa han: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.»
15Esau sa: Da skal jeg i det minste la noen av folkene som er med meg, bli hos deg. Han svarte: Hvorfor det? La meg bare finne velvilje i min herres øyne.
12«Krev så mye brudepris og gave av meg som dere vil, så skal jeg gi det dere sier; bare gi meg den unge kvinnen til kone.»
16Den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg.»
13Men han sa til ham: Min herre vet at barna er små, og at småfeet og storfeet har unger som dier. Driver en dem hardt én dag, dør hele småfeet.
29Det står i min makt å gjøre dere ondt. Men din fars Gud sa til meg i natt: ‘Ta deg i vare for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.’
52Denne haugen skal være et vitne, og støtten et vitne: Jeg vil ikke gå forbi denne haugen mot deg, og du skal ikke gå forbi denne haugen og denne støtten mot meg for å gjøre ondt.