1 Mosebok 44:31
så dør han når han ser at gutten ikke er med; og dine tjenere vil føre din tjener, vår fars grå hår, med sorg ned i dødsriket.
så dør han når han ser at gutten ikke er med; og dine tjenere vil føre din tjener, vår fars grå hår, med sorg ned i dødsriket.
da vil det skje: Når han ser at gutten ikke er med oss, vil han dø, og dine tjenere vil føre din tjener, vår fars grå hår med sorg ned i graven.
så vil han dø når han ser at gutten ikke er der; og dine tjenere vil i sorg sende din tjener, vår fars, grå hår ned i dødsriket.
da vil det skje at når han ser at gutten ikke er med oss, vil han dø. Og dine tjenere vil føre din tjener, vår fars, grå hår ned til dødsriket med sorg.
Når han ser at gutten ikke er med, vil han dø. Dine tjenere vil bringe vår fars grå hår med sorg ned i dødsriket.
Det vil skje, når han ser at gutten ikke er med oss, at han vil dø: og dine tjenere skal bringe din tjener, vår fars, grå hår ned med sorg til graven.
Nå, når jeg kommer til min far, og gutten ikke er med oss; for hans liv er knyttet til guttens liv;
vil han dø når han ser at gutten ikke er der. Vi ville føre din tjeners, vår fars, grå hår ned i sorg til dødsriket.
vil han dø når han ser at gutten ikke er med. Dine tjenere vil da bringe din tjeners, vår fars, grå hår med sorg ned i dødsriket.
vil det skje at når han ser at gutten ikke er med oss, vil han dø, og dine tjenere vil føre din tjeners, vår fars, grå hår med sorg ned i graven.
så vil vår far, når han oppdager at gutten ikke er med oss, dø, og dere vil sørge så inderlig for ham at hans grå hår bæres med sorg til graven.
vil det skje at når han ser at gutten ikke er med oss, vil han dø, og dine tjenere vil føre din tjeners, vår fars, grå hår med sorg ned i graven.
og når han ser at gutten ikke er med oss, vil han dø, og vi, dine tjenere, vil føre din tjener, vår fars grå hår med sorg til graven.
it will happen that when he sees the boy is not with us, he will die. Then your servants will have brought down the gray hair of your servant, our father, in sorrow to the grave.
så vil det skje, når han ser at gutten ikke er med oss, at han vil dø. Derfor vil dine tjenere bringe din tjeners grå hår med sorg ned i dødsriket.
da skeer det, naar han seer, at Drengen er ikke der, at han døer; saa nedførte dine Tjenere din Tjeners, vor Faders, graae Haar med Sorg i Graven.
It shall come to pass, when he seeth that the lad is not with us, that he will die: and thy servants shall bring down the gray hairs of thy servant our father with sorrow to the grave.
Det vil skje at når han ser at gutten ikke er med oss, vil han dø, og dine tjenere vil føre din tjeners, vår fars, grå hår med sorg ned i graven.
It shall come to pass, when he sees that the lad is not with us, that he will die: and your servants shall bring down the gray hairs of your servant our father with sorrow to the grave.
It shall come to pass, when he seeth that the lad is not with us, that he will die: and thy servants shall bring down the gray hairs of thy servant our father with sorrow to the grave.
vil det skje, når han ser at gutten ikke er med oss, at han vil dø. Dine tjenere vil bringe din tjeners, vår fars, grå hår ned i sorg til Sheol.
vil det skje, når han ser at gutten ikke er med oss, at han vil dø. Da vil dine tjenere bringe våre fars grå hår med sorg ned til dødsriket.
vil det skje, når han ser at gutten ikke er med oss, at hans liv vil bli tatt av sorg, og dine tjenere vil bringe ned hans grå hår med sorg til dødsriket.
Når han ser at gutten ikke er med oss, vil han komme til å dø, og vår fars grå hode vil gå ned i sorg til underverdenen.
then as soone as he seeth that the lad is not come he will dye. So shall we thy servautes brynge the gray hedde of thy servaunt oure father with sorow vnto the grave.
then shall it come to passe, that yf he se not the lad there, he shal dye. So shal we thy seruauntes brynge the gray heer of thy seruaunt oure father with sorowe downe to the graue.
Then when hee shall see that the childe is not come, he will die: so shall thy seruants bring the graye head of thy seruant our father with sorowe to the graue.
Then shall it come to passe, that assoone as he seeth that the lad is not come, he wyll dye: so shall we thy seruauntes bryng the gray head of thy seruaunt our father with sorowe vnto the graue.
It shall come to pass, when he seeth that the lad [is] not [with us], that he will die: and thy servants shall bring down the gray hairs of thy servant our father with sorrow to the grave.
it will happen, when he sees that the boy is no more, that he will die. Your servants will bring down the gray hairs of your servant, our father, with sorrow to Sheol.
then it hath come to pass when he seeth that the youth is not, that he hath died, and thy servants have brought down the grey hairs of thy servant our father with sorrow to sheol;
it will come to pass, when he seeth that the lad is not `with us', that he will die: and thy servants will bring down the gray hairs of thy servant our father with sorrow to Sheol.
it will come to pass, when he seeth that the lad is not [with us], that he will die: and thy servants will bring down the gray hairs of thy servant our father with sorrow to Sheol.
