2 Mosebok 32:9

Norsk lingvistic Aug 2025

Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket. Se, et stivnakket folk er det.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 33:3 : 3 Til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg komme til å fortære deg underveis.
  • 2 Mos 33:5 : 5 Herren sa til Moses: Si til israelittene: Dere er et stivnakket folk. Om jeg bare et øyeblikk gikk i din midte, ville jeg gjøre ende på deg. Ta nå av deg smykkene, så vil jeg se hva jeg skal gjøre med deg.
  • 2 Mos 34:9 : 9 Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så gå, Herre, i vårt midte! For dette er et stivsinnet folk. Tilgi vår skyld og vår synd, og gjør oss til din eiendom.
  • Jes 48:4 : 4 For jeg visste at du er hard; din nakke er en jernsene, og pannen din er av bronse.
  • 5 Mos 9:13 : 13 Herren sa videre til meg: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
  • Apg 7:51 : 51 Stivnakkede og uomskårne på hjerte og ører! Dere står alltid Den Hellige Ånd imot; som deres fedre, slik også dere.
  • 5 Mos 9:6 : 6 Så skal du vite: Det er ikke for din rettferds skyld at Herren din Gud gir deg dette gode landet så du kan ta det i eie, for du er et stivnakket folk.
  • 5 Mos 31:27 : 27 For jeg kjenner ditt opprør og din stive nakke. Se, mens jeg ennå lever blant dere i dag, har dere vært gjenstridige mot Herren; hvor mye mer da etter min død!
  • 2 Krøn 30:8 : 8 Nå, gjør ikke nakken stiv som fedrene deres; overgi dere til Herren, kom inn i hans helligdom, som han har helliget for alltid, og tjen Herren deres Gud, så hans brennende vrede vender seg fra dere.
  • Neh 9:17 : 17 De ville ikke høre og husket ikke dine undergjerninger som du hadde gjort blant dem. De stivet nakken og satte seg fore å vende tilbake til slaveriet sitt i trass. Men du er en tilgivelsens Gud, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
  • Sal 78:8 : 8 Og ikke bli som sine fedre, en vrang og trassig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var tro mot Gud.
  • Ordsp 29:1 : 1 Den som ofte blir irettesatt, men gjør nakken stiv, blir brått knust uten redning.
  • 5 Mos 10:16 : 16 Omskjær derfor hjertets forhud, og vær ikke lenger stivnakkede.
  • Jer 13:27 : 27 Dine ekteskapsbrudd og dine lystne hvin, din skamløse hor på høydene ute på marken – jeg har sett dine styggedommer. Ve deg, Jerusalem! Du blir ikke ren. Hvor lenge ennå?
  • Hos 6:10 : 10 I Israels hus har jeg sett en grufull ting: Der driver Efraim med hor; Israel er blitt urent.
  • Sak 7:11-12 : 11 Men de nektet å lytte; de vendte en gjenstridig skulder til og gjorde ørene sine tunge, så de ikke ville høre. 12 Hjertene sine gjorde de harde som flint, så de ikke ville høre på loven og de ordene som Herren over hærskarene sendte ved sin Ånd gjennom de første profetene. Derfor kom stor vrede fra Herren over hærskarene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    12Da sa Herren til meg: «Reis deg, gå straks ned herfra! For ditt folk, som du førte ut av Egypt, har fordervet seg; de har hastig veket av fra den veien jeg bød dem å gå. De har laget seg et støpt bilde.»

    13Herren sa videre til meg: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.

  • 5Herren sa til Moses: Si til israelittene: Dere er et stivnakket folk. Om jeg bare et øyeblikk gikk i din midte, ville jeg gjøre ende på deg. Ta nå av deg smykkene, så vil jeg se hva jeg skal gjøre med deg.

  • 80%

    7Da sa Herren til Moses: «Gå ned! For ditt folk, som du førte opp fra landet Egypt, har fordervet seg.»

    8De har veket raskt av fra den veien jeg bød dem. De har laget seg en støpt kalv, kastet seg ned for den og ofret til den og sagt: «Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt!»

  • 3Til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg komme til å fortære deg underveis.

  • 78%

    10Og nå: La meg være, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan gjøre ende på dem; så vil jeg gjøre deg til et stort folk.»

    11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og sterk hånd?»

    12Hvorfor skal egypterne kunne si: «I ond hensikt har han ført dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate»? Vend om fra din brennende vrede og la det onde du har tenkt mot ditt folk, fare.

  • 11HERREN sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, enda de har sett alle de tegnene jeg har gjort blant dem?»

