1 Mosebok 48:21

Norsk lingvistic Aug 2025

Israel sa til Josef: «Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til fedrenes land.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 46:4 : 4 Jeg går ned med deg til Egypt, og jeg skal også føre deg opp igjen. Josef skal legge hånden på øynene dine.
  • 1 Mos 50:24 : 24 Josef sa til brødrene sine: Jeg er i ferd med å dø. Men Gud skal sannelig se til dere og føre dere opp fra dette landet til det landet han lovte med ed til Abraham, Isak og Jakob.
  • 1 Mos 26:3 : 3 Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil stadfeste eden som jeg sverget din far Abraham.
  • 1 Mos 28:15 : 15 Se, jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går og føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
  • 1 Mos 37:1 : 1 Jakob bosatte seg i landet der hans far hadde bodd som innflytter, i Kanaans land.
  • 1 Mos 12:5 : 5 Abram tok Sarai, sin kone, og Lot, sin brorsønn, og all eiendelen de hadde samlet, og folkene de hadde fått i Haran. De dro av sted for å reise til landet Kanaan, og de kom til landet Kanaan.
  • 1 Mos 15:14 : 14 «Men det folket de skal tjene, vil jeg dømme; deretter skal de dra ut med store rikdommer.»
  • 5 Mos 1:1-9 : 1 Dette er de ordene som Moses talte til hele Israel på den andre siden av Jordan, i ørkenen, på Araba-sletten, rett imot Suf, mellom Paran og Tofel og Laban og Haserot og Di-Sahab. 2 Det er elleve dagsreiser fra Horeb langs veien over Se’ir-fjellene til Kadesj-Barnea. 3 I det førtiende året, i den ellevte måneden, på den første dagen i måneden, talte Moses til israelittene alt det som HERREN hadde pålagt ham å si til dem. 4 Det var etter at han hadde slått Sihon, amorittkongen som bodde i Hesjbon, og Og, kongen i Basan, som bodde i Asjtarot og i Edre'i. 5 På den andre siden av Jordan, i Moabs land, begynte Moses å forklare denne loven og sa: 6 HERREN vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet. 7 Bryt opp og dra av sted! Gå til amorittenes fjell og til alle naboene deres i Araba, i fjellandet, i lavlandet, i Negev og ved havkysten, til kanaaneerlandet og Libanon, helt til den store elven, Eufrat. 8 Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå inn og ta landet i eie, det som HERREN med ed lovte fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere. 9 Den gangen sa jeg til dere: Jeg makter ikke alene å bære dere. 10 HERREN deres Gud har gjort dere mange, og se, i dag er dere like tallrike som stjernene på himmelen. 11 Må HERREN, deres fedres Gud, gjøre dere tusen ganger så mange som dere er, og velsigne dere, slik han har talt til dere! 12 Hvordan skulle jeg alene kunne bære bryet deres, byrdene deres og tvistene deres? 13 Velg ut for dere menn som er vise, forstandige og vel ansette fra stammene deres, så vil jeg sette dem til ledere over dere. 14 Dere svarte meg: Det du har sagt, er godt; la oss gjøre det. 15 Da tok jeg lederne for stammene deres, menn som var vise og vel ansette, og satte dem til ledere over dere: høvedsmenn over tusen, over hundre, over femti og over ti, og tilsynsmenn for stammene deres. 16 Og jeg påla dommerne deres den gangen: Hør mellom brødrene deres og døm rett mellom en mann og hans bror og mellom ham og innflytteren hos ham. 17 Dere skal ikke gjøre forskjell på folk i retten. Dere skal høre både den lille og den store. Vær ikke redde for noen, for dommen hører Gud til. Den saken som er for vanskelig for dere, skal dere bringe til meg, så skal jeg høre den. 18 På den tiden bød jeg dere om alt dere skulle gjøre. 19 Så brøt vi opp fra Horeb og gikk gjennom hele den store og skremmende ørkenen, som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss. Vi kom til Kadesj-Barnea. 20 Da sa jeg til dere: Dere er kommet til amorittenes fjell, som HERREN vår Gud gir oss. 21 Se, HERREN din Gud har lagt landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik HERREN, dine fedres Gud, har sagt til deg. Vær ikke redd og bli ikke motløs! 22 Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake med melding til oss om veien vi skal gå og om byene vi kommer til. 23 Dette syntes jeg var godt, og jeg tok tolv menn av dere, én mann for hver stamme. 24 De tok av sted, gikk opp i fjellandet, kom til Eskoldalen og speidet ut landet. 25 De tok med seg av landets frukt i hendene og brakte den ned til oss. De kom tilbake med melding og sa: Det landet som HERREN vår Gud gir oss, er godt. 26 Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot HERREN deres Guds ord. 27 Dere murret i teltene deres og sa: Fordi HERREN hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utrydde oss. 28 Hvor skulle vi dra opp? Våre brødre gjorde oss motløse og sa: Folket der er større og høyere enn vi, byene er store og befestet helt opp til himmelen, og dessuten så vi også Anaks sønner der. 29 Da sa jeg til dere: La dere ikke skremme og vær ikke redde for dem. 30 HERREN deres Gud, som går foran dere, han skal kjempe for dere, slik han gjorde med dere i Egypt, mens dere så på. 31 Og i ørkenen – der du så hvordan HERREN din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn – hele veien dere gikk, helt til dere kom til dette stedet. 