1 Mosebok 31:52
Denne haugen skal være et vitne, og støtten et vitne: Jeg vil ikke gå forbi denne haugen mot deg, og du skal ikke gå forbi denne haugen og denne støtten mot meg for å gjøre ondt.
Denne haugen skal være et vitne, og støtten et vitne: Jeg vil ikke gå forbi denne haugen mot deg, og du skal ikke gå forbi denne haugen og denne støtten mot meg for å gjøre ondt.
Denne røysen skal være et vitne, og denne støtten skal være et vitne: Jeg skal ikke gå forbi denne røysen til deg, og du skal ikke gå forbi denne røysen og denne støtten til meg for å gjøre skade.
Denne varden er vitne, og denne støtten er vitne: Jeg vil ikke gå forbi denne varden til deg, og du skal ikke gå forbi denne varden og denne støtten til meg for å gjøre noe ondt.
Denne røysen er vitne, og denne støtten er vitne, at jeg ikke skal dra forbi denne røysen til deg, og at du ikke skal dra forbi denne røysen og denne støtten til meg, for å gjøre ondt.
vil være et vitne. Denne haugen er vitne og denne støtte er vitne at jeg ikke skal gå over haugen til deg, og du ikke skal gå over haugen eller støtte til meg med onde hensikter.
Denne haugen være vitne, og denne bautasteinen være vitne, at jeg ikke vil krysse denne haugen til deg, og at du ikke skal krysse denne haugen og denne bautasteinen til meg, for å gjøre skade.
At denne haugen skal være vitne, og dette minnesmerket skal være vitne, at jeg ikke vil krysse denne haugen til deg, og at du ikke skal krysse denne haugen og dette minnesmerket til meg for å gjøre skade.
Denne haug skal være et vitne, og dette minnesmerke skal være et vitne, at jeg ikke skal gå over denne haugen til deg, og at du ikke skal gå over denne haugen og dette minnesmerke til meg med onde hensikter.
Denne haugen er et vitne, og denne støtte også. Jeg skal ikke gå forbi denne haugen for å gjøre deg noe ondt, og du skal ikke gå forbi denne haugen og denne støtte for å gjøre meg noe ondt.
'Denne haugen skal være et vitne, og denne støtten skal være et vitne, at jeg ikke vil krysse over denne haugen mot deg, og at du ikke vil krysse over denne haugen og denne støtten mot meg, for å gjøre skade.'
la denne haugen og denne søylen være et vitne på at jeg ikke skal passere over den for å gjøre deg ondt, og at du ikke skal passere over den for å gjøre meg ondt.»
'Denne haugen skal være et vitne, og denne støtten skal være et vitne, at jeg ikke vil krysse over denne haugen mot deg, og at du ikke vil krysse over denne haugen og denne støtten mot meg, for å gjøre skade.'
Denne haugen er et vitne, og minnesteinen er et vitne: Om jeg går forbi denne haugen mot deg for å skade deg, eller hvis du går forbi denne haugen og denne minnesteinen mot meg for å skade meg.
This heap is a witness, and this pillar is a witness, that I will not pass beyond this heap to harm you, and you will not pass beyond this heap and this pillar to harm me.
Denne røysen skal være vitne, og denne støtte skal være et vitne, at jeg ikke skal gå forbi denne røysen til deg, og at du ikke skal gå forbi denne røysen og denne støtte til meg for å gjøre ondt.
denne Hob skal væer Vidne, og det Kjendemærke skal være Vidne, at jeg skal ikke fare til dig over denne Hob, og at du skal ikke fare til mig over denne Hob og dette Kjendemærke, til det Onde.
This heap be witness, and this pillar be witness, that I will not pass over this heap to thee, and that thou shalt not pass over this heap and this pillar unto me, for harm.
Denne haugen skal være et vitne og denne støtten et vitne, at jeg ikke vil krysse denne haugen for å skade deg, og at du ikke skal krysse denne haugen og denne støtten for å skade meg.
This heap is a witness, and this pillar is a witness, that I will not pass over this heap to you, and that you shall not pass over this heap and this pillar to me, for harm.
This heap be witness, and this pillar be witness, that I will not pass over this heap to thee, and that thou shalt not pass over this heap and this pillar unto me, for harm.
Måtte denne haugen være et vitne, og må støtten være et vitne, at jeg ikke vil passere denne haugen til deg, og at du ikke vil passere denne haugen og denne støtten til meg, for å skade.
Denne haugen er et vitne, og støtten er et vitne, at jeg ikke vil gå forbi denne haugen til deg, og du skal ikke gå forbi denne haugen og denne støtten til meg for ondt.
Denne haugen er et vitne, og denne steinen er et vitne, at jeg ikke skal gå forbi denne haugen til deg, og at du ikke skal gå forbi denne haugen og denne steinen til meg, for å gjøre skade.
disse er vitne om at jeg ikke vil gå forbi dem til deg, og du skal ikke gå forbi dem eller denne minnesteinen til meg i ond hensikt.
this heape be wytnesse and also this marcke that I will not come ouer this heape to the ad thou shalt not come ouer this heape ad this marke to do any harme.
the same heape be wytnesse, and the same marckstone also be wytnesse, yf I passe ouer vnto the, or yf thou passe ouer this heape & marckstone vnto me, to do eny harme.
This heape shall be witnesse, and the pillar shall be witnesse, that I will not come ouer this heape to thee, and that thou shalt not passe ouer this heape and this pillar vnto me for euill.
This heape be witnesse, and also this stone set vp on ende, that I wyll not come ouer this heape to thee, and thou shalt not come ouer this heape and this stone set vp on ende vnto me, to do any harme.
