2 Mosebok 1:10
Kom, la oss handle klokt mot dem, ellers blir de enda flere. Skulle det hende at det bryter ut krig, kan også de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.
Kom, la oss handle klokt mot dem, ellers blir de enda flere. Skulle det hende at det bryter ut krig, kan også de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.
Kom, la oss gå listig til verks mot dem, så de ikke blir enda flere. Skulle det komme krig, kan de også slutte seg til fiendene våre, kjempe mot oss og dra opp fra landet.
Kom, la oss gå klokt fram mot dem, ellers blir de enda flere. Skulle det komme krig, vil også de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.
Kom, la oss gå klokt frem mot dem, så de ikke formerer seg. For om det bryter ut krig, kan de slå seg sammen med våre fiender og kjempe mot oss, og dra ut av landet.
Så kom, la oss finne en smart strategi for å håndtere dem, ellers vil de fortsette å vokse. Hvis det bryter ut krig, kan de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og forlate landet.»
La oss handle klokt med dem, så de ikke blir flere. For om det skjer krig, vil de kanskje slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.
Kom, la oss handle med visdom med dem; ellers kan det hende at de blir fler, og når krigen kommer, vil de slutte seg til våre fiender og kjempe mot oss, og så vil de dra ut av landet.
La oss finne en smart måte å behandle dem på så de ikke blir enda flere. Hvis det blir krig, kan de slutte seg til fiendene våre og kjempe mot oss og forlate landet.
Kom, la oss handle klokt med dem, så de ikke blir enda flere. Hvis det kommer krig, kan de slutte seg til våre fiender og kjempe mot oss, og så dra bort fra landet.
Kom, la oss være kloke og håndtere dem; for hvis de blir enda flere, kan de i tilfelle krig slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra bort fra landet.
Kom, la oss handle klokt mot dem, for de kan vokse i tall. For hvis de multipliserer seg, kan det hende at de, når en krig bryter ut, slutter seg til våre fiender og kjemper mot oss, og dermed tvinger dem ut av landet.
Kom, la oss være kloke og håndtere dem; for hvis de blir enda flere, kan de i tilfelle krig slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra bort fra landet.
La oss handle klokt med dem, for at de ikke skal bli enda flere. Ellers, om det skjer en krig, vil de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.»
Come, let us deal shrewdly with them; otherwise, they will multiply further, and in the event of war, they may join our enemies, fight against us, and leave the country."
La oss handle klokt med dem, så de ikke blir flere, hvis det skulle bli krig, kunne de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.'
Velan, vi ville være kloge imod det, at det ikke skal blive mangfoldigt; og det kunde skee, om der blev Leilighed til en Krig, kunde det ogsaa give sig til vore Fjender og føre Krig imod os, og drage op af Landet.
Come on, let us deal wisely with them; lest they multiply, and it come to pass, that, when there falleth out any war, they join also unto our enemies, and fight against us, and so get them up out of the land.
La oss derfor handle klokt med dem, så de ikke blir enda flere. For hvis det skulle bli krig, vil de kanskje slå seg sammen med våre fiender, kjempe mot oss og dra ut av landet.
Come, let us deal wisely with them; lest they multiply, and it happen, that when any war breaks out, they join also with our enemies, and fight against us, and so go up out of the land.
Come on, let us deal wisely with them; lest they multiply, and it come to pass, that, when there falleth out any war, they join also unto our enemies, and fight against us, and so get them up out of the land.
Kom, la oss handle klokt mot dem, for at de ikke skal bli flere, for dersom det blir krig, kan de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og flykte fra landet.»
Kom, la oss handle klokt mot dem, så de ikke blir enda flere. Ellers kan de når det blir krig, slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra bort fra landet.'
La oss være kloke og hindre dem i å vokse, ellers kommer de til å bli så mange at de vil hjelpe våre fiender i krig og forlate landet.
La oss være varsomme, så ikke deres antall blir enda større, og hvis det blir krig, kan de alliere seg med fiendene våre, angripe oss og forlate landet.
Come on, let vs playe wisely with them: lest they multiplie, and then (yf there chaunce any warre) they ioyne them selues vnto oure enimies and fyghte ageynst vs, and so gete them out of the lande.
Vp, let vs deale wysely with them, yt there be not so many of them. For yf there shulde ryse vp eny warre agaynst vs, they might ioyne them selues also vnto oure enemies, and ouercome vs, & so get them out of the lande.
Come, let vs worke wisely with them, least they multiplie, and it come to passe, that if there be warre, they ioyne them selues also vnto our enemies, and fight against vs, and get them out of the land.
Come on, let vs deale wyttyly with the, lest they multiplie, & lest it come to passe, that if there be any warre, they ioyne them selues vnto our enemies, & fight agaynst vs, & so get them vp out of ye land.
Come on, let us deal wisely with them; lest they multiply, and it come to pass, that, when there falleth out any war, they join also unto our enemies, and fight against us, and [so] get them up out of the land.
