1 Mosebok 30:29
Da sa Jakob til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.
Da sa Jakob til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.
Da sa Jakob til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan buskapen din har hatt det hos meg.
Jakob svarte: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.»
Og han sa til ham: Du vet selv hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med din buskap under min varetekt.
Jakob svarte: 'Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med din buskap under min tjeneste.'
Jakob sa til ham: "Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.
Og han sa til ham: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan din fe var hos meg.»
Jakob svarte: Du vet selv hvordan jeg har arbeidet for deg, og hvordan det har gått med buskapen din i min varetekt.
Jakob svarte: "Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det er gått med din buskap hos meg.
Så sa han til ham: Du vet selv hvordan jeg har tjent deg, og hvordan buskapen din har hatt det med meg.
Og han sa til ham: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan dine dyr har vært sammen med meg.»
Så sa han til ham: Du vet selv hvordan jeg har tjent deg, og hvordan buskapen din har hatt det med meg.
Jakob svarte: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan ditt fe har hatt det under min omsorg.
Jacob said to him, 'You know how I have worked for you and how your livestock has fared under my care.'
Jakob sa til ham: 'Du vet selv hvor hardt jeg har jobbet for deg, og hvordan det har gått med budskapene dine under min omsorg.'
Og han sagde til ham: Du veed selv, hvormed jeg haver tjent dig, og hvad dit Fæ haver været hos mig.
And he said unto him, Thou knowest how I have served thee, and how thy cattle was with me.
Jakob sa til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg og hvordan buskapen din har hatt det med meg.
He said to him, "You know how I have served you and how your cattle have been with me."
And he said unto him, Thou knowest how I have served thee, and how thy cattle was with me.
Han sa til ham: "Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan dyrene dine har hatt det med meg.
Jakob svarte: «Du vet hvor mye jeg har tjent deg, og hvordan din buskap har hatt det med meg.
Jakob sa til ham: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med din buskap hos meg.»
Da sa Jakob: Du har sett hva jeg har gjort for deg, og hvordan kveget ditt har trives under min omsorg.
But he sayde vnto hym thou knowest what seruyce I haue done ye and in what takynge thy catell haue bene vnder me:
But he saide vnto him: Thou knowest how I haue serued the, and what maner of catell thou hast vnder me.
But he sayd vnto him, Thou knowest, what seruice I haue done thee, and in what taking thy cattell hath bene vnder me.
But he saide vnto him: Thou knowest what seruice I haue done thee, and in what takyng thy cattell haue ben vnder me:
And he said unto him, Thou knowest how I have served thee, and how thy cattle was with me.
He said to him, "You know how I have served you, and how your cattle have fared with me.
And he saith unto him, `Thou -- thou hast known that which I have served thee `in', and that which thy substance was with me;
And he said unto him, Thou knowest how I have served thee, and how thy cattle have fared with me.
And he said unto him, Thou knowest how I have served thee, and how thy cattle have fared with me.
Then Jacob said, You have seen what I have done for you, and how your cattle have done well under my care.
He said to him, "You know how I have served you, and how your livestock have fared with me.
“You know how I have worked for you,” Jacob replied,“and how well your livestock have fared under my care.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Det lille du hadde før jeg kom, har vokst sterkt, og Herren har velsignet deg for min skyld. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?
31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg igjen gjete og vokte flokken din:
26Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så vil jeg dra. Du vet selv hvordan jeg har tjent deg.
27Laban svarte: Måtte jeg finne velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.
28Han sa: Sett selv din lønn, så skal jeg gi deg den.
5Han sa til dem: «Jeg ser på ansiktet til faren deres at han ikke er mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.
6Dere vet jo at med all min kraft har jeg tjent faren deres.
7Men faren deres har bedratt meg og endret lønnen min ti ganger; likevel lot Gud ham ikke gjøre meg ondt.
8Sa han: ‘De flekkete skal være lønnen din’, da fikk hele småfeet flekkete unger. Og sa han: ‘De stripete skal være lønnen din’, da fikk hele småfeet stripete unger.
9Slik tok Gud småfeet fra faren deres og ga det til meg.
14Laban sa til ham: «Du er sannelig mitt eget kjøtt og blod.» Jakob ble hos ham en måneds tid.
15Så sa Laban til Jakob: «Skal du tjene meg gratis fordi du er slektningen min? Si meg hva lønnen din skal være.»
41I tjue år har jeg vært i ditt hus: Fjorten år tjente jeg deg for de to døtrene dine og seks år for småfeet ditt, og du har endret lønnen min ti ganger.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, da hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mine henders slit, og han felte dom i går.
43Da svarte Laban og sa til Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min flokk, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?
37Du har gjennomsøkt alle mine eiendeler. Hva har du funnet av noe som hører ditt hus til? Legg det her fram for mine og dine brødre, så får de dømme mellom oss to.
38I tjue år har jeg vært hos deg. Søyer og geiter hos deg mistet ikke ungene, og værene av din flokk spiste jeg ikke.
8Han sa: Hva vil du med alle disse flokkene jeg møtte? Han svarte: For at jeg skal finne velvilje i min herres øyne.
4Jakob sendte budbærere foran seg til Esau, broren sin, til Se’ir i Edoms land.
5Han bød dem og sa: «Slik skal dere si til min herre Esau: Så sier din tjener Jakob: Jeg har oppholdt meg hos Laban og har blitt der til nå.»
13Men han sa til ham: Min herre vet at barna er små, og at småfeet og storfeet har unger som dier. Driver en dem hardt én dag, dør hele småfeet.
34Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.
35Herren har velsignet min herre rikelig, og han er blitt stor. Han har gitt ham småfe og storfe, sølv og gull, tjenere og tjenestekvinner, kameler og esler.
12Han sa: ‘Løft nå øynene og se: Alle bukkene som parrer seg med flokken, er stripete, flekkete og spraglete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.
37Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til herre over deg, og alle hans brødre har jeg gitt ham til tjenere; og korn og ny vin har jeg gitt ham. Hva kan jeg så gjøre for deg, min sønn?
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far alle mine dager.
33La derfor nå din tjener bli igjen som slave hos min herre i guttens sted, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.
5Han sa til dem: «Kjenner dere Laban, Nahors sønn?» De sa: «Vi kjenner ham.»
6Han spurte: «Står det godt til med ham?» De svarte: «Det står godt til. Se, der kommer Rakel, datteren hans, med småfeet.»
9Han sa: «Om Esau kommer over den ene leiren og slår den, kan den leiren som er igjen, slippe unna.»
27Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og sin trofasthet mot min herre! Herren har ledet meg på veien til min herres slektshus.»
20Han bød også den andre og den tredje og alle som fulgte etter flokkene: «Slik skal dere tale til Esau når dere møter ham.»
49Og nå: Hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, så si meg det; hvis ikke, så si meg det, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.»
33Min rettferd skal svare for meg siden, når du kommer for å se på lønnen min: Hver som ikke er spekkete eller flekkete blant geitene og mørk blant lammene, skal regnes som stjålet når den finnes hos meg.
34Laban sa: Godt! Må det bli som du sier.
29Det står i min makt å gjøre dere ondt. Men din fars Gud sa til meg i natt: ‘Ta deg i vare for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.’
30Og nå, når du virkelig ville dra fordi du lengtet så sterkt til din fars hus – men hvorfor har du stjålet gudene mine?»
18Han bød den første og sa: «Når Esau, broren min, møter deg og spør: Hvem hører du til? Hvor skal du? Og hvem eier disse som går foran deg?»
19Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg.»