1 Mosebok 28:21
og jeg får vende tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
og jeg får vende tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
så jeg kommer trygt tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
og jeg får vende trygt tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
og jeg kommer velberget tilbake til min fars hus, da skal HERREN være min Gud.
Så jeg trygt kan vende tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
slik at jeg trygt vender tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
Slik at jeg kommer tilbake til min fars hus i fred; da skal Herren min Gud bli min Gud:
og jeg kommer tilbake til min fars hus i fred, da skal Herren være min Gud.
og hvis jeg i fred får komme tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
slik at jeg trygt kan komme tilbake til min fars hus, så skal Herren være min Gud.
slik at jeg trygt kan vende tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud:
slik at jeg trygt kan komme tilbake til min fars hus, så skal Herren være min Gud.
og jeg vender tilbake til min fars hus i fred, da skal HERREN være min Gud.
'so that I return safely to my father’s house, then the Lord will be my God.'
så jeg kommer tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
og jeg kommer igjen til min Faders Huus med Fred, og Herren vil være mig en Gud:
So that I come again to my father's house in peace; then shall the LORD be my God:
så jeg kan komme tilbake til min fars hus i fred, da skal Herren være min Gud.
So that I come again to my father's house in peace; then shall the LORD be my God:
So that I come again to my father's house in peace; then shall the LORD be my God:
slik at jeg kommer tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
når jeg kommer tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
slik at jeg vender tilbake i fred til farshuset mitt, da skal Herren være min Gud.
så jeg kommer i fred tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
so that I come agayne vnto my fathers house in saftie: then shall the LORde be my God
and brynge me peaceably home agayne vnto my father: The shall the LORDE be my God,
So that I come againe vnto my fathers house in safetie, then shal the Lord be my God.
So that I come agayne vnto my fathers house in saftie: then shal the Lord be my God.
So that I come again to my father's house in peace; then shall the LORD be my God:
so that I come again to my father's house in peace, and Yahweh will be my God,
when I have turned back in peace unto the house of my father, and Jehovah hath become my God,
so that I come again to my father's house in peace, and Jehovah will be my God,
so that I come again to my father's house in peace, and Jehovah will be my God,
So that I come again to my father's house in peace, then I will take the Lord to be my God,
so that I come again to my father's house in peace, and Yahweh will be my God,
and I return safely to my father’s home, then the LORD will become my God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud er med meg og bevarer meg på veien jeg går, og gir meg brød å spise og klær å ha på,
9Han sa: «Om Esau kommer over den ene leiren og slår den, kan den leiren som er igjen, slippe unna.»
3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til landet der dine fedre bor og til ditt fødeland. Jeg vil være med deg.»
22og denne steinen som jeg har satt opp som støtte, skal være et Guds hus. Av alt du gir meg, vil jeg visselig gi deg tiende.
29Da sa Jakob til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.
30Det lille du hadde før jeg kom, har vokst sterkt, og Herren har velsignet deg for min skyld. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?
31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg igjen gjete og vokte flokken din:
13Jeg er Gud i Betel, der du salvet en støtte, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.’»
15Se, jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går og føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
16Da våknet Jakob av søvnen og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!
17Han ble grepet av frykt og sa: Fryktinngytende er dette stedet! Dette er ikke noe annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.
3La oss bryte opp og dra opp til Betel. Der vil jeg gjøre et alter for Gud, han som svarte meg den dagen jeg var i nød, og som var med meg på veien jeg gikk.
5Han sa til dem: «Jeg ser på ansiktet til faren deres at han ikke er mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.
1Gud sa til Jakob: Stå opp, dra opp til Betel og bo der! Lag der et alter for Gud som åpenbarte seg for deg da du flyktet for Esau, din bror.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, da hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mine henders slit, og han felte dom i går.
53Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, skal dømme mellom oss.» Da sverget Jakob ved sin fars, Isaks, redsel.
21Israel sa til Josef: «Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til fedrenes land.»
9Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og han velsignet ham.
40Han sa til meg: ‘Herren, som jeg har vandret for, skal sende sin engel med deg og la din vei lykkes. Du skal ta en kone til min sønn av min slekt og av min fars hus.
41Da skal du være fri for eden min når du kommer til min slekt; og dersom de ikke vil gi, skal du være fri for eden min.’
42I dag kom jeg til kilden og sa: ‘Herren, min herre Abrahams Gud, la det nå lykkes på veien jeg går.
30Og nå, når du virkelig ville dra fordi du lengtet så sterkt til din fars hus – men hvorfor har du stjålet gudene mine?»
20Han bød også den andre og den tredje og alle som fulgte etter flokkene: «Slik skal dere tale til Esau når dere møter ham.»
3Han sa: Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
13Og se, Herren sto ved ham og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Den jorden du ligger på, vil jeg gi deg og din ætt.
27Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og sin trofasthet mot min herre! Herren har ledet meg på veien til min herres slektshus.»
5Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg er i ferd med å dø. I graven som jeg har gjort i stand for meg i landet Kanaan, der skal du begrave meg. La meg nå få dra opp og begrave min far; så kommer jeg tilbake.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far når gutten ikke er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.
7Herren, himmelens Gud, som tok meg bort fra min fars hus og landet jeg ble født i, som talte til meg og sverget og sa: ‘Din ætt vil jeg gi dette landet’ – han skal sende sin engel foran deg, og du skal hente en kone til min sønn derfra.
13Så steg Gud opp fra ham på stedet der han hadde talt med ham.
5før jeg finner et sted for HERREN, en bolig for Jakobs Mektige.
10Men Jakob sa: Nei, vær så snill! Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot gaven min av min hånd. For jeg har sett ansiktet ditt som en ser Guds ansikt, og du har tatt vennlig imot meg.
30Jakob spurte: «Si meg, vær så snill, hva du heter.» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.
11Nå, min sønn, må Herren være med deg, så du lykkes og bygger huset for Herren din Gud, slik han har talt om deg.
1Så brøt Israel opp med alt han eide. Han kom til Beersjeba og bar fram slaktoffer til sin far Isaks Gud.
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far alle mine dager.
8«For din tjener avla et løfte da jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: Dersom Herren fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.»
21En rest skal vende om, en rest av Jakob, til Gud, den mektige.
44Kom nå, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
45Jeg vil bo midt iblant israelittene og være deres Gud.