1 Mosebok 4:10
Han sa: Hva er det du har gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
Han sa: Hva er det du har gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
Han sa: Hva er det du har gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
Da sa han: «Hva er det du har gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.»
Da sa han: Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
Og Herren sa: 'Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
Og han sa: Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
Herren sa: 'Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.'
Herren sa: "Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden."
Herren sa: 'Hva har du gjort? Røsten av din brors blod roper til meg fra jorden.'
Og Herren sa: "Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
HERREN sa: «Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.»
Og Herren sa: "Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
Herren sa: 'Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.'
The LORD said, 'What have you done? Listen! Your brother’s blood is crying out to me from the ground.'
Herren sa: 'Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.'
Og han sagde: Hvad haver du gjort? din Broders Blods Røst raaber til mig af Jorden.
And he said, What hast thou done? the voice of thy brother's blood crieth unto me from the ground.
Herren sa: Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
And he said, What have you done? the voice of your brother's blood cries to me from the ground.
And he said, What hast thou done? the voice of thy brother's blood crieth unto me from the ground.
Herren sa: «Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
Herren sa: 'Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.'
Og han sa: Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
Herren sa: Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
And he sayd: What hast thou done? the voyce of thy brothers bloud cryeth vnto me out of the erth.
And he sayde: What hast thou done? The voyce of thy brothers bloude crieth vnto me out of the earth.
Againe he said, What hast thou done? the voyce of thy brothers blood cryeth vnto me from the earth.
And he sayde: What hast thou done? the voyce of thy brothers blood cryeth vnto me out of the grounde.
And he said, What hast thou done? the voice of thy brother's blood crieth unto me from the ground.
Yahweh said, "What have you done? The voice of your brother's blood cries to me from the ground.
And He saith, `What hast thou done? the voice of thy brother's blood is crying unto Me from the ground;
And he said, What hast thou done? the voice of thy brother's blood crieth unto me from the ground.
And he said, What hast thou done? the voice of thy brother's blood crieth unto me from the ground.
And he said, What have you done? the voice of your brother's blood is crying to me from the earth.
Yahweh said, "What have you done? The voice of your brother's blood cries to me from the ground.
But the LORD said,“What have you done? The voice of your brother’s blood is crying out to me from the ground!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Og nå er du forbannet og drevet bort fra jorden, som har åpnet sin munn for å ta imot din brors blod fra din hånd.
12Når du dyrker jorden, skal den ikke lenger gi deg sin grøde. Rastløs og omflakkende skal du være på jorden.
13Da sa Kain til Herren: Min straff er for tung å bære.
14Se, du har i dag drevet meg bort fra jordens overflate, og fra ditt ansikt skal jeg være skjult. Jeg blir rastløs og omflakkende på jorden, og hver den som finner meg, vil drepe meg.
15Da sa Herren til ham: Derfor, hvem som enn dreper Kain, skal hevnes sju ganger. Og Herren satte et merke på Kain, for at ingen som fant ham, skulle slå ham i hjel.
16Så gikk Kain bort fra Herrens ansikt og slo seg ned i landet Nod, øst for Eden.
2Hun fødte siden hans bror Abel. Abel ble sauegjeter, og Kain ble jordbruker.
3Etter en tid bar Kain fram for Herren et offer av jordens grøde.
4Abel bar også fram av de førstefødte i flokken sin og av fettet deres. Herren så med velvilje til Abel og hans offer,
5men til Kain og hans offer så han ikke. Da ble Kain svært sint, og han senket blikket.
6Herren sa til Kain: Hvorfor er du sint, og hvorfor har du senket blikket?
7Gjør du det gode, kan du løfte blikket. Men gjør du ikke det gode, ligger synden på lur ved døren. Den har lyst på deg, men du skal herske over den.
8Kain sa til Abel, broren sin. Mens de var ute på marken, reiste Kain seg mot Abel, broren sin, og drepte ham.
9Da sa Herren til Kain: Hvor er Abel, din bror? Han svarte: Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?
12Ikke som Kain; han var av den onde og drepte sin bror. Og hvorfor drepte han ham? Fordi hans gjerninger var onde, men hans brors var rettferdige.
5For deres eget blod, for deres liv, vil jeg kreve oppgjør: Av hvert dyr vil jeg kreve det, og av mennesket; av hver mann vil jeg kreve oppgjør for hans brors liv.
6Den som utgyter menneskets blod, ved mennesker skal hans blod bli utgytt; for i Guds bilde gjorde han mennesket.
18Du jord, skjul ikke blodet mitt! La det ikke finnes noe sted for ropet mitt.
9Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
10Han svarte: Jeg hørte lyden av deg i hagen. Da ble jeg redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.
11Da sa han: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet som jeg forbød deg å spise av?
21De sa til hverandre: Sannelig, vi er skyldige mot vår bror. Vi så nøden i hans sjel da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne ulykken kommet over oss.
22Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Og nå kreves hans blod.
35så alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, skal komme over dere, fra den rettferdige Abels blod til Sakarja, Barakjas sønn, som dere drepte mellom tempelet og alteret.
10så ikke uskyldig blod blir utøst midt i landet ditt, det som Herren din Gud gir deg som arv, og blodskyld kommer over deg.
10De ropte med høy røst: Hvor lenge, du hellige og sanne Herre, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens blod, han som drepte. Dermed vil vi også utrydde arvingen. Slik vil de slokke den gnisten jeg har igjen, så min mann ikke får navn og etterkommere på jorden.
26Da sa Juda til brødrene sine: Hva gagner det oss om vi dreper broren vår og skjuler blodet hans?
2Det blir bannet og løyet, myrdet og stjålet og drevet hor; de bryter alle grenser, blod følger blod.