1 Mosebok 42:22
Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Og nå kreves hans blod.
Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Og nå kreves hans blod.
Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Se, nå blir hans blod krevd av oss.
Da svarte Ruben dem: Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Nå blir hans blod krevd av oss.
Og Ruben svarte dem og sa: Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Og se, nå blir hans blod krevd av oss.
Ruben svarte dem: 'Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten? Men dere lot ikke være. Nå kreves hans blod av oss.'
Reuben svarte dem: Sa jeg ikke til dere, synd ikke mot gutten; men dere ville ikke høre? Se, derfor kreves hans blod.
Og Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere: Ikke synd mot gutten; men dere ville ikke høre? Derfor, se, også hans blod kreves.
Og Ruben svarte dem: "Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle synde mot gutten? Men dere ville ikke lytte. Nå blir det krevd oss til betaling for hans blod."
22 Ruben svarte dem og sa: Sa jeg ikke til dere, 'ikke synd mot gutten'? Men dere ville ikke høre, og nå blir hans blod krevet av oss.
Reuben svarte dem og sa: Talte jeg ikke til dere og sa: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Nå blir også hans blod krevd av oss.
Reuben svarte dem og sa: Talte jeg ikke til dere og sa: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Nå blir også hans blod krevd av oss.
Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere: Gjør ikke synd mot gutten? Men dere ville ikke høre. Så nå kreves hans blod av oss.
Reuben replied to them, 'Didn't I tell you not to sin against the boy, but you wouldn't listen? Now his blood is being demanded from us.'
Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere, synd ikke mot gutten? Men dere ville ikke høre. Se, nå kreves hans blod.
Og Ruben svarede dem og sagde: Talede jeg det ikke til eder, der jeg sagde: Synder ikke mod Drengen, og I hørte ikke? og see, hans Blod udkræves ogsaa.
And Reuben answered them, saying, Spake I not unto you, saying, Do not sin against the child; and ye would not hear? therefore, behold, also his blood is required.
Ruben svarte dem og sa: Sa jeg ikke til dere at dere ikke måtte synde mot barnet? Men dere ville ikke høre, og se, nå kreves hans blod.
And Reuben answered them, saying, Did I not speak to you, saying, Do not sin against the child; and you would not listen? therefore, behold, his blood is now required.
And Reuben answered them, saying, Spake I not unto you, saying, Do not sin against the child; and ye would not hear? therefore, behold, also his blood is required.
Ruben svarte dem og sa: "Sa jeg ikke til dere: 'Synd ikke mot barnet'? Men dere ville ikke høre. Derfor kreves hans blod nå."
Og Ruben svarer dem og sier: «Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten, men dere hørte ikke, og nå kreves hans blod av oss.»
Og Ruben svarte dem og sa: Sa jeg ikke til dere: Syng ikke mot gutten, men dere ville ikke høre? Derfor kreves hans blod.
Og Ruben sa til dem: Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gjøre noe ondt mot gutten? Men dere hørte ikke; derfor har straffen kommet over oss for hans blod.
Ruben answered the saynge: sayde I not vnto you that ye shulde not synne agaynst the lad? but ye wolde not heare And now verely see his bloude is requyred.
Ruben answered them, and saide: Tolde not I you ye same, whan I sayde: O synne not agaynst ye lad, but ye wolde not heare. Now is his bloude requyred.
And Reuben answered them, saying, Warned I not you, saying, Sinne not against the childe, and ye would not heare? and lo, his blood is now required.
And Ruben aunswered them, saying: sayd I not vnto you, that you shoulde not sinne against the lad, and ye would not heare? and see, nowe his blood is required.
And Reuben answered them, saying, Spake I not unto you, saying, Do not sin against the child; and ye would not hear? therefore, behold, also his blood is required.
Reuben answered them, saying, "Didn't I tell you, saying, 'Don't sin against the child,' and you wouldn't listen? Therefore also, behold, his blood is required."
And Reuben answereth them, saying, `Spake I not unto you, saying, Sin not against the lad? and ye hearkened not; and his blood also, lo, it is required.'
And Reuben answered them, saying, Spake I not unto you, saying, Do not sin against the child; and ye would not hear? therefore also, behold, his blood is required.
