1 Mosebok 44:30
Og nå: Når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, for hans liv er knyttet til guttens liv,
Og nå: Når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, for hans liv er knyttet til guttens liv,
Så når jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, og hans liv er knyttet til guttens liv,
Og nå, når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, siden hans liv er knyttet til guttens liv,
Og nå, når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss — hans sjel er jo bundet til guttens sjel —
Hvis jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, da hans liv er sterkt knyttet til gutten,
Nå derfor, når jeg kommer til din tjener min far, og gutten ikke er med oss; da hans liv er knyttet opp i guttens liv;
Nå, når jeg kommer til min far, og gutten ikke er med oss; for hans liv er bundet opp med guttens liv;
Om jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss – hans liv er knyttet til guttens liv –
Nå, dersom jeg vender tilbake til din tjener, min far, uten gutten med oss – når hans sjel er så knyttet til guttens sjel –
Og nå, når jeg kommer tilbake til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, siden hans liv er uløselig knyttet til guttens liv,
For når jeg vender tilbake til din tjener, vår far, og gutten ikke er med oss siden hans liv henger sammen med guttens,
Og nå, når jeg kommer tilbake til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, siden hans liv er uløselig knyttet til guttens liv,
Så når jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, når hans liv er knyttet til hans liv,
So now, if I come to your servant, my father, and the boy is not with us—since his life is so closely bound up with the boy's life—
Og nå, når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss – fordi hans liv er bundet opp i guttens liv,
Og nu, dersom jeg kommer til din Tjener, min Fader, og Drengen er ikke med os, efterdi hans Sjæl er bunden til Drengens Sjæl,
Now therefore when I come to thy servant my father, and the lad be not with us; seeing that his life is bound up in the lad's life;
Så nå, når jeg kommer til din tjener min far, og gutten ikke er med oss, og hans liv er knyttet til guttenes liv;
Now therefore, when I come to your servant my father, and the lad is not with us; seeing that his life is bound up in the lad's life;
Now therefore when I come to thy servant my father, and the lad be not with us; seeing that his life is bound up in the lad's life;
Når jeg nå vender tilbake til din tjener min far, og gutten ikke er med oss, siden hans liv er bundet med guttens liv;
Og nå, hvis jeg skulle komme til din tjener, vår far, og gutten ikke er med oss (og hans liv er bundet til hans liv),
Når jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss - siden hans liv er knyttet til guttens liv;
Hvis jeg da vender tilbake til din tjener, min far, uten gutten, fordi hans liv og guttens liv er ett,
Now therfore whe I come to thy servaunt my father yf the lad be not with me: seinge that his lyfe hageth by the laddes lyf
Yf I now come home vnto my father, & the lad be not with me (seynge his soule hangeth by the soule of this)
Nowe therefore, when I come to thy seruant my father, & the childe be not with vs (seeing that his life dependeth on the childes life)
Nowe therefore when I come to thy seruaunt my father, and the lad be not with vs (seing that his life hangeth by the laddes life.)
Now therefore when I come to thy servant my father, and the lad [be] not with us; seeing that his life is bound up in the lad's life;
Now therefore when I come to your servant my father, and the boy is not with us; seeing that his life is bound up in the boy's life;
`And now, at my coming in unto thy servant my father, and the youth not with us (and his soul is bound up in his soul),
Now therefore when I come to thy servant my father, and the lad is not with us; seeing that his life is bound up in the lad's life;
Now therefore when I come to thy servant my father, and the lad is not with us; seeing that his life is bound up in the lad's life;
If then I go back to your servant, my father, without the boy, because his life and the boy's life are one,
Now therefore when I come to your servant my father, and the boy is not with us; since his life is bound up in the boy's life;
“So now, when I return to your servant my father, and the boy is not with us– his very life is bound up in his son’s life.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31så dør han når han ser at gutten ikke er med; og dine tjenere vil føre din tjener, vår fars grå hår, med sorg ned i dødsriket.
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far alle mine dager.
33La derfor nå din tjener bli igjen som slave hos min herre i guttens sted, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far når gutten ikke er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.
19Min herre spurte sine tjenere: Har dere en far eller en bror?
20Vi svarte min herre: Vi har en gammel far og en ung sønn, født i hans alderdom. Hans bror er død, og han er den eneste som er igjen for sin mor, og hans far elsker ham.