Come, let us deal wisely with them, lest they multiply, and it happen that when any war breaks out, they also join themselves to our enemies, and fight against us, and escape out of the land."
give help! let us act wisely concerning it, lest it multiply, and it hath come to pass, when war happeneth, that it hath been joined, even it, unto those hating us, and hath fought against us, and hath gone out up of the land.'
come, let us deal wisely with them, lest they multiply, and it come to pass, that, when there falleth out any war, they also join themselves unto our enemies, and fight against us, and get them up out of the land.
come, let us deal wisely with them, lest they multiply, and it come to pass, that, when there falleth out any war, they also join themselves unto our enemies, and fight against us, and get them up out of the land.
Let us take care for fear that their numbers may become even greater, and if there is a war, they may be joined with those who are against us, and make an attack on us, and go up out of the land.
Come, let us deal wisely with them, lest they multiply, and it happen that when any war breaks out, they also join themselves to our enemies, and fight against us, and escape out of the land."
Come, let’s deal wisely with them. Otherwise they will continue to multiply, and if a war breaks out, they will ally themselves with our enemies and fight against us and leave the country.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Men israelittene var fruktbare; de myldret og ble mange og ble svært sterke, og landet ble fylt av dem.
8Da stod det fram en ny konge over Egypt, en som ikke kjente Josef.
9Han sa til folket sitt: Se, israelittene er blitt et folk som er mer tallrikt og sterkere enn oss.
11De satte slavefogder over dem for å plage dem med tvangsarbeid. De bygde forrådsbyene Pitom og Ramses for farao.
12Men jo mer de plaget dem, desto mer økte de og bredte seg; og egypterne fikk avsky for israelittene.
19Han handlet svikefullt mot vårt folk og mishandlet våre fedre, så de måtte sette ut barna sine for at de ikke skulle bli i live.
5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da forandret Farao og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort? Vi lot Israel fare, så de ikke lenger tjener oss!»
11Se, folket som kom ut fra Egypt, har dekket landets overflate. Kom nå og forbann det for meg; kanskje kan jeg kjempe mot dem og drive dem ut.
10Gå nå! Jeg sender deg til farao. Du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.
6Gud talte slik: Hans etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal gjøre dem til slaver og mishandle dem i fire hundre år.
12Hvorfor skal egypterne kunne si: «I ond hensikt har han ført dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate»? Vend om fra din brennende vrede og la det onde du har tenkt mot ditt folk, fare.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
20Gud handlet vel mot jordmødrene. Folket vokste og ble svært sterkt.
22«Bare på dette vil mennene gå med på å bo hos oss og bli ett folk: at hver mann hos oss blir omskåret, slik som de er omskåret.»
23«Da blir jo buskapen deres, eiendelene deres og alt feet deres vår. La oss bare samtykke til dem, så vil de bo hos oss.»
21De sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss motbydelige i Faraos og hans tjeneres øyne og lagt et sverd i hånden på dem til å drepe oss.
3Da vil Farao si om israelittene: «De har gått seg vill i landet, ørkenen har sperret dem inne.»
10Og nå: La meg være, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan gjøre ende på dem; så vil jeg gjøre deg til et stort folk.»
20Dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, så det ikke kommer vrede over oss for eden vi har sverget dem.
3De sa: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers kan han komme over oss med pest eller sverd.
4Egypts konge sa til dem: Hvorfor, Moses og Aron, forstyrrer dere folket i arbeidet? Gå til pliktarbeidet deres!
24Han gjorde sitt folk svært fruktbart og gjorde dem sterkere enn deres motstandere.
14La meg være, så vil jeg utrydde dem og slette ut navnet deres under himmelen. Av deg vil jeg gjøre et mektig og langt mer tallrikt folk enn det.»
10Han sa til dem: Herren være med dere – ja, så sant som jeg lar dere og barna deres gå! Se, dere har onde planer.
12Og hver av bygningsmennene hadde sverdet bundet om livet mens de bygde. Han som blåste i hornet, sto ved siden av meg.
28Ellers vil de som bor i landet som du førte oss ut fra, si: «Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.»
17Da Farao lot folket dra, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisterlandet, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre seg når de ser krig og vende tilbake til Egypt.
6Egypterne mishandlet oss og undertrykte oss og la hardt arbeid på oss.
12Vokt deg så du ikke slutter pakt med dem som bor i landet som du kommer til, ellers blir det en snare for deg.
4Mot ditt folk legger de listige planer, de rådslår mot dem du verner.
33Egypterne presset på folket for å få dem raskt ut av landet, for de sa: Vi dør alle.
7Da sa faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være oss til snare? La mennene gå og tjene Herren, deres Gud! Forstår du ennå ikke at Egypt går til grunne?
12«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
10Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
3Hvorfor fører HERREN oss inn i dette landet for at vi skal falle for sverdet? Konene og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?