Apostlenes gjerninger 7:32

Norsk lingvistic Aug 2025

Jeg er din fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Moses begynte å skjelve og våget ikke å se nærmere.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 3:6 : 6 Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han våget ikke å se på Gud.
  • Matt 22:32 : 32 Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes.
  • Luk 5:8 : 8 Da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Gå bort fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.
  • Apg 3:13 : 13 Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus. Ham overga dere og fornektet i Pilatus’ nærvær, enda han hadde bestemt å løslate ham.
  • Apg 9:4-6 : 4 Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg? 5 Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å stampe mot brodden. 6 Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.
  • Hebr 11:16 : 16 Men nå strekker de seg etter et bedre, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, over å kalles deres Gud; for han har gjort i stand en by for dem.
  • Åp 1:17 : 17 Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
  • 1 Mos 28:13-17 : 13 Og se, Herren sto ved ham og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Den jorden du ligger på, vil jeg gi deg og din ætt. 14 Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut vestover og østover, nordover og sørover. I deg og i din ætt skal alle slekter på jorden velsignes. 15 Se, jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går og føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg. 16 Da våknet Jakob av søvnen og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke! 17 Han ble grepet av frykt og sa: Fryktinngytende er dette stedet! Dette er ikke noe annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.
  • 1 Mos 50:24 : 24 Josef sa til brødrene sine: Jeg er i ferd med å dø. Men Gud skal sannelig se til dere og føre dere opp fra dette landet til det landet han lovte med ed til Abraham, Isak og Jakob.
  • 2 Mos 3:15 : 15 Så sa Gud til Moses: Dette skal du si til israelittene: Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid, slik skal jeg kalles fra slekt til slekt.
  • 2 Mos 4:5 : 5 «Så de skal tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbart seg for deg.»
  • 2 Mos 33:20 : 20 Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
  • 1 Kong 19:13 : 13 Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg i inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
  • Job 4:14 : 14 kom frykt over meg og skjelving, og alle mine knokler skalv.
  • Job 37:1-2 : 1 Ja, ved dette skjelver hjertet mitt og vil rive seg løs fra sitt sted. 2 Hør, hør på bulderet i hans røst, på rumlingen som går ut av hans munn.
  • Job 42:5-6 : 5 Før hadde jeg bare hørt rykter om deg; nå har jeg sett deg med egne øyne. 6 Derfor kaster jeg meg ned i støv og aske; jeg angrer.
  • Sal 89:7 : 7 For hvem i skyene kan måle seg med Herren? Hvem er lik Herren blant himmelvesenene?
  • Jes 6:1-5 : 1 I det året kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyet trone, og kanten av kappen hans fylte tempelet. 2 Serafene sto over ham; hver av dem hadde seks vinger: med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de. 3 Den ene ropte til den andre: Hellig, hellig, hellig er Herren, Allhærs Gud! Hele jorden er full av hans herlighet. 4 Ved røsten fra ham som ropte ristet dørstolpenes grunnvoller, og huset ble fylt av røyk. 5 Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett kongen, Herren, Allhærs Gud.
  • Dan 10:7-8 : 7 Jeg, Daniel, var den eneste som så synet; mennene som var med meg, så ikke synet. Men en stor skrekk kom over dem, og de flyktet og gjemte seg. 8 Så ble jeg alene og så dette store synet. Ingen kraft ble igjen i meg; glansen i mitt utseende ble forvandlet og bleknet, og jeg hadde ikke lenger styrke.
  • Matt 17:6 : 6 Da disiplene hørte dette, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og ble svært redde.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    1Moses gjette småfeet til Jetro, svigerfaren sin, presten i Midjan. En gang drev han småfeet ut i ørkenen og kom til Guds fjell, Horeb.

    2Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men busken ble ikke fortært.

    3Da sa Moses: Jeg vil gå bort og se dette store synet. Hvorfor brenner ikke busken opp?

    4Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham ut av busken: Moses, Moses! Han svarte: Ja, her er jeg.

    5Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig grunn.

    6Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han våget ikke å se på Gud.

    7Herren sa: Jeg har sett nøden til mitt folk i Egypt. Jeg har hørt ropet deres på grunn av slavedriverne; jeg kjenner deres smerte.

  • 81%

    11Da sa Moses til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?

    12Han sa: Jeg vil være med deg. Og dette skal være tegnet for deg på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere holde gudstjeneste for Gud på dette fjellet.