  • 9Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så gå, Herre, i vårt midte! For dette er et stivsinnet folk. Tilgi vår skyld og vår synd, og gjør oss til din eiendom.

  • 77%

    16Men de og våre fedre handlet i overmot; de stivet nakken og hørte ikke på dine bud.

    17De ville ikke høre og husket ikke dine undergjerninger som du hadde gjort blant dem. De stivet nakken og satte seg fore å vende tilbake til slaveriet sitt i trass. Men du er en tilgivelsens Gud, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.

    18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypt», og de begikk store gudsbespottelser,

  • 76%

    13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»

    14«De vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, HERRE, er midt iblant dette folket, at du, HERRE, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.»

  • 4Da ropte Moses til Herren: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er like før de steiner meg.»

  • 16Jeg så at dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv. Dere hadde skyndt dere bort fra den veien Herren hadde befalt dere å gå.

  • 16Herren sa til Moses: Se, du skal legge deg til hvile hos fedrene dine. Dette folket vil reise seg og drive hor ved å følge de fremmede gudene i landet som de går inn i; de vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har sluttet med dem.

  • 31Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: «Å, dette folket har gjort en stor synd. De har laget seg en gud av gull.»

  • 14Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.

  • 7Herren sa: Jeg har sett nøden til mitt folk i Egypt. Jeg har hørt ropet deres på grunn av slavedriverne; jeg kjenner deres smerte.

  • 1Herren sa til Moses: Gå til farao! For jeg har gjort hjertet hans og hjertet til hans tjenere hardt, for at jeg kan gjøre disse tegnene mine midt iblant dem.

  • 6Så skal du vite: Det er ikke for din rettferds skyld at Herren din Gud gir deg dette gode landet så du kan ta det i eie, for du er et stivnakket folk.

  • 74%

    22Aron svarte: «La ikke min herres vrede brenne! Du vet selv at dette folket er bøyd mot det onde.»

    23De sa til meg: «Lag oss en gud som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt, vet vi ikke hva som har hendt ham.»

  • 9Da sa Herren til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tett sky, for at folket skal høre når jeg taler med deg og tro på deg for alltid. Og Moses fortalte Herren folkets ord.

  • 12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: «Før dette folket opp», men du har ikke gjort meg kjent hvem du vil sende med meg. Du har jo sagt: «Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.»

  • 74%

    31Moses undret seg da han så synet. Da han gikk nærmere for å se nøyere på det, lød Herrens røst til ham:

    32Jeg er din fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Moses begynte å skjelve og våget ikke å se nærmere.

  • 73%

    9Moses talte slik til israelittene, men de ville ikke høre på ham på grunn av mismot og det harde arbeidet.

    10Da talte Herren til Moses og sa:

  • 16Omskjær derfor hjertets forhud, og vær ikke lenger stivnakkede.

  • 21Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket, så de ikke bryter seg fram til Herren for å se; ellers vil mange av dem falle.

  • 34Jeg har sett, ja, sett hvordan mitt folk i Egypt blir mishandlet, og jeg har hørt deres sukk. Jeg er steget ned for å fri dem ut. Og nå, kom, jeg vil sende deg til Egypt.

  • 35Så slo Herren folket med en plage fordi de hadde laget kalven, den som Aron hadde laget.

  • 19Da han kom nær leiren og fikk se kalven og dansen, flammet Moses’ vrede opp. Han kastet tavlene fra hendene og slo dem i stykker ved foten av fjellet.

  • 1Moses svarte: «Men se, de kommer ikke til å tro meg og ikke høre på min røst. De vil si: Herren har ikke åpenbart seg for deg.»

  • 25Da Moses så at folket var blitt ustyrlig – for Aron hadde latt dem bli ustyrlige, til spott for sine motstandere –

  • 27Tenk på dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Se ikke på dette folkets stivnakkethet, på deres ondskap og synd.

  • 26HERREN talte til Moses og Aron og sa:

  • 4Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham ut av busken: Moses, Moses! Han svarte: Ja, her er jeg.

  • 20Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva enden deres blir. For de er en vrang og forvendt slekt, barn uten troskap.

  • 27For jeg kjenner ditt opprør og din stive nakke. Se, mens jeg ennå lever blant dere i dag, har dere vært gjenstridige mot Herren; hvor mye mer da etter min død!

  • 1Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg om Aron og sa til ham: «Kom, lag oss en gud som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt, vet vi ikke hva som har hendt ham.»

  • 3Moses gikk opp til Gud. Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for israelittene: