2 Mosebok 32:10

Norsk lingvistic Aug 2025

Og nå: La meg være, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan gjøre ende på dem; så vil jeg gjøre deg til et stort folk.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 9:14 : 14 La meg være, så vil jeg utrydde dem og slette ut navnet deres under himmelen. Av deg vil jeg gjøre et mektig og langt mer tallrikt folk enn det.»
  • 4 Mos 14:12 : 12 «Jeg vil slå dem med pest og drive dem bort; deg vil jeg gjøre til et større og sterkere folk enn dem.»
  • 5 Mos 9:19 : 19 For jeg var redd for den vrede og harme som Herren var blitt fylt av mot dere og ville utslette dere. Men Herren hørte meg også denne gangen.
  • 2 Mos 22:24 : 24 Låner du penger til mitt folk, til den fattige hos deg, skal du ikke opptre som en kreditor; dere skal ikke legge rente på ham.
  • 2 Mos 32:11 : 11 Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og sterk hånd?»
  • 2 Mos 32:19 : 19 Da han kom nær leiren og fikk se kalven og dansen, flammet Moses’ vrede opp. Han kastet tavlene fra hendene og slo dem i stykker ved foten av fjellet.
  • 1 Mos 18:32-33 : 32 Han sa: Herre, bli ikke harm, så jeg får tale bare denne gangen. Kanskje det finnes ti der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de ti skyld. 33 Så gikk Herren bort da han var ferdig med å tale til Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.
  • 1 Mos 32:26-28 : 26 Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk ut av ledd mens han kjempet med ham. 27 Da sa han: «Slipp meg, for morgenen gryr.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.» 28 Han spurte: «Hva heter du?» Han svarte: «Jakob.»
  • Jer 14:11 : 11 HERREN sa til meg: Be ikke for dette folkets beste.
  • Jer 15:1 : 1 Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto for mitt ansikt, ville jeg ikke ha velvilje mot dette folket. Send dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.
  • Jak 5:16 : 16 Bekjenn derfor syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. En rettferdig persons bønn har stor kraft i sin virkning.
  • 4 Mos 14:19-20 : 19 «Tilgi nå folkets skyld i din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt og til nå.» 20 Da sa HERREN: «Jeg tilgir som du har sagt.»
  • 4 Mos 16:22 : 22 Da falt de ned på sine ansikter og sa: Gud, du som er Gud for åndene i alt som lever! Skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    12Da sa Herren til meg: «Reis deg, gå straks ned herfra! For ditt folk, som du førte ut av Egypt, har fordervet seg; de har hastig veket av fra den veien jeg bød dem å gå. De har laget seg et støpt bilde.»

    13Herren sa videre til meg: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.

    14La meg være, så vil jeg utrydde dem og slette ut navnet deres under himmelen. Av deg vil jeg gjøre et mektig og langt mer tallrikt folk enn det.»

  • 79%

    11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og sterk hånd?»

    12Hvorfor skal egypterne kunne si: «I ond hensikt har han ført dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate»? Vend om fra din brennende vrede og la det onde du har tenkt mot ditt folk, fare.

    13Kom i hu Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til: «Jeg vil gjøre etterkommerne deres tallrike som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har sagt, vil jeg gi til deres etterkommere, og de skal eie det for alltid.»

  • 78%

    11HERREN sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, enda de har sett alle de tegnene jeg har gjort blant dem?»

    12«Jeg vil slå dem med pest og drive dem bort; deg vil jeg gjøre til et større og sterkere folk enn dem.»

    13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»

  • 78%

    8De har veket raskt av fra den veien jeg bød dem. De har laget seg en støpt kalv, kastet seg ned for den og ofret til den og sagt: «Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt!»

    9Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket. Se, et stivnakket folk er det.»

  • 21Skill dere ut fra denne menigheten, så gjør jeg ende på dem i et øyeblikk.

  • 10Den dagen flammet Herrens vrede opp, og han svor:

  • 15Dersom dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere kommer til å ødelegge hele dette folket.

  • 73%

    32Men nå: Vil du tilgi deres synd? Hvis ikke, så stryk meg, jeg ber deg, ut av boken du har skrevet.»

    33Herren svarte Moses: «Den som har syndet mot meg, ham vil jeg stryke ut av min bok.»