32 Men i denne saken trodde dere ikke på HERREN deres Gud, 33 han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i sky om dagen. 34 HERREN hørte lyden av ordene deres. Han ble vred og sverget: 35 Ingen av disse mennene, denne onde generasjonen, skal få se det gode landet som jeg med ed lovte å gi fedrene deres, 36 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal få se det. Landet han satte foten på, vil jeg gi ham og hans sønner, fordi han helhjertet fulgte HERREN. 37 Også på meg ble HERREN vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit. 38 Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel få det til arv. 39 Og de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som ennå i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal komme inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie. 40 Men dere, vend om og bryt opp, og dra mot ørkenen, veien mot Sivsjøen. 41 Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot HERREN; vi vil dra opp og kjempe, slik som HERREN vår Gud har befalt oss. Så væpnet hver mann seg med våpnene sine, og dere gjorde dere klare til å dra opp i fjellandet. 42 Men HERREN sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe, for jeg er ikke midt iblant dere; da vil dere bli slått av fiendene deres. 43 Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere var ulydige mot HERRENs ord, handlet overmodig og dro opp i fjellandet. 44 Da kom amorittene som bor i fjellandet, mot dere; de forfulgte dere slik bier gjør, og slo dere ned i Se’ir helt til Horma. 45 Så vendte dere tilbake og gråt for HERREN. Men HERREN hørte ikke på deres røst og lyttet ikke til dere. 46 Slik ble dere boende i Kadesj i mange dager, så mange dager som dere hadde vært der.
  • 5 Mos 31:8 : 8 Herren, han går foran deg; han vil være med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Vær ikke redd og mist ikke motet.
  • Jos 1:5 : 5 Ingen skal kunne stå seg mot deg alle dine levedager. Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.
  • Jos 1:9 : 9 Har jeg ikke befalt deg: Vær sterk og modig! La deg ikke skremme og bli ikke motløs, for Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.
  • Jos 3:7 : 7 Herren sa til Josva: I dag begynner jeg å gjøre deg stor i hele Israels øyne, for at de skal kjenne at slik jeg var med Moses, vil jeg være med deg.
  • Jos 23:14 : 14 Og se, jeg går i dag den veien alle på jorden går. Dere vet med hele deres hjerte og med hele deres sjel at ikke ett ord av alle de gode ordene som Herren deres Gud har talt om dere, har slått feil. Alt er gått i oppfyllelse for dere; ikke ett eneste ord har falt bort.
  • Jos 24:1-9 : 1 Josva samlet alle Israels stammer i Sikem. Han kalte til seg Israels eldste, overhoder, dommere og tilsynsmenn, og de trådte fram for Guds ansikt. 2 Josva sa til hele folket: Så sier Herren, Israels Gud: I gammel tid bodde fedrene deres på den andre siden av Storelven (Eufrat): Tera, Abrahams og Nahors far. De dyrket andre guder. 3 Jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven, førte ham omkring i hele Kanaans land, gjorde hans ætt tallrik og ga ham Isak. 4 Jeg ga Isak Jakob og Esau. Jeg ga Esau fjellet Se’ir til å ta i eie. Men Jakob og sønnene hans dro ned til Egypt. 5 Jeg sendte Moses og Aron, og jeg slo Egypt med det jeg gjorde midt iblant dem. Etterpå førte jeg dere ut. 6 Jeg førte fedrene deres ut av Egypt. Dere kom til havet, og egypterne forfulgte fedrene deres til Sivsjøen med vogner og hestfolk. 7 Da ropte de til Herren, og han la mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen. 8 Jeg førte dere inn i amorittenes land, de som bodde på den andre siden av Jordan. De kjempet mot dere, men jeg ga dem i deres hånd. Dere tok landet deres i eie, og jeg utryddet dem for dere. 9 Da sto Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, opp og førte krig mot Israel. Han sendte bud og kalte på Bileam, Beors sønn, for å forbanne dere. 10 Men jeg ville ikke høre på Bileam; derfor velsignet han dere gang på gang, og jeg berget dere ut av hans hånd. 11 Dere gikk over Jordan og kom til Jeriko. Jerikos borgere kjempet mot dere, likeså amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasjittene, hivittene og jebusittene. Men jeg ga dem i deres hånd. 12 Jeg sendte vepsen foran dere; den drev ut for dere de to amorittkongene. Det skjedde ikke med ditt sverd og ikke med din bue. 13 Jeg ga dere et land dere ikke hadde slitt for, byer dere ikke hadde bygd, og dere bor i dem. Vinmarker og oliventrær som dere ikke har plantet, spiser dere av. 14 Frykt nå Herren og tjen ham i oppriktighet og troskap! Skaf bort de gudene som fedrene deres dyrket på den andre siden av elven og i Egypt, og tjen Herren. 