1 Mosebok 43:8
Da sa Juda til Israel, sin far: Send gutten med meg, så drar vi av sted, og vi skal leve og ikke dø, både vi og du og våre små.
Da sa Juda til Israel, sin far: Send gutten med meg, så drar vi av sted, og vi skal leve og ikke dø, både vi og du og våre små.
Da sa Juda til sin far Israel: Send gutten med meg, så reiser vi og drar, for at vi skal leve og ikke dø, både vi og du og også de små.
Da sa Juda til sin far Israel: Send gutten med meg, så reiser vi av gårde, så vi kan leve og ikke dø—både vi og du og våre små.
Og Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så skal vi bryte opp og dra av sted, så vi kan leve og ikke dø, både vi og du og våre små.
Juda sa til sin far Israel: 'Send gutten med meg, så vi kan dra av sted, for oss å leve og ikke dø, både vi og du og våre barn.'
Og Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra og ikke dø, både vi og du og våre barn.
Og Juda sa til sin far Israel: "Send gutten med meg, så reiser vi; på den måten kan vi leve og ikke dø, både vi, du, og våre små."
Jeg vil være ansvarlig for ham; du kan kreve ham fra min hånd. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og stiller ham foran deg, vil jeg bære skylden for deg alle mine dager.
Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted og overleve og ikke dø, verken vi eller du eller våre barn.
Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted for å overleve og ikke dø, både vi, du, og våre små barn.
Så sa Juda til sin far Israel: 'Send gutten med meg, så skal vi dra, at vi alle kan leve og ikke omkomme, du, vi og våre små.'
Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted for å overleve og ikke dø, både vi, du, og våre små barn.
Og Juda sa til sin far Israel: «Send gutten med meg, så vi kan stå opp og dra, så vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små.
Then Judah said to Israel his father, “Send the boy with me, and we will get up and go, so that we and you and our children may live and not die.
Juda sa til sin far Israel: "La gutten følge med meg, så vi kan reise og holde oss i live og ikke dø, vi, du og våre barn."
Jeg, jeg vil være ansvarlig for ham, du maa kræve ham af min Haand; dersom jeg ikke fører ham (igjen) til dig og sætter ham for dit Ansigt, da vil jeg bære Skyld for dig alle Dage.
And Judah said unto Israel his father, Send the lad with me, and we will arise and go; that we may live, and not die, both we, and thou, and also our little ones.
Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted, at vi kan leve og ikke dø, både vi og du og også våre små.
And Judah said to Israel his father, Send the lad with me, and we will arise and go; that we may live, and not die, both we, you, and also our little ones.
And Judah said unto Israel his father, Send the lad with me, and we will arise and go; that we may live, and not die, both we, and thou, and also our little ones.
Judah sa til Israel, sin far: "Send gutten med meg, så drar vi av sted, så vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små.
Judah sa til sin far Israel: «Send gutten med meg, så drar vi, slik at vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små barn.
Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted og leve og ikke dø, både vi, du og våre små barn.
Sett ham i min omsorg og la meg være ansvarlig for ham. Hvis jeg ikke fører ham trygt tilbake til deg, så står jeg i skyld for alltid.
Than sayde Iuda vnto Israell his father: Send the lad with me and we wyll ryse and goo that we maye lyue and not dye: both we thou and also oure childern.
Then sayde Iuda vnto Israel his father: Let the lad go with me, that we maye get vs vp and take oure iourney, and lyue, and not dye, both we and thou, and oure childre.
Then sayde Iudah to Israel his father, Send the boy with mee, that we may rise and goe, and that we may liue and not dye, both we, and thou, and our children.
The said Iuda vnto Israel his father: send the lad with me, that we may arise and go, and that we may liue, & not dye, yea both we & thou, & also our meany.
And Judah said unto Israel his father, Send the lad with me, and we will arise and go; that we may live, and not die, both we, and thou, [and] also our little ones.
