1 Mosebok 32:30
Jakob spurte: «Si meg, vær så snill, hva du heter.» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.
Jakob spurte: «Si meg, vær så snill, hva du heter.» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.
Jakob kalte stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og livet mitt ble berget.
Jakob spurte: «Si meg, jeg ber deg, hva er navnet ditt?» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.
Og Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel er mitt liv spart.
Jakob spurte: 'Fortell meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han svarte: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Og han velsignet ham der.
Og Jakob kalte navnet på stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og min sjel ble spart.
Og Jakob kalte stedet Peniel; for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er bevart.
Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er blitt spart.
Jakob spurte: 'Fortell meg ditt navn!' Men mannen svarte: 'Hvorfor spør du etter mitt navn?' Og der velsignet han Jakob.
Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: "Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel har mitt liv blitt bevart."
Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: «Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er blitt bevart.»
Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: "Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel har mitt liv blitt bevart."
Jakob spurte og sa: «Fortell meg navnet ditt, jeg ber deg.» Mannen svarte: «Hvorfor spør du om mitt navn?» Og han velsignet ham der.
Jacob said, 'Please tell me your name.' But he replied, 'Why do you ask my name?' Then he blessed him there.
Jakob spurte: 'Si meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han svarte: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Så velsignet han ham der.
Og Jakob kaldte Stedets Navn Pnuel; thi (han sagde:) jeg haver seet Gud, Ansigt til Ansigt, og min Sjæl er frelst.
And Jacob called the name of the place Peniel: for I have seen God face to face, and my life is preserved.
Jakob kalte stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er blitt spart.
And Jacob called the name of the place Peniel: for I have seen God face to face, and my life is preserved.
And Jacob called the name of the place Peniel: for I have seen God face to face, and my life is preserved.
Jakob kalte stedet Penuel: for han sa: "Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er berget."
Så kalte Jakob stedet Peniel, for han sa: 'Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er blitt bevart.'
Jakob kalte stedet Pniel, for han sa: Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og ennå har jeg beholdt livet.
Jakob kalte stedet Peniel, fordi han sa: Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og enda har jeg beholdt livet.
And Iacob called the name of the place Peniel for I haue sene God face to face and yet is my lyfe reserved.
And Iacob called the place Peniel, for I haue sene God face to face, & my soule is recouered.
And Iaakob called the name of the place, Peniel: for, saide he, I haue seene God face to face, and my life is preserued.
And Iacob called the name of the place Peniel: for I haue seene God face to face, and my life is preserued.
And Jacob called the name of the place Peniel: for I have seen God face to face, and my life is preserved.
Jacob called the name of the place Peniel{Peniel means "face of God."}: for, he said, "I have seen God face to face, and my life is preserved."
And Jacob calleth the name of the place Peniel: for `I have seen God face unto face, and my life is delivered;'
And Jacob called the name of the place Peniel: for, `said he', I have seen God face to face, and my life is preserved.
And Jacob called the name of the place Peniel: for, [said he], I have seen God face to face, and my life is preserved.
And Jacob gave that place the name of Peniel, saying, I have seen God face to face, and still I am living.
Jacob called the name of the place Peniel: for, he said, "I have seen God face to face, and my life is preserved."
So Jacob named the place Peniel, explaining,“Certainly I have seen God face to face and have survived.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Han tok dem med seg og førte dem over bekken; og han førte over også alt det han eide.
25Jakob ble igjen alene. Da var det en mann som kjempet med ham helt til morgengry.
26Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
27Da sa han: «Slipp meg, for morgenen gryr.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
28Han spurte: «Hva heter du?» Han svarte: «Jakob.»
29Da sa han: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.»
31Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: «Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel berget jeg livet.»
10Men Jakob sa: Nei, vær så snill! Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot gaven min av min hånd. For jeg har sett ansiktet ditt som en ser Guds ansikt, og du har tatt vennlig imot meg.
5Han sa til dem: «Jeg ser på ansiktet til faren deres at han ikke er mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.
9Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og han velsignet ham.
10Gud sa til ham: Du heter Jakob, men du skal ikke lenger hete Jakob; Israel skal være navnet ditt. Så kalte han ham Israel.
8Da ble Jakob svært redd og engstelig. Han delte folket som var med ham, og småfeet, storfeet og kamelene, i to leirer.
9Han sa: «Om Esau kommer over den ene leiren og slår den, kan den leiren som er igjen, slippe unna.»
1Laban sto tidlig opp om morgenen, kysset sønnene og døtrene sine og velsignet dem. Så dro han av sted, og Laban vendte tilbake til sitt hjemsted.
2Jakob drog sin vei, og Guds engler møtte ham.
15Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham Betel.
16Da våknet Jakob av søvnen og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!
17Han ble grepet av frykt og sa: Fryktinngytende er dette stedet! Dette er ikke noe annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.
30Israel sa til Josef: Nå kan jeg dø, etter at jeg har sett ansiktet ditt, for du er ennå i live.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, da hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mine henders slit, og han felte dom i går.
11Guds engel sa til meg i drømmen: ‘Jakob!’ Jeg svarte: ‘Her er jeg.’
12Han sa: ‘Løft nå øynene og se: Alle bukkene som parrer seg med flokken, er stripete, flekkete og spraglete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.
20Han bød også den andre og den tredje og alle som fulgte etter flokkene: «Slik skal dere tale til Esau når dere møter ham.»
2Jakob merket på Labans ansikt at han ikke lenger var som før mot ham.
3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til landet der dine fedre bor og til ditt fødeland. Jeg vil være med deg.»
20Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
22Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
3Jakob sa til Josef: Gud, Den Allmektige, viste seg for meg i Lus i landet Kanaan og velsignet meg.
2Gud talte til Israel i nattsyn og sa: Jakob, Jakob! Han svarte: Her er jeg.
19Han kalte stedet Betel, men tidligere het byen Lus.
20Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud er med meg og bevarer meg på veien jeg går, og gir meg brød å spise og klær å ha på,
21og jeg får vende tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
6Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han våget ikke å se på Gud.
11Israel sa til Josef: «Jeg hadde ikke ventet å få se ansiktet ditt, og se, Gud har også latt meg se dine barn.»
7Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel, for der hadde Gud åpenbart seg for ham da han flyktet for sin bror.
3La oss bryte opp og dra opp til Betel. Der vil jeg gjøre et alter for Gud, han som svarte meg den dagen jeg var i nød, og som var med meg på veien jeg gikk.
13Da gav hun Herren, som hadde talt til henne, navnet: Du er en Gud som ser meg. For hun sa: Har jeg virkelig her fått se etter at jeg er blitt sett?
1Gud sa til Jakob: Stå opp, dra opp til Betel og bo der! Lag der et alter for Gud som åpenbarte seg for deg da du flyktet for Esau, din bror.
32Jeg er din fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Moses begynte å skjelve og våget ikke å se nærmere.
23Deretter tar jeg hånden bort, og du skal se meg bakfra; men mitt ansikt skal ikke ses.
13Så steg Gud opp fra ham på stedet der han hadde talt med ham.
29Det står i min makt å gjøre dere ondt. Men din fars Gud sa til meg i natt: ‘Ta deg i vare for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.’