    34Og nå: Gå og før folket dit jeg har sagt deg. Se, min engel skal gå foran deg. Men når jeg gjør opp, vil jeg straffe dem for deres synd.»

  • 10Gå nå! Jeg sender deg til farao. Du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.

  • 73%

    16Herren sa til Moses: Se, du skal legge deg til hvile hos fedrene dine. Dette folket vil reise seg og drive hor ved å følge de fremmede gudene i landet som de går inn i; de vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har sluttet med dem.

    17Da skal min vrede bli tent mot dem den dagen. Jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli til et bytte; mange onder og trengsler skal ramme dem. Den dagen skal de si: Er det ikke fordi min Gud ikke er i min midte at disse ulykkene har rammet meg?

  • 5Herren sa til Moses: Si til israelittene: Dere er et stivnakket folk. Om jeg bare et øyeblikk gikk i din midte, ville jeg gjøre ende på deg. Ta nå av deg smykkene, så vil jeg se hva jeg skal gjøre med deg.

  • 15For nå kunne jeg ha rakt ut hånden og slått deg og ditt folk med pest, så ble du og ditt folk utryddet fra jorden.

  • 10Han sa: Se, jeg slutter pakt. Foran hele folket ditt vil jeg gjøre under som ikke er blitt gjort noe sted på jorden eller hos noe folk. Hele folket som du er midt iblant, skal se Herrens gjerning; det jeg gjør med deg, er fryktinngytende.

  • 72%

    21De gjorde meg nidkjær med det som ikke er Gud, provoserte meg med sine tomme avguder; jeg vil gjøre dem nidkjære ved det som ikke er folk, ved et uforstandig folk vil jeg egge dem til vrede.

    22For en ild er tent i min vrede og brenner helt ned i dødsrikets dyp; den fortærer jorden og dens grøde og setter fjellenes grunnvoller i brann.

  • 10Kom, la oss handle klokt mot dem, ellers blir de enda flere. Skulle det hende at det bryter ut krig, kan også de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.

  • 3Til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg komme til å fortære deg underveis.

  • 10Herren talte til Moses og sa:

  • 9Da ble Herren harm på dem og gikk bort.

  • 24Låner du penger til mitt folk, til den fattige hos deg, skal du ikke opptre som en kreditor; dere skal ikke legge rente på ham.

  • 15Hvis det er slik du vil gjøre mot meg, så drep meg heller straks, om jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg slipper å se min ulykkes nød.

  • 8Da skal alle disse dine tjenere komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra ut, både du og hele folket som følger deg! Etter det skal jeg dra ut. Så gikk han ut fra farao i brennende sinne.

  • 8Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de motbydelige tingene som deres øyne hang ved, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville utgyte min harme over dem og gjøre ende på min vrede mot dem midt i Egypts land.

  • 26Men Herren var vred på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.

  • 32Ta også småfeet og storfeet deres, slik dere har sagt, og dra av sted. Velsign meg også!

  • 17«Men la nå min Herres kraft vise seg stor, slik du har sagt:

  • 23Jeg sa til deg: La min sønn gå, så han kan tjene meg! Men du nektet å la ham gå. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.»

  • 13Herrens vrede brant mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som gjorde det som var ondt i Herrens øyne, tok slutt.

  • 1Herren sa til Moses: Gå, dra opp herfra, du og folket som du har ført opp fra Egypt, til landet som jeg har sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob og sagt: Til dine etterkommere vil jeg gi det.

  • 35«Jeg, HERREN, har talt: Sannelig, slik vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som er samlet mot meg. I denne ørkenen skal de gå til grunne, og der skal de dø.»

  • 1Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto for mitt ansikt, ville jeg ikke ha velvilje mot dette folket. Send dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.

  • 22Aron svarte: «La ikke min herres vrede brenne! Du vet selv at dette folket er bøyd mot det onde.»

  • 10Da talte Herren til Moses og sa:

  • 4Da ropte Moses til Herren: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er like før de steiner meg.»

  • 20Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han sa: «Siden dette folket har brutt min pakt, som jeg befalte fedrene deres, og ikke har hørt på min røst,

  • 2Jeg vil gjøre deg til et stort folk, jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse.

  • 23Han sa at han ville utrydde dem, hvis ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i gapet foran ham for å vende hans vrede bort fra å ødelegge.