21Du sa til dine tjenere: Før ham ned til meg, så vil jeg ha mitt øye på ham.
22Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far. Forlater han sin far, dør han.
23Du sa til dine tjenere: Dersom deres yngste bror ikke kommer ned sammen med dere, skal dere ikke lenger få se mitt ansikt.
24Da vi kom opp til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.
25Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
26Vi sa: Vi kan ikke dra ned. Bare om vår yngste bror er med oss, vil vi dra ned; for vi kan ikke vise oss for mannen uten at vår yngste bror er med oss.
27Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min hustru har født meg to sønner.
28Den ene gikk bort fra meg, og jeg sa: Han er visst blitt revet i hjel, og jeg har ikke sett ham til denne dag.
29Tar dere også denne fra mitt ansikt, og ulykken rammer ham, da sender dere mine grå hår med sorg ned i dødsriket.
36Da sa Jakob, faren deres, til dem: Dere har gjort meg barnløs! Josef er borte, og Simeon er borte, og Benjamin vil dere ta. Alt kommer over meg.
37Da sa Ruben til sin far: Du kan drepe mine to sønner dersom jeg ikke fører ham tilbake til deg. Overgi ham i min hånd, så skal jeg føre ham tilbake til deg.
38Men han sa: Min sønn skal ikke gå ned sammen med dere; hans bror er død, og han alene er igjen. Skulle en ulykke ramme ham på veien dere går, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i dødsriket.
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og vår slekt og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror? Vi svarte ham slik han spurte. Kunne vi vite at han kom til å si: Ta broren deres med ned?
8Da sa Juda til Israel, sin far: Send gutten med meg, så drar vi av sted, og vi skal leve og ikke dø, både vi og du og våre små.
9Jeg går god for ham; du kan kreve ham av min hånd. Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg og stiller ham fram for deg, skal jeg bære skylden mot deg alle mine dager.
13at dere lar min far og mor, mine brødre og søstre og alle som hører dem til, få leve, og berger vårt liv fra døden.»
19Han sa til faren: "Hodet mitt, hodet mitt!" Faren sa til tjeneren: "Bær ham til moren hans."
17Men han sa: Det være langt fra meg å gjøre dette! Mannen som begeret ble funnet hos, han skal være min slave. Dere andre kan dra opp i fred til deres far.
5Tjeneren sa til ham: «Hva om kvinnen ikke vil følge meg til dette landet? Skal jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?»
6Da sa Abraham: «Pass deg for å føre min sønn dit tilbake!
6Dere vet jo at med all min kraft har jeg tjent faren deres.
30Han vendte tilbake til brødrene og sa: Gutten er borte! Og jeg – hvor skal jeg gjøre av meg?
14Må Gud, Den Allmektige, la dere finne barmhjertighet hos mannen, så han sender deres andre bror og Benjamin tilbake til dere. Og jeg – som jeg er blitt barnløs, så blir jeg barnløs.
9Den av dine tjenere som det blir funnet hos, skal dø; og vi andre skal være min herres slaver.
5Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg er i ferd med å dø. I graven som jeg har gjort i stand for meg i landet Kanaan, der skal du begrave meg. La meg nå få dra opp og begrave min far; så kommer jeg tilbake.
8Så hør nå på meg, min sønn, og gjør som jeg befaler deg.
41Da skal du være fri for eden min når du kommer til min slekt; og dersom de ikke vil gi, skal du være fri for eden min.’
11I dag har øynene dine sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
13Men han sa til ham: Min herre vet at barna er små, og at småfeet og storfeet har unger som dier. Driver en dem hardt én dag, dør hele småfeet.
7De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.
8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, er du løst fra denne eden min. Bare før ikke min sønn tilbake dit.»
20Så skal dere bringe den yngste broren deres til meg; da skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og slik gjorde de.
45Når din brors harme vender seg bort fra deg og han glemmer det du har gjort mot ham, skal jeg sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg bli berøvet dere begge på én og samme dag?
5Da sa Abraham til tjenerne sine: Bli her med eselet! Jeg og gutten går dit borte og tilber, så kommer vi tilbake til dere.
3Juda sa til ham: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere får ikke tre fram for meg uten at broren deres er med dere.
29Da sa Jakob til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.
8Vis da godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i HERRENS pakt med deg. Men er det skyld i meg, så drep meg du; hvorfor skulle du føre meg til din far?»