1 Mosebok 42:14
Da sa Josef til dem: Det er som jeg sa til dere: Spioner er dere.
Da sa Josef til dem: Det er som jeg sa til dere: Spioner er dere.
Da sa Josef til dem: Det er som jeg sa til dere: Dere er spioner.
Josef sa til dem: Det er som jeg sa: Dere er spioner.
Og Josef sa til dem: Det er som jeg sa til dere: Dere er spioner!
Josef sa til dem: 'Som jeg sa før: Dere er spioner.'
Josef sa til dem: Det er som jeg har sagt til dere, dere er spioner.
Og Josef sa til dem: Dette sa jeg til dere, at dere er spioner.
Josef sa til dem: "Det er slik jeg sa dere: Dere er spioner."
14 Josef sa til dem: Det er som jeg har sagt dere – dere er spioner.
Josef sa til dem: Det er slik jeg har sagt til dere: Dere er spioner.
Josef sa til dem: Det er slik jeg har sagt til dere: Dere er spioner.
Men Josef sa til dem: Det er slik jeg har sagt til dere – dere er spioner!
But Joseph said to them, 'It is just as I said: You are spies!
Josef sa til dem: Det er som jeg har sagt, dere er spioner.
Og Joseph sagde til dem: Det er det, som jeg haver talet til eder, der jeg sagde: I ere Speidere.
And Joseph said unto them, That is it that I spake unto you, saying, Ye are spies:
Josef sa til dem: Det er som jeg sa til dere, dere er spioner.
And Joseph said to them, That is it that I spoke to you, saying, You are spies:
And Joseph said unto them, That is it that I spake unto you, saying, Ye are spies:
Josef sa til dem: "Det er som jeg har sagt til dere: Dere er spioner.
Og Josef sier til dem: «Det er som jeg har sagt til dere: Dere er spioner!
Da sa Josef til dem: Det er som jeg har sagt til dere: Dere er spioner.
Og Josef sa: Det er som jeg sa; dere har kommet med en hemmelig hensikt.
Ioseph sayde vnto them that is it that I sayde vnto you that ye are surelye spies.
Ioseph sayde vnto them: This is it that I sayde vnto you: spyes are ye.
Againe Ioseph sayde vnto them, This is it that I spake vnto you, saying, Ye are spies.
And Ioseph saide vnto them: that is it that I spake vnto you when I sayd, ye are spyes.
And Joseph said unto them, That [is it] that I spake unto you, saying, Ye [are] spies:
Joseph said to them, "It is like I told you, saying, 'You are spies.'
And Joseph saith unto them, `This `is' that which I have spoken unto you, saying, Ye `are' spies,
And Joseph said unto them, That is it that I spake unto you, saying, Ye are spies:
And Joseph said unto them, That is it that I spake unto you, saying, Ye are spies:
And Joseph said, It is as I said; you have come with some secret purpose;
Joseph said to them, "It is like I told you, saying, 'You are spies!'
But Joseph told them,“It is just as I said to you: You are spies!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da Josef så brødrene sine, kjente han dem igjen, men han lot som han var en fremmed for dem og talte hardt til dem. Han sa til dem: Hvorfra er dere kommet? De svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.
8Josef kjente brødrene sine igjen, men de kjente ham ikke.
9Da kom Josef i hu de drømmene han hadde drømt om dem, og han sa til dem: Spioner er dere! Dere er kommet for å se landets ubeskyttede steder.
10De sa til ham: Nei, min herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
11Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige. Dine tjenere har ikke vært spioner.
12Han sa til dem: Nei! Landets ubeskyttede steder er dere kommet for å se.
13Vi er tolv brødre, dine tjenere, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.
15Slik skal dere prøves: Så sant farao lever, skal dere ikke komme herfra uten at den yngste broren deres kommer hit.
16Send en av dere av sted for å hente broren deres, men dere andre skal holdes i forvaring. Så skal det vise seg om ordene deres er sanne; men hvis ikke, så sant farao lever: Dere er spioner!
17Så satte han dem i arrest i tre dager.
29Da de kom til Jakob, faren sin, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
30Mannen, landets herre, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.
31Men vi sa til ham: Vi er ærlige, vi har ikke vært spioner.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
33Da sa mannen, landets herre, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli hos meg, ta med dere mat for sulten i husene deres og gå.
34Bring så den yngste broren deres til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige. Da vil jeg gi dere broren tilbake, og dere kan drive handel i landet.
35Da de tømte sekkene sine, se, da lå hver manns pengepung i sekken hans. Da både de og faren deres så pengepungene, ble de redde.
15Josef sa til dem: Hva er det dere har gjort? Visste dere ikke at en mann som jeg sannelig spår?
3Josef sa til brødrene sine: «Jeg er Josef. Lever far ennå?» Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var slått av skrekk foran ham.
4Da sa Josef til brødrene sine: «Kom nærmere til meg, vær så snill.» De gikk nærmere, og han sa: «Jeg er Josef, broren deres, han dere solgte til Egypt.»
19Hvis dere er ærlige, skal én av brødrene deres holdes tilbake i deres fengsel. Dere andre kan dra av sted og bringe korn for sulten i husene deres.
20Så skal dere bringe den yngste broren deres til meg; da skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og slik gjorde de.
23De visste ikke at Josef forsto, for det var en tolk mellom dem.
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og vår slekt og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror? Vi svarte ham slik han spurte. Kunne vi vite at han kom til å si: Ta broren deres med ned?
5Farao sa til Josef: «Din far og dine brødre er kommet til deg.»
17Farao sa til Josef: «Si til brødrene dine: Slik skal dere gjøre: Last dyrene deres og dra av sted, reis til landet Kanaan.
31Josef sa til brødrene sine og sin fars hus: Jeg vil gå opp og melde fra til Farao og si til ham: Brødrene mine og min fars hus, som var i landet Kanaan, er kommet til meg.
32Disse mennene er gjetere; de har alltid drevet med buskap. De har tatt med seg småfeet og storfeet sitt og alt de eier.
3Da dro Josefs brødre, ti i tallet, ned for å kjøpe korn fra Egypt.
23Du sa til dine tjenere: Dersom deres yngste bror ikke kommer ned sammen med dere, skal dere ikke lenger få se mitt ansikt.
12Se, øynene deres ser, og min bror Benjamin ser, at det er jeg som taler til dere.
7De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.
17Mannen sa: De har reist herfra, for jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan. Josef gikk da etter brødrene sine og fant dem i Dotan.
18De fikk øye på ham på lang avstand, og før han kom nær dem, la de planer om å drepe ham.
17Slik skal dere si til Josef: Vi ber deg, tilgi dine brødres overtredelse og deres synd, for de har gjort ondt mot deg. Og nå ber vi: Tilgi overtredelsen til din fars Guds tjenere. Josef gråt da de talte slik til ham.
18Siden kom også brødrene hans og falt ned for ham og sa: Se, vi er dine tjenere.