    13Moses sa til Gud: Se, når jeg kommer til israelittene og sier til dem: ‘Fedrenes Gud har sendt meg til dere’, og de spør meg: ‘Hva er hans navn?’, hva skal jeg da si til dem?

    14Gud sa til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Dette skal du si til israelittene: ‘Jeg er’ har sendt meg til dere.

    15Så sa Gud til Moses: Dette skal du si til israelittene: Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid, slik skal jeg kalles fra slekt til slekt.

    16Gå og samle Israels eldste og si til dem: Herren, fedrenes Gud – Abrahams, Isaks og Jakobs Gud – har åpenbart seg for meg og sagt: Jeg har sett nøye til dere og til det som blir gjort mot dere i Egypt.

  • 31Moses undret seg da han så synet. Da han gikk nærmere for å se nøyere på det, lød Herrens røst til ham:

  • 5«Så de skal tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbart seg for deg.»

  • 79%

    33Herren sa til ham: Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.

    34Jeg har sett, ja, sett hvordan mitt folk i Egypt blir mishandlet, og jeg har hørt deres sukk. Jeg er steget ned for å fri dem ut. Og nå, kom, jeg vil sende deg til Egypt.

  • 78%

    2Gud talte til Moses og sa til ham: Jeg er Herren.

    3Jeg åpenbarte meg for Abraham, Isak og Jakob som Gud Den Allmektige, men under navnet mitt Herren gjorde jeg meg ikke kjent for dem.

  • 78%

    2Gud talte til Israel i nattsyn og sa: Jakob, Jakob! Han svarte: Her er jeg.

    3Han sa: Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.

  • 21og så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver).

  • 3Moses gikk opp til Gud. Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for israelittene:

  • 37At de døde blir reist opp, det har også Moses vist i avsnittet om tornebusken, der han kaller Herren ‘Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud’.

  • 32Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes.

  • 26Men når det gjelder de døde, at de blir reist opp: Har dere ikke lest i Moseboken, i avsnittet om tornebusken, hvordan Gud sier til ham: «Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud»?

  • 13Og se, Herren sto ved ham og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Den jorden du ligger på, vil jeg gi deg og din ætt.

  • 7Skjelv for Herrens ansikt, du jord, for Jakobs Guds ansikt,

  • 1Herren sa til Moses: Se, jeg gjør deg til en gud for Farao, og Aron, din bror, skal være din profet.

  • 9Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket. Se, et stivnakket folk er det.»

  • 13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»

  • 33Jeg er han som førte dere ut av landet Egypt for å være deres Gud. Jeg er Herren.

  • 29Herren talte til Moses og sa: Jeg er Herren. Tal til farao, kongen av Egypt, alt det jeg taler til deg.

  • 9Han sa: «Om Esau kommer over den ene leiren og slår den, kan den leiren som er igjen, slippe unna.»

  • 72%

    5Jeg sto den gangen mellom Herren og dere for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:

    6Jeg er Herren din Gud som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.

  • 13Ikke med dere alene slutter jeg denne pakten og denne eden.

  • 18Han sa: La meg få se din herlighet!

  • 8Da skyndte Moses seg, bøyde seg til jorden og tilba.

  • 2Han svarte: Brødre og fedre, hør! Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham mens han var i Mesopotamia, før han bosatte seg i Harran,

  • 40og de sa til Aron: Lag oss guder som kan gå foran oss! For denne Moses, som førte oss ut av Egyptens land, vi vet ikke hva det er blitt av ham.

  • 53Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, skal dømme mellom oss.» Da sverget Jakob ved sin fars, Isaks, redsel.

  • 2Tal til israelittene og si til dem: Jeg er Herren deres Gud.

  • 10Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte amorittenes guder, i landet dere bor. Men dere hørte ikke på meg.

  • 1Herren sa til Moses: Gå, dra opp herfra, du og folket som du har ført opp fra Egypt, til landet som jeg har sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob og sagt: Til dine etterkommere vil jeg gi det.

  • 16Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: «La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen.» Men se, til nå har du ikke villet høre.

  • 1Moses svarte: «Men se, de kommer ikke til å tro meg og ikke høre på min røst. De vil si: Herren har ikke åpenbart seg for deg.»

  • 20Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.

  • 17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.

  • 24Den natten viste Herren seg for ham og sa: Jeg er Abrahams, din fars, Gud. Vær ikke redd, for jeg er med deg; jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for Abrahams, min tjeners, skyld.