1 Mosebok 37:30
Han vendte tilbake til brødrene og sa: Gutten er borte! Og jeg – hvor skal jeg gjøre av meg?
Han vendte tilbake til brødrene og sa: Gutten er borte! Og jeg – hvor skal jeg gjøre av meg?
Han kom tilbake til brødrene sine og sa: "Gutten er borte! Og jeg – hvor skal jeg gå hen?"
Han vendte tilbake til brødrene sine og sa: Gutten er borte! Og jeg, hvor skal jeg gjøre av meg?
Og han vendte tilbake til sine brødre og sa: Gutten er borte! Og jeg, hvor skal jeg gjøre av meg?
Han kom tilbake til sine brødre og sa: 'Gutten er borte! Hvor skal jeg nå dra hen?'
Han vendte tilbake til sine brødre og sa: Gutten er borte, og jeg, hvor skal jeg gå?
Og han kom tilbake til brødrene sine, og sa: Sønnen er ikke der; og jeg, hvor skal jeg dra?
Han dro tilbake til brødrene sine og sa: Gutten er borte! Hvor skal jeg gå nå?
Han dro tilbake til brødrene sine og sa: "Gutten er borte! Hvor skal jeg nå dra?"
Han dro tilbake til sine brødre og sa: Gutten er ikke der! Hvor skal jeg gå?
Han dro tilbake til sine brødre og sa: 'Gutten er borte, hva skal jeg gjøre nå?'
Han dro tilbake til sine brødre og sa: Gutten er ikke der! Hvor skal jeg gå?
Han gikk tilbake til sine brødre og sa: "Gutten er borte! Hva skal jeg gjøre nå?"
He went back to his brothers and said, "The boy is gone! What am I going to do?"
Han vendte tilbake til sine brødre og sa: 'Gutten er borte! Hvor skal jeg gå?'
Og han kom tilbage til sine Brødre og sagde: Drengen er ikke der, og jeg, hvor vil jeg gaae?
And he returned unto his brethren, and said, The child is not; and I, whither shall I go?
Han kom tilbake til sine brødre og sa: Gutten er borte; hvor skal jeg nå gjøre av meg?
And he returned to his brothers, and said, The child is not; and I, where shall I go?
And he returned unto his brethren, and said, The child is not; and I, whither shall I go?
Han vendte tilbake til sine brødre og sa: "Gutten er borte; og jeg, hvor skal jeg gå?"
Han gikk til brødrene sine og sa: «Gutten er borte, og jeg – hvor skal jeg gjøre av meg?»
Han vendte tilbake til sine brødre og sa: Gutten er borte, og hvor skal jeg gå?
Han vendte tilbake til brødrene sine og sa: Gutten er borte; hva skal jeg gjøre?
and went agayne vnto his brethern saynge: the lad is not yonder and whether shall I goo?
and came agayne to his brethre and sayde: The lad is not yonder, whyther shal I go?
And returned to his brethren, and said, The childe is not yonder, and I, whither shall I goe?
And went agayne vnto his brethren, saying: the lad is not yonder wo is me, whyther shall I go?
And he returned unto his brethren, and said, The child [is] not; and I, whither shall I go?
He returned to his brothers, and said, "The child is no more; and I, where will I go?"
and he returneth unto his brethren, and saith, `The lad is not, and I -- whither am I going?'
And he returned unto his brethren, and said, The child is not; and I, whither shall I go?
And he returned unto his brethren, and said, The child is not; and I, whither shall I go?
He went back to his brothers, and said, The child is gone; what am I to do?
He returned to his brothers, and said, "The child is no more; and I, where will I go?"
returned to his brothers, and said,“The boy isn’t there! And I, where can I go?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Da Ruben kom tilbake til brønnen, var Josef ikke der. Han rev klærne sine.
31De tok Josefs kjortel, slaktet en geitebukk og dyppet kjortelen i blodet.
32Så sendte de den fotside kjortelen og fikk den brakt til faren. De sa: Denne har vi funnet. Se nøye på den: Er det din sønns kjortel eller ikke?
33Han kjente den igjen og sa: Det er min sønns kjortel! Et villdyr har ett ham; Josef er sannelig revet i hjel.