And Reuben answered them, saying, Spake I not unto you, saying, Do not sin against the child; and ye would not hear? therefore also, behold, his blood is required.
And Reuben said to them, Did I not say to you, Do the child no wrong? but you gave no attention; so now, punishment has come on us for his blood.
Reuben answered them, saying, "Didn't I tell you, saying, 'Don't sin against the child,' and you wouldn't listen? Therefore also, behold, his blood is required."
Reuben said to them,“Didn’t I say to you,‘Don’t sin against the boy,’ but you wouldn’t listen? So now we must pay for shedding his blood!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Så skal dere bringe den yngste broren deres til meg; da skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og slik gjorde de.
21De sa til hverandre: Sannelig, vi er skyldige mot vår bror. Vi så nøden i hans sjel da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne ulykken kommet over oss.
36Da sa Jakob, faren deres, til dem: Dere har gjort meg barnløs! Josef er borte, og Simeon er borte, og Benjamin vil dere ta. Alt kommer over meg.
37Da sa Ruben til sin far: Du kan drepe mine to sønner dersom jeg ikke fører ham tilbake til deg. Overgi ham i min hånd, så skal jeg føre ham tilbake til deg.
38Men han sa: Min sønn skal ikke gå ned sammen med dere; hans bror er død, og han alene er igjen. Skulle en ulykke ramme ham på veien dere går, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i dødsriket.
20Kom nå, så dreper vi ham og kaster ham i en av brønnene. Så sier vi: Et villdyr har ett ham. Så får vi se hva det blir av drømmene hans.
21Men da Ruben hørte det, ville han berge ham fra dem. Han sa: La oss ikke ta livet av ham.
22Ruben sa til dem: Dere må ikke utøse blod. Kast ham ned i denne brønnen her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham! – for å berge ham fra dem og føre ham tilbake til faren.
23De visste ikke at Josef forsto, for det var en tolk mellom dem.
24Han vendte seg bort fra dem og gråt. Så vendte han tilbake til dem og talte til dem. Han tok Simeon fra dem og bandt ham for øynene deres.
26Da sa Juda til brødrene sine: Hva gagner det oss om vi dreper broren vår og skjuler blodet hans?
27Kom, la oss selge ham til ismaelittene og ikke legge hånd på ham, for han er vår bror, vårt eget kjøtt og blod. Brødrene hørte på ham.
29Da Ruben kom tilbake til brønnen, var Josef ikke der. Han rev klærne sine.
30Han vendte tilbake til brødrene og sa: Gutten er borte! Og jeg – hvor skal jeg gjøre av meg?
31De tok Josefs kjortel, slaktet en geitebukk og dyppet kjortelen i blodet.
32Så sendte de den fotside kjortelen og fikk den brakt til faren. De sa: Denne har vi funnet. Se nøye på den: Er det din sønns kjortel eller ikke?
17Slik skal dere si til Josef: Vi ber deg, tilgi dine brødres overtredelse og deres synd, for de har gjort ondt mot deg. Og nå ber vi: Tilgi overtredelsen til din fars Guds tjenere. Josef gråt da de talte slik til ham.
15Da Josefs brødre så at faren deres var død, sa de: Hva om Josef bærer nag til oss og gjengjelder oss alt det onde vi gjorde mot ham?
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far alle mine dager.
4Han sa: 'Jeg har syndet; jeg har utlevert uskyldig blod.' De svarte: 'Hva har vi med det å gjøre? Det blir din sak.'
14Da sa Josef til dem: Det er som jeg sa til dere: Spioner er dere.
6Israel sa: Hvorfor har dere gjort meg vondt ved å fortelle mannen at dere har en bror til?
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og vår slekt og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror? Vi svarte ham slik han spurte. Kunne vi vite at han kom til å si: Ta broren deres med ned?
7De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.
15Josef sa til dem: Hva er det dere har gjort? Visste dere ikke at en mann som jeg sannelig spår?
10Han sa: Hva er det du har gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
3Juda sa til ham: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere får ikke tre fram for meg uten at broren deres er med dere.
29Da de kom til Jakob, faren sin, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
9Jeg går god for ham; du kan kreve ham av min hånd. Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg og stiller ham fram for deg, skal jeg bære skylden mot deg alle mine dager.