When he sees that the boy is not with us, he will come to his death, and our father's grey head will go down in sorrow to the underworld.
it will happen, when he sees that the boy is no more, that he will die. Your servants will bring down the gray hairs of your servant, our father, with sorrow to Sheol.
When he sees the boy is not with us, he will die, and your servants will bring down the gray hair of your servant our father in sorrow to the grave.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Vi svarte min herre: Vi har en gammel far og en ung sønn, født i hans alderdom. Hans bror er død, og han er den eneste som er igjen for sin mor, og hans far elsker ham.
21Du sa til dine tjenere: Før ham ned til meg, så vil jeg ha mitt øye på ham.
22Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far. Forlater han sin far, dør han.
23Du sa til dine tjenere: Dersom deres yngste bror ikke kommer ned sammen med dere, skal dere ikke lenger få se mitt ansikt.
24Da vi kom opp til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.
25Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
26Vi sa: Vi kan ikke dra ned. Bare om vår yngste bror er med oss, vil vi dra ned; for vi kan ikke vise oss for mannen uten at vår yngste bror er med oss.
27Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min hustru har født meg to sønner.
28Den ene gikk bort fra meg, og jeg sa: Han er visst blitt revet i hjel, og jeg har ikke sett ham til denne dag.
29Tar dere også denne fra mitt ansikt, og ulykken rammer ham, da sender dere mine grå hår med sorg ned i dødsriket.
30Og nå: Når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, for hans liv er knyttet til guttens liv,
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far alle mine dager.
33La derfor nå din tjener bli igjen som slave hos min herre i guttens sted, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far når gutten ikke er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.
36Da sa Jakob, faren deres, til dem: Dere har gjort meg barnløs! Josef er borte, og Simeon er borte, og Benjamin vil dere ta. Alt kommer over meg.
37Da sa Ruben til sin far: Du kan drepe mine to sønner dersom jeg ikke fører ham tilbake til deg. Overgi ham i min hånd, så skal jeg føre ham tilbake til deg.
38Men han sa: Min sønn skal ikke gå ned sammen med dere; hans bror er død, og han alene er igjen. Skulle en ulykke ramme ham på veien dere går, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i dødsriket.
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og vår slekt og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror? Vi svarte ham slik han spurte. Kunne vi vite at han kom til å si: Ta broren deres med ned?
8Da sa Juda til Israel, sin far: Send gutten med meg, så drar vi av sted, og vi skal leve og ikke dø, både vi og du og våre små.
9Jeg går god for ham; du kan kreve ham av min hånd. Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg og stiller ham fram for deg, skal jeg bære skylden mot deg alle mine dager.
4Jeg går ned med deg til Egypt, og jeg skal også føre deg opp igjen. Josef skal legge hånden på øynene dine.
35Alle sønnene og alle døtrene hans kom for å trøste ham, men han ville ikke la seg trøste. Han sa: I sorg skal jeg gå ned til min sønn i dødsriket. Og faren gråt over ham.
9Den av dine tjenere som det blir funnet hos, skal dø; og vi andre skal være min herres slaver.
21Israel sa til Josef: «Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til fedrenes land.»
29Da tiden nærmet seg da Israel skulle dø, kalte han på sønnen sin Josef og sa til ham: «Om jeg har funnet nåde i dine øyne, legg, jeg ber deg, hånden din under låret mitt og vis meg godhet og troskap: Ikke begrav meg i Egypt.»
30«Når jeg legger meg til hvile hos fedrene mine, skal du føre meg ut av Egypt og gravlegge meg i deres grav.» Han sa: «Jeg skal gjøre som du sier.»
5Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg er i ferd med å dø. I graven som jeg har gjort i stand for meg i landet Kanaan, der skal du begrave meg. La meg nå få dra opp og begrave min far; så kommer jeg tilbake.
20Så skal dere bringe den yngste broren deres til meg; da skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og slik gjorde de.
21De sa til hverandre: Sannelig, vi er skyldige mot vår bror. Vi så nøden i hans sjel da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne ulykken kommet over oss.
17Men han sa: Det være langt fra meg å gjøre dette! Mannen som begeret ble funnet hos, han skal være min slave. Dere andre kan dra opp i fred til deres far.
30Han vendte tilbake til brødrene og sa: Gutten er borte! Og jeg – hvor skal jeg gjøre av meg?
5Tjeneren sa til ham: «Hva om kvinnen ikke vil følge meg til dette landet? Skal jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?»
13Fortell min far om all min ære i Egypt og om alt dere har sett, og skynd dere og før min far hit.
7De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.
15Da Josefs brødre så at faren deres var død, sa de: Hva om Josef bærer nag til oss og gjengjelder oss alt det onde vi gjorde mot ham?
13Men han sa til ham: Min herre vet at barna er små, og at småfeet og storfeet har unger som dier. Driver en dem hardt én dag, dør hele småfeet.
19Han sa til faren: "Hodet mitt, hodet mitt!" Faren sa til tjeneren: "Bær ham til moren hans."