15 Men hvis det er ondt i deres øyne å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene: enten de gudene som fedrene deres dyrket på den andre siden av elven, eller gudene til amorittene i landet der dere bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren. 16 Da svarte folket: Langt ifra at vi skulle forlate Herren og tjene andre guder! 17 For Herren er vår Gud; det var han som førte oss og fedrene våre opp fra Egypt, fra slavehuset, som gjorde disse store tegnene for våre øyne og som bevarte oss på hele veien vi gikk og blant alle folkene vi dro gjennom. 18 Herren drev bort for oss alle folkene, også amorittene som bodde i landet. Også vi vil tjene Herren, for han er vår Gud. 19 Da sa Josva til folket: Dere kan ikke tjene Herren, for han er en hellig Gud, en nidkjær Gud. Han vil ikke tilgi overtredelsene og syndene deres. 20 Hvis dere forlater Herren og tjener fremmede guder, vil han vende seg mot dere, gjøre dere ondt og gjøre ende på dere etter at han har gjort godt mot dere. 21 Folket sa til Josva: Nei, vi vil tjene Herren. 22 Da sa Josva til folket: Dere er vitner mot dere selv på at dere har valgt Herren for å tjene ham. De svarte: Vi er vitner. 23 Så: Ta nå bort de fremmede gudene som er hos dere, og vend hjertet deres til Herren, Israels Gud. 24 Folket sa til Josva: Herren vår Gud vil vi tjene, og hans røst vil vi lyde. 25 Den dagen sluttet Josva en pakt med folket. Han gav dem lov og rett i Sikem. 26 Josva skrev disse ordene i Guds lovbok. Han tok en stor stein og reiste den der, under eiketreet som står ved Herrens helligdom. 27 Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt alle de ord som Herren har talt til oss. Den skal være et vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud. 28 Så sendte Josva folket bort, hver til sin arvelodd. 29 Etter dette døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, hundre og ti år gammel. 30 De begravde ham på hans arvelodd i Timnat-Serah, som ligger i Efraims fjell, nord for Gaasj-fjellet. 31 Israel tjente Herren hele Josvas levetid og hele den tiden de eldste levde, de som levde lenge etter Josva og som kjente til alt det Herren hadde gjort for Israel. 32 Josefs knokler, som israelittene hadde ført opp fra Egypt, begravde de i Sikem, på det jordstykket som Jakob hadde kjøpt av sønnene til Hamor, far til Sikem, for hundre kesita. Det ble en arvelodd for Josefs sønner. 33 Og Elasar, Arons sønn, døde. De begravde ham på høyden til hans sønn Pinehas, som var gitt ham i Efraims fjell.
  • 1 Kong 2:2-4 : 2 Jeg går veien som alle på jorden går. Vær sterk og vis deg som en mann! 3 Hold det Herren din Gud har pålagt deg. Gå på hans veier og hold hans forskrifter, bud, lover og regler, slik det er skrevet i Mose lov, så skal du lykkes i alt du gjør og overalt du vender deg. 4 Da vil Herren oppfylle det ordet han talte om meg: ‘Hvis dine sønner tar vare på sin vei og vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av deg på Israels trone.’
  • Sal 18:46 : 46 Fremmede visner bort; de kommer skjelvende fram fra sine festninger.
  • Sal 146:3-4 : 3 Sett ikke lit til fyrster, til mennesker som ikke kan hjelpe. 4 Når hans ånd forlater ham, vender han tilbake til sin jord; den dagen går planene hans til grunne.
  • Sak 1:5-6 : 5 Fedrene deres – hvor er de? Og profetene, lever de for alltid? 6 Men mine ord og mine bud, som jeg påla mine tjenere profetene – har de ikke innhentet fedrene deres? Da vendte de om og sa: Som Herren, Allhærs Gud, hadde planlagt å gjøre med oss etter våre veier og våre gjerninger, slik har han gjort med oss.
  • Luk 2:29 : 29 Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik du har sagt,
  • Apg 13:36 : 36 For David sovnet inn etter å ha tjent Guds plan i sin egen generasjon; han ble lagt til sine fedre og så forråtnelsen.
  • 2 Tim 4:6 : 6 For jeg blir allerede utøst som et drikkoffer, og tiden for min avreise er nær.
  • Hebr 7:3 : 3 Han er uten far, uten mor og uten ættetavle; han har verken begynnelse på sine dager eller slutt på sitt liv, men er gjort lik Guds Sønn. Han blir prest for alltid.
  • Hebr 7:8 : 8 Her er det dødelige mennesker som tar imot tiende; der er det en det blir vitnet om at lever.
  • Hebr 7:23-25 : 23 Dessuten var det mange som ble prester, fordi de ble hindret av døden fra å bli stående. 24 Men han blir for evig, og derfor har han et prestedømme som ikke går over til andre. 25 Derfor kan han også frelse fullt og helt dem som kommer til Gud ved ham, siden han alltid lever for å gå i forbønn for dem.
  • 2 Pet 1:14 : 14 for jeg vet at tiden for å bryte opp fra mitt telt snart er inne, slik også vår Herre Jesus Kristus gjorde det klart for meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Mos 50:24-25
    2 vers
    86%