This heap [be] witness, and [this] pillar [be] witness, that I will not pass over this heap to thee, and that thou shalt not pass over this heap and this pillar unto me, for harm.
May this heap be a witness, and the pillar be a witness, that I will not pass over this heap to you, and that you will not pass over this heap and this pillar to me, for harm.
this heap `is' witness, and the standing pillar `is' witness, that I do not pass over this heap unto thee, and that thou dost not pass over this heap and this standing pillar unto me -- for evil;
This heap be witness, and the pillar be witness, that I will not pass over this heap to thee, and that thou shalt not pass over this heap and this pillar unto me, for harm.
This heap be witness, and the pillar be witness, that I will not pass over this heap to thee, and that thou shalt not pass over this heap and this pillar unto me, for harm.
They will be witness that I will not go over these stones to you, and you will not go over these stones or this pillar to me, for any evil purpose.
May this heap be a witness, and the pillar be a witness, that I will not pass over this heap to you, and that you will not pass over this heap and this pillar to me, for harm.
“This pile of stones and the pillar are reminders that I will not pass beyond this pile to come to harm you and that you will not pass beyond this pile and this pillar to come to harm me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, da hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mine henders slit, og han felte dom i går.
43Da svarte Laban og sa til Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min flokk, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?
44Kom nå, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
45Så tok Jakob en stein og reiste den som en støtte.
46Jakob sa til sine slektninger: «Samle steiner!» De tok steiner og la opp en haug, og de holdt måltid der på haugen.
47Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Galed.
48Laban sa: «Denne haugen skal være et vitne mellom meg og deg i dag.» Derfor kalte han den Galed
49og Mispa, for han sa: «Må Herren holde vakt mellom meg og deg når vi ikke ser hverandre.»
50«Dersom du mishandler døtrene mine eller tar andre koner i tillegg til døtrene mine – ingen er med oss; se, Gud er vitne mellom meg og deg.»
51Laban sa til Jakob: «Se denne haugen, og se denne støtten som jeg har reist mellom meg og deg.
53Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, skal dømme mellom oss.» Da sverget Jakob ved sin fars, Isaks, redsel.
29Det står i min makt å gjøre dere ondt. Men din fars Gud sa til meg i natt: ‘Ta deg i vare for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.’
30Og nå, når du virkelig ville dra fordi du lengtet så sterkt til din fars hus – men hvorfor har du stjålet gudene mine?»
31Jakob svarte Laban: «Jeg var redd. Jeg tenkte at du kom til å rive døtrene dine fra meg.
32Men den som du finner gudene dine hos, skal ikke få leve. Se her, i nærvær av våre slektninger: Finn ut hva jeg har hos meg og ta det med deg.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg igjen gjete og vokte flokken din:
36Da ble Jakob harm og gikk i rette med Laban. Jakob tok til orde og sa til Laban: «Hva er min forseelse, hva er min synd, siden du har satt etter meg?
37Du har gjennomsøkt alle mine eiendeler. Hva har du funnet av noe som hører ditt hus til? Legg det her fram for mine og dine brødre, så får de dømme mellom oss to.
12Han sa: ‘Løft nå øynene og se: Alle bukkene som parrer seg med flokken, er stripete, flekkete og spraglete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.
13Jeg er Gud i Betel, der du salvet en støtte, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.’»
15Se, jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går og føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
1Jakob hørte at Labans sønner sa: «Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og av det som var vår fars, har han skaffet seg all denne rikdommen.»
2Jakob merket på Labans ansikt at han ikke lenger var som før mot ham.
3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til landet der dine fedre bor og til ditt fødeland. Jeg vil være med deg.»
24Men Gud kom til Laban, arameeren, i en drøm om natten og sa til ham: «Ta deg i vare for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.»
25Da Laban nådde igjen Jakob, hadde Jakob slått opp teltet sitt på fjellet, og Laban slo leir med sine slektninger på Gilead-fjellet.
23Sverg nå for meg ved Gud her at du ikke vil fare med svik mot meg, mot mine barn og barnebarn, men at du vil vise meg og landet der du bor som innflytter, den samme trofasthet som jeg har vist deg.
30Han svarte: Du skal ta imot disse sju søyene av meg, så skal de være et vitnesbyrd for meg på at det er jeg som har gravd denne brønnen.
27men som et vitne mellom oss og dere og mellom våre etterkommere etter oss, at vi vil gjøre Herrens tjeneste for hans ansikt med våre brennoffer, våre slaktoffer og våre fredsoffer. Da skal ikke deres sønner i morgen kunne si til våre sønner: Dere har ingen del i Herren.
28De svarte: Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det være en ed mellom oss, mellom oss og deg; la oss slutte en pakt med deg.
27Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt alle de ord som Herren har talt til oss. Den skal være et vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.
28Han sa: Sett selv din lønn, så skal jeg gi deg den.
9Han sa: «Om Esau kommer over den ene leiren og slår den, kan den leiren som er igjen, slippe unna.»
14Jakob reiste en steinstøtte på stedet der han hadde talt med ham, en steinstøtte. Han helte vin som drikkoffer på den og helte olje på den.
21og jeg får vende tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
19Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg.»
5Han sa til dem: «Jeg ser på ansiktet til faren deres at han ikke er mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.
12Se, min far, se også fliken av kappen din i min hånd! For da jeg skar av fliken av kappen din, drepte jeg deg ikke. Vit og se at det ikke er ondskap eller svik i min hånd; jeg har ikke syndet mot deg, men du ligger på lur etter mitt liv for å ta det.