2 Mosebok 17:4
Da ropte Moses til Herren: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er like før de steiner meg.»
Da ropte Moses til Herren: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er like før de steiner meg.»
Da ropte Moses til Herren: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er snart klare til å steine meg.
Da ropte Moses til Herren: Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er ikke lenge før de steiner meg.
Og Moses ropte til HERREN og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det mangler lite på at de steiner meg.
Da ropte Moses til Herren og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Snart vil de steine meg!'
Da ropte Moses til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.
Og Moses ropte til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.
Moses ropte til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? Om litt vil de steine meg.
Da ropte Moses til Herren og sa: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det går snart så langt at de steiner meg.»
Og Moses ropte til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.
Moses ropte til HERREN og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.'
Og Moses ropte til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.
Da ropte Moses til Yahweh og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er snart så de steiner meg!'
Then Moses cried out to the LORD, saying, "What should I do with these people? They are almost ready to stone me!"
Moses ropte til Herren og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er snart så de stener meg!'
Da raabte Mose til Herren og sagde: Hvad skal jeg gjøre ved dette Folk? om et Lidet, saa stene de mig.
And Moses cried unto the LORD, saying, What shall I do unto this people? they be almost ready to stone me.
Og Moses ropte til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.
And Moses cried out to the LORD, saying, What shall I do with this people? They are almost ready to stone me.
And Moses cried unto the LORD, saying, What shall I do unto this people? they be almost ready to stone me.
Moses ropte til Yahweh og sa: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.»
Og Moses ropte til Jehova og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Snart steiner de meg.'
Da ropte Moses til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nær ved å steine meg.
Da ropte Moses til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? Snart steiner de meg.
And Moses cried vnto the Lorde saynge what shal I do vnto this people? they be al most redye to stone me.
Moses cried vnto the LORDE, and sayde: What shal I do wt this people? They are allmost ready to stone me.
And Moses cried to the Lorde, saying, What shal I do to this people? for they be almost ready to stone me.
And Moyses cryed vnto the Lorde, saying: What shall I do vnto this people, they be almost redy to stone me?
And Moses cried unto the LORD, saying, What shall I do unto this people? they be almost ready to stone me.
Moses cried to Yahweh, saying, "What shall I do with these people? They are almost ready to stone me."
And Moses crieth to Jehovah, saying, `What do I to this people? yet a little, and they have stoned me.'
And Moses cried unto Jehovah, saying, What shall I do unto this people? They are almost ready to stone me.
And Moses cried unto Jehovah, saying, What shall I do unto this people? They are almost ready to stone me.
And Moses, crying out to the Lord, said, What am I to do to this people? they are almost ready to put me to death by stoning.
Moses cried to Yahweh, saying, "What shall I do with these people? They are almost ready to stone me."
Then Moses cried out to the LORD,“What will I do with this people?– a little more and they will stone me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Folket kjeklet med Moses og sa: «Gi oss vann, så vi kan drikke!» Moses sa til dem: «Hvorfor kjekler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?»
3Men der tørstet folket etter vann, og de murret mot Moses og sa: «Hvorfor førte du oss opp fra Egypt? Var det for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?»
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og sterk hånd?»
12Hvorfor skal egypterne kunne si: «I ond hensikt har han ført dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate»? Vend om fra din brennende vrede og la det onde du har tenkt mot ditt folk, fare.
24Da klaget folket mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?
5Herren sa til Moses: «Gå foran folket! Ta med deg noen av Israels eldste, og ta staven din, den du slo Nilen med, i hånden, og gå.»
6«Se, jeg skal stå foran deg der på klippen ved Horeb. Du skal slå på klippen, og vann skal strømme ut av den, så folket kan drikke.» Moses gjorde slik for øynene på Israels eldste.
7Han kalte stedet Massa og Meriba, fordi israelittene kjeklet og fordi de satte Herren på prøve da de sa: «Er Herren blant oss eller ikke?»
10Da sa hele menigheten at de skulle steine dem. Men HERRENS herlighet viste seg i møteteltet for alle israelittene.
11HERREN sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, enda de har sett alle de tegnene jeg har gjort blant dem?»
15Da talte Moses til Herren:
22Da vendte Moses tilbake til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
9Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket. Se, et stivnakket folk er det.»
3Folket gikk i rette med Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde foran Herren!
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, så vi og buskapen vår må dø her?
10Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren svært sint, og det var ille i Moses’ øyne.
11Moses sa til Herren: Hvorfor har du gjort vondt mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg?
13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»
26HERREN talte til Moses og Aron og sa:
27«Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klage som de fører mot meg.»
23Moses talte til israelittene. De førte den som hadde spottet, ut utenfor leiren og steinet ham. Israelittene gjorde som Herren hadde befalt Moses.
1Moses svarte: «Men se, de kommer ikke til å tro meg og ikke høre på min røst. De vil si: Herren har ikke åpenbart seg for deg.»
1Da satte hele menigheten i et høyt skrik, og folket gråt den natten.
2Alle israelittene knurret mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egypt eller dødd i denne ørkenen!»
13Herren talte til Moses og sa:
15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal bryte opp.»
15Hvis det er slik du vil gjøre mot meg, så drep meg heller straks, om jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg slipper å se min ulykkes nød.
2Da ropte folket til Moses, og Moses ba til Herren. Da la ilden seg.
9Moses talte slik til israelittene, men de ville ikke høre på ham på grunn av mismot og det harde arbeidet.
10Da talte Herren til Moses og sa:
11De sa til Moses: «Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»
10Så samlet Moses og Aron menigheten foran klippen. Han sa til dem: Hør nå, dere opprørere! Skal vi få vann ut av denne klippen for dere?
11Moses løftet hånden og slo to ganger på klippen med staven. Da strømmet det ut mye vann, og menigheten og buskapen drakk.
5Folket talte mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi er blitt leie av denne elendige maten.»
7Herren sa til Moses:
2Hele Israels menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen.
21Så sa Moses til Aron: «Hva har dette folket gjort med deg, siden du har ført så stor synd over dem?»
26Så gikk Moses ut fra Farao og ba til Herren.
28Vil du kanskje drepe meg, slik du i går drepte egypteren?
11Da sa Moses til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?
13Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter av melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Må du også gjøre deg til herre over oss?
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.
7Folket kom til Moses og sa: «Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han tar bort slangene fra oss.» Og Moses ba for folket.
15Moses svarte svigerfaren: «Fordi folket kommer til meg for å søke Gud.»
39Da Moses hadde sagt disse ordene til alle israelittene, sørget folket svært.
21Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket, så de ikke bryter seg fram til Herren for å se; ellers vil mange av dem falle.
14Han svarte: «Hvem har satt deg til leder og dommer over oss? Tenker du å drepe meg slik du drepte egypteren?» Da ble Moses redd og sa: «Sannelig, saken er blitt kjent.»