    24Josef sa til brødrene sine: Jeg er i ferd med å dø. Men Gud skal sannelig se til dere og føre dere opp fra dette landet til det landet han lovte med ed til Abraham, Isak og Jakob.

    25Josef lot Israels sønner sverge og sa: Gud skal sannelig se til dere. Da skal dere føre mine ben opp herfra.

  • 1 Mos 46:28-31
    4 vers
    84%

    28Han sendte Juda i forveien til Josef for at han skulle vise vei til Gosen. Så kom de til landet Gosen.

    29Josef spente for vognen sin og dro opp for å møte Israel, faren sin, i Gosen. Han viste seg for ham, falt ham om halsen og gråt lenge.

    30Israel sa til Josef: Nå kan jeg dø, etter at jeg har sett ansiktet ditt, for du er ennå i live.

    31Josef sa til brødrene sine og sin fars hus: Jeg vil gå opp og melde fra til Farao og si til ham: Brødrene mine og min fars hus, som var i landet Kanaan, er kommet til meg.

  • 1 Mos 48:8-13
    6 vers
    83%

    8Da Israel så Josefs sønner, sa han: «Hvem er disse?»

    9Josef sa til sin far: «Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.» Han sa: «Før dem, vær så snill, hit til meg, så vil jeg velsigne dem.»

    10Israels øyne var blitt tunge av alder, han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.

    11Israel sa til Josef: «Jeg hadde ikke ventet å få se ansiktet ditt, og se, Gud har også latt meg se dine barn.»

    12Da tok Josef dem bort fra knærne hans, og han bøyde seg til jorden med ansiktet.

    13Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre, og han førte dem fram til ham.