34Da sønderrev Jakob klærne sine. Han bandt sekkestrie om livet og sørget over sin sønn i mange dager.
35Alle sønnene og alle døtrene hans kom for å trøste ham, men han ville ikke la seg trøste. Han sa: I sorg skal jeg gå ned til min sønn i dødsriket. Og faren gråt over ham.
36Da sa Jakob, faren deres, til dem: Dere har gjort meg barnløs! Josef er borte, og Simeon er borte, og Benjamin vil dere ta. Alt kommer over meg.
37Da sa Ruben til sin far: Du kan drepe mine to sønner dersom jeg ikke fører ham tilbake til deg. Overgi ham i min hånd, så skal jeg føre ham tilbake til deg.
38Men han sa: Min sønn skal ikke gå ned sammen med dere; hans bror er død, og han alene er igjen. Skulle en ulykke ramme ham på veien dere går, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i dødsriket.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far når gutten ikke er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.
28Den ene gikk bort fra meg, og jeg sa: Han er visst blitt revet i hjel, og jeg har ikke sett ham til denne dag.
29Tar dere også denne fra mitt ansikt, og ulykken rammer ham, da sender dere mine grå hår med sorg ned i dødsriket.
30Og nå: Når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, for hans liv er knyttet til guttens liv,
31så dør han når han ser at gutten ikke er med; og dine tjenere vil føre din tjener, vår fars grå hår, med sorg ned i dødsriket.
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far alle mine dager.
16Han svarte: Jeg leter etter brødrene mine. Kan du være så snill å fortelle meg hvor de gjeter?
17Mannen sa: De har reist herfra, for jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan. Josef gikk da etter brødrene sine og fant dem i Dotan.
22Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Og nå kreves hans blod.
12Brødrene hans dro for å gjete farens småfe i Sikem.
13Israel sa til Josef: Brødrene dine gjeter vel i Sikem? Kom, jeg vil sende deg til dem. Han svarte: Her er jeg.
14Da sa han: Gå nå og se hvordan det står til med brødrene dine og med småfeet, og kom tilbake og gi meg beskjed. Så sendte han ham av sted fra Hebrons dal, og han kom til Sikem.
22Ruben sa til dem: Dere må ikke utøse blod. Kast ham ned i denne brønnen her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham! – for å berge ham fra dem og føre ham tilbake til faren.
23Da Josef kom til brødrene sine, rev de av ham kjortelen, den fotside kjortelen som han hadde på.
24Så tok de ham og kastet ham ned i brønnen. Brønnen var tom, det var ikke vann i den.
31Josef sa til brødrene sine og sin fars hus: Jeg vil gå opp og melde fra til Farao og si til ham: Brødrene mine og min fars hus, som var i landet Kanaan, er kommet til meg.
3Josef sa til brødrene sine: «Jeg er Josef. Lever far ennå?» Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var slått av skrekk foran ham.
4Da sa Josef til brødrene sine: «Kom nærmere til meg, vær så snill.» De gikk nærmere, og han sa: «Jeg er Josef, broren deres, han dere solgte til Egypt.»
30Josef skyndte seg ut, for han ble overveldet av medfølelse for sin bror, og han ville gråte. Han gikk inn i kammeret og gråt der.
22Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far. Forlater han sin far, dør han.
14Så vendte Josef tilbake til Egypt, han og hans brødre og alle som hadde gått opp med ham for å begrave hans far, etter at han hadde begravd sin far.
13Vi er tolv brødre, dine tjenere, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.
5Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg er i ferd med å dø. I graven som jeg har gjort i stand for meg i landet Kanaan, der skal du begrave meg. La meg nå få dra opp og begrave min far; så kommer jeg tilbake.
27Kom, la oss selge ham til ismaelittene og ikke legge hånd på ham, for han er vår bror, vårt eget kjøtt og blod. Brødrene hørte på ham.
24Han vendte seg bort fra dem og gråt. Så vendte han tilbake til dem og talte til dem. Han tok Simeon fra dem og bandt ham for øynene deres.
20Kom nå, så dreper vi ham og kaster ham i en av brønnene. Så sier vi: Et villdyr har ett ham. Så får vi se hva det blir av drømmene hans.