Judah said to Israel, his father, "Send the boy with me, and we will arise and go, so that we may live, and not die, both we, and you, and also our little ones.
And Judah saith unto Israel his father, `Send the youth with me, and we arise, and go, and live, and do not die, both we, and thou, and our infants.
And Judah said unto Israel his father, Send the lad with me, and we will arise and go; that we may live, and not die, both we, and thou, and also our little ones.
And Judah said unto Israel his father, Send the lad with me, and we will arise and go; that we may live, and not die, both we, and thou, and also our little ones.
Put him into my care and make me responsible for him: if I do not give him safely back to you, let mine be the sin for ever.
Judah said to Israel, his father, "Send the boy with me, and we'll get up and go, so that we may live, and not die, both we, and you, and also our little ones.
Then Judah said to his father Israel,“Send the boy with me and we will go immediately. Then we will live and not die– we and you and our little ones.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far. Forlater han sin far, dør han.
23Du sa til dine tjenere: Dersom deres yngste bror ikke kommer ned sammen med dere, skal dere ikke lenger få se mitt ansikt.
24Da vi kom opp til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.
25Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
26Vi sa: Vi kan ikke dra ned. Bare om vår yngste bror er med oss, vil vi dra ned; for vi kan ikke vise oss for mannen uten at vår yngste bror er med oss.
27Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min hustru har født meg to sønner.
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og vår slekt og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror? Vi svarte ham slik han spurte. Kunne vi vite at han kom til å si: Ta broren deres med ned?
2Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
3Juda sa til ham: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere får ikke tre fram for meg uten at broren deres er med dere.
4Hvis du lar vår bror bli med oss, drar vi ned og kjøper mat til deg.
5Men hvis du ikke lar ham dra, drar vi ikke ned; for mannen sa til oss: Dere får ikke tre fram for meg uten at broren deres er med dere.
30Og nå: Når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, for hans liv er knyttet til guttens liv,
31så dør han når han ser at gutten ikke er med; og dine tjenere vil føre din tjener, vår fars grå hår, med sorg ned i dødsriket.
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far alle mine dager.
33La derfor nå din tjener bli igjen som slave hos min herre i guttens sted, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far når gutten ikke er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.
9Jeg går god for ham; du kan kreve ham av min hånd. Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg og stiller ham fram for deg, skal jeg bære skylden mot deg alle mine dager.
37Da sa Ruben til sin far: Du kan drepe mine to sønner dersom jeg ikke fører ham tilbake til deg. Overgi ham i min hånd, så skal jeg føre ham tilbake til deg.
38Men han sa: Min sønn skal ikke gå ned sammen med dere; hans bror er død, og han alene er igjen. Skulle en ulykke ramme ham på veien dere går, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i dødsriket.
20Vi svarte min herre: Vi har en gammel far og en ung sønn, født i hans alderdom. Hans bror er død, og han er den eneste som er igjen for sin mor, og hans far elsker ham.
13at dere lar min far og mor, mine brødre og søstre og alle som hører dem til, få leve, og berger vårt liv fra døden.»
28Han sendte Juda i forveien til Josef for at han skulle vise vei til Gosen. Så kom de til landet Gosen.
13Ta med dere broren deres også, og bryt opp og reis tilbake til mannen.
14Må Gud, Den Allmektige, la dere finne barmhjertighet hos mannen, så han sender deres andre bror og Benjamin tilbake til dere. Og jeg – som jeg er blitt barnløs, så blir jeg barnløs.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
33Da sa mannen, landets herre, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli hos meg, ta med dere mat for sulten i husene deres og gå.
2Han sa: Se, jeg har hørt at det finnes korn i Egypt. Dra ned dit og kjøp korn til oss derfra, så vi kan leve og ikke dø.
21Israel sa til Josef: «Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til fedrenes land.»
31Josef sa til brødrene sine og sin fars hus: Jeg vil gå opp og melde fra til Farao og si til ham: Brødrene mine og min fars hus, som var i landet Kanaan, er kommet til meg.