  • 1 Mos 48:15
    80%

    15Han velsignet Josef og sa: Gud, han som mine fedre Abraham og Isak vandret for hans ansikt, Gud som har vært min hyrde fra jeg ble til og til denne dag,

  • 1 Mos 47:29-30
    2 vers
    80%

    29Da tiden nærmet seg da Israel skulle dø, kalte han på sønnen sin Josef og sa til ham: «Om jeg har funnet nåde i dine øyne, legg, jeg ber deg, hånden din under låret mitt og vis meg godhet og troskap: Ikke begrav meg i Egypt.»

    30«Når jeg legger meg til hvile hos fedrene mine, skal du føre meg ut av Egypt og gravlegge meg i deres grav.» Han sa: «Jeg skal gjøre som du sier.»

  • 1 Mos 46:3-4
    2 vers
    80%

    3Han sa: Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.

    4Jeg går ned med deg til Egypt, og jeg skal også føre deg opp igjen. Josef skal legge hånden på øynene dine.

  • 1 Mos 45:28
    80%

    28Israel sa: «Det er nok! Min sønn Josef lever ennå. La meg dra og se ham før jeg dør.»

  • 1 Mos 50:5
    78%

    5Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg er i ferd med å dø. I graven som jeg har gjort i stand for meg i landet Kanaan, der skal du begrave meg. La meg nå få dra opp og begrave min far; så kommer jeg tilbake.

  • 1 Mos 48:1-4
    4 vers
    78%

    1En tid etter dette sa de til Josef: «Se, faren din er syk.» Da tok han med seg de to sønnene sine, Manasse og Efraim.

    2Så fortalte de Jakob og sa: «Se, sønnen din Josef kommer til deg.» Israel tok seg sammen og satte seg opp i sengen.

    3Jakob sa til Josef: Gud, Den Allmektige, viste seg for meg i Lus i landet Kanaan og velsignet meg.

    4Han sa til meg: «Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik; jeg vil gjøre deg til en forsamling av folk og gi dette landet til din ætt etter deg som evig eiendom.»

  • 1 Mos 50:16
    77%

    16Derfor sendte de bud til Josef og sa: Din far gav dette påbud før han døde:

  • 1 Mos 48:20
    77%

    20Han velsignet dem den dagen og sa: «Ved deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.» Slik satte han Efraim foran Manasse.

  • 1 Mos 48:22
    75%

    22Jeg gir deg dessuten et skift land mer enn dine brødre, det jeg tok fra amorittene med sverd og bue.

  • 1 Mos 31:3
    75%

    3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til landet der dine fedre bor og til ditt fødeland. Jeg vil være med deg.»

  • 1 Mos 50:14
    75%

    14Så vendte Josef tilbake til Egypt, han og hans brødre og alle som hadde gått opp med ham for å begrave hans far, etter at han hadde begravd sin far.

  • 1 Mos 45:9-10
    2 vers
    75%

    9Skynd dere, dra opp til min far og si til ham: Så sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, og drøy ikke!

    10Du skal bo i landet Gosjen og være nær meg, du og dine barn og barnebarn, småfeet og storfeet ditt og alt du har.

  • Hebr 11:22
    75%

    22Ved tro talte Josef, da han døde, om israelittenes utgang og ga påbud om sine ben.

  • 1 Mos 28:15
    74%

    15Se, jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går og føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.

  • 1 Mos 47:7
    74%

    7Josef førte sin far Jakob inn og stilte ham fram for farao. Jakob hilste på farao.

  • 2 Mos 13:19
    74%

    19Moses tok Josefs bein med seg, for Josef hadde tatt israelittene i en høytidelig ed og sagt: Gud skal sannelig se til dere, og da skal dere føre beina mine med dere opp herfra.

  • 1 Mos 50:21
    74%

    21Så vær ikke redde! Jeg vil sørge for dere og barna deres. Han trøstet dem og talte vennlig til dem.

  • 1 Mos 43:8
    74%

    8Da sa Juda til Israel, sin far: Send gutten med meg, så drar vi av sted, og vi skal leve og ikke dø, både vi og du og våre små.

  • 1 Mos 50:1
    74%

    1Josef kastet seg over sin fars ansikt, gråt over ham og kysset ham.

  • 1 Mos 45:17
    74%

    17Farao sa til Josef: «Si til brødrene dine: Slik skal dere gjøre: Last dyrene deres og dra av sted, reis til